Studenter i sykepleie er blitt markant mindre tilfredse

(Resultatene fra Studiebarometeret 2021 blir presentert av Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – klokken 08.00 tirsdag 8. februar. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og studentleder Tuva Todnem Lund er blant dem som deltar. Følg sendingen nederst i saken.)

Det er 2. års studentene både på bachelor og master som svarer i Studiebarometeret. Det betyr at studentene som har svart på årets barometer begynte på sin nåværende utdanning høsten 2020, og har da bare opplevd pandemiundervisning.

Studentene blir blant annet spurt om å svare på en skala fra 1–5 på følgende påstand: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på».

også om det nye studiebarometeret

Slik vurderer pandemi­studentene egen utdanning og læring

Tallene viser at alle studentene som har svart, i snitt både i 2020 og i 2021 er litt mindre fornøyd enn man har vært tidligere. Snittskåren i 2020 og 2021 var 4,0, de foregående sju årene har snittet ligget på 4,1.

Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som gjennomfører den årlige undersøkelsen på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.

Sykepleie- og lærerstudenter minst fornøyd

Nokuts tall for de enkelte utdanningsområdene viser at det er studentene på utdanningene for sykepleiere og grunnskolelærere som er aller minst fornøyd i 2021. Deres snittskår er 3,6.

Lektorstudenter, ingeniørstudenter og studenter innen hotell- og reiselivsfag skårer også lavt. Lektorstudentene med snittskår på 3,7 og de to andre med 3,8.

Tallene for sykepleiestudentene viser også en nedgang fra 2019 til 2020, og deretter til årets resultater. Sykepleiestudentene har altså blitt mer misfornøyde gjennom koronapandemien.

Nedgangen i tilfredshet fra 2019 til 2021 er på 0,4, poeng. I 2019 lå sykepleiestudentene på snittet, nå er de minst fornøyd.

På toppen av lista over hvilke utdanninger som har de mest fornøyde studentene finner vi arkeologi øverst med skår 4,4. Religionsområdet tar en andreplass her sammen med matematikk og fysikk med skår på 4,3.

Deretter følger følgende fagområder alle med skår: Fysikk, medisin, sivilingeniør, biologi, odontologi og juridiske fag.

— Stor variasjon landet rundt

Kristin Vinje er administrerende direktør i Nokut.

— De store profesjonsfagene sliter mer enn andre utdanningsområder under pandemien, har dere noen forklaring på dette?

— Når det gjelder lærerutdanningen er ikke det så overraskende for oss, da det er første gang i år de i femte år svarer. Vi har sett tidligere at i lange utdanninger er studentene generelt litt mindre fornøyd i femte år framfor andre år, sier Vinje, men legger til:

— Når det gjelder sykepleieutdanningene har vi ingen åpenbar forklaring.

Hun legger til at det blir svært viktig at det blir forsket på det som har skjedd på godt og vondt under pandemien.

— Det er jo ikke så lenge siden resultatet fra den nasjonale deleksamen for sykepleierne kom. Selv om det var litt mer stryk var det jo svært mange som gjorde det bra, og det er positivt sier Vinje.

Samtidig trekker hun fram at situasjonen jo har svingt mellom åpninger og nedstenginger, og at det jo også har variert landet rundt hvor åpne og stengte universiteter og høgskoler har vært.

— Her er det mange ulike faktorer vi må ta høyde for når vi skal vurdere resultater og konsekvenser, sier Vinje.

Krevende forhold

Randi Skår er leder for UHR Helse og sosial (Universitets- og høgskolerådet). Hun trekker fram at sykepleierutdanningene har vært gjennom noen svært krevende pandemiår. Skår er også helsedekan ved Høgskulen på Vestlandet.

— Det har vært veldig krevende å få på plass praksis for studentene, og det kan jo hende at alt arbeidet med dette har gått litt på bekostning av den teoretiske undervisningen, sier Skår.

I sykepleieutdanningen skal studentene være i praksis i halvparten av studietiden.

Hun trekker fram at studentene som nå er i tredje semester startet utdanningen samtidig med at nye nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanningen trådde i kraft høsten 2020. Alle sykepleierstudentene i landet har medisinsk og kirurgisk sykepleie på timeplanen i tredje og fjerde semester.

— Disse fagområdene oppleves av studentene som en viktig del av sykepleien, og mange har store forventninger til det de skal lære, sier Skår.

sykepleierutdanningene

Flere årsaker til at studieplasser står tomme

Samtidig trekker hun fram at dette også er fagområder der det kan være krevende å gi god digital undervisning.

— Her trengs det for eksempel også øvelse av ferdigheter og simuleringslæring, noe som tidvis har vært vanskelig å få til på en god måte på campus under pandemien, legger hun til.

Skår legger også til at helse- og sosialfagutdanninger generelt og kanskje sykepleie spesielt tiltrekker seg studenter som ønsker å lære i samarbeid med andre og i møte mellom mennesker.

— De studentene som svarer nå i høst har jo aldri opplevd en normal situasjon i undervisningen sin. Det er vanskelig å lære å bli en god sykepleier utelukkende gjennom digitale læringsformer. Studentene har ofte store forventninger til studiene og er ambisiøse på egne vegne. Resultatene viser at våre studenter har vært gjennom krevende undervisningsforhold under pandemien, sier Skår.

Første gangen studenter i femteår svarer

For lærerstudentene trekker Nokut fram at blant grunnskolelærerne har nedgangen i tilfredshet utelukkende skjedd fra 2020 til 2021.

De trekker så fram at hele nedgangen kan forklares ved at høsten 2021 var første gang studenter på femte studieår på den nye grunnskolelærerutdanningen svarte på undersøkelsen.

— Dersom vi ser på forskjellen mellom femte- og andreårsstudenter på grunnskolelærerutdanningene, så er snittet 3,3 blant de på femte studieår og 3,8 blant de på andre studieår, skriver Nokut i sin hovedrapport.

Verdien for studentene på andre år er den samme i 2019 og 2020, så det er lav tilfredshet i femte året som gir utslag.

Les også debattinnlegg

Vi vil ha full revolusjon: Studiebarometeret 2.0!

Nokut mener at forskjellen i tilfredshet blant andre- og femteårsstudenter ikke er overraskende. De peker på at de tidligere har observert disse forskjellene på de utdanningene som introduserte femårig utdanning før det ble en nasjonal ordning.

De peker også på at årets femteårsstudentene som har svart er det første kullet som følger den nye rammeplanen for femåring grunnskolelærerutdanning.

— Dermed kan det også hende at de møter uforutsette utfordringer som institusjonene kan rette opp for de neste kullene, skriver Nokut.

Jobber mer og mer ved siden av

Årets resultater fra Studiebarometeret viser at på nasjonalt nivå har tiden studentene oppgir å bruke på betalt arbeid har økt fra 7,9 i 2020 til 8,8 timer i uka i 2021.

Økningen på nesten en time i uka er en økning på over 11 prosent. Det er også en klar økning når man sammenlikner med årene før 2020.

— Noe av denne økningen kan sannsynligvis tilskrives pandemien. Sammenliknet med 2019 har økningen vært spesielt stor i profesjonsstudier innenfor helsefag. I tillegg ser vi en klar økning blant barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene, beskriver Nokut i sin hovedrapport.

De trekker på den andre siden fram at innenfor noen utdanningstyper finner de en nedgang i tid brukt på betalt arbeid.

Nedgangen har vært spesielt stor blant studenter innenfor hotell- og reiselivsfag.

Nokut presiserer også at når det gjelder økningen i tid brukt på betalt arbeid, er det verdt å merke seg at undersøkelsesperioden var fra 21. oktober til 21. november 2021, en periode hvor samfunnet i stor grad var åpent og det var få tiltak mot koronapandemien.