Gjør det bedre i matematikk enn forventet

De første resultater av nasjonale deleksamener i matematikk for lærerstudenter foreligger. De viser at studentene gjør det bra og at det i hovedsak er samsvar landet rundt på bedømmelse og kvalitet.

Både NOKUT-direktør Terje Mørland, som har hatt ansvaret for gjennomføringen, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er godt fornøyd med resultater og erfaringer så langt.

— Et grep som å bruke nasjonale deleksamener for å måle kvalitet skal brukes med omhu, og det passer ikke for alle fag, understreker Isaksen overfor Khrono, og han legger til:

— Men slik vi ser her for lærerstudentene i matematikk, synes jeg resultater og erfaringer så langt viser at dette kan være nyttig.

Samsvar med andre eksamener

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjennomførte 1. desember 2015 nasjonal deleksamen i matematikk for den første av to puljer studenter i grunnskolelærerutdanningene rettet mot trinn 1-7 og 5-10.

I rapporten fra første deleksamen trekker NOKUT fram at resultatene viser at det er klart samsvar mellom måten det settes karakterer ved nasjonal deleksamen, og ved ordinær eksamen lokalt.

Isaksen og Mørland er veldig fornøyd med at oppslutningen har vært god, mens Mørland konstaterer at resultatene er litt bedre for deleksamenen enn ved ordinær eksamen, og det er noe nivåforskjell institusjonene i mellom.

Se også: Her er hele rapporten om deleksamen

Ingen er for snille

— Så langt er erfaringene slik at deleksamen har kommet for å bli?

— Det har jo vært noe skepsis rundt dette innledningsvis, men vi noterer oss at både vi og institusjonene ser at det er endel ting vi kan lære av denne type eksamener og at erfaringene som nevnt brukt med omhu og i noen fag, kan være svært nyttige, sier Isaksen.

Kunnskapsministeren trekker fram at det eksempelvis har versert påstander om at noen institusjoner er for snille i sin karaktersetting, men han mener denne deleksamen viser at i hvert fall i matematikk for lærerstudenter holder ikke dette stikk.

— Det er også gledelig at lærerstudentene gjør det såpass bra, og det betyr at vi har et godt grunnlag for å bygge enda høyere kompetanse i realfag blant våre lærere, legger Isaksen til.

God grunn til tillit

Isaksen legger også til at resultatene så langt, viser at det er all mulig grunn til å ha tillit til måten landets lærerutdannere arbeider med vurdering av sine studenter.

NOKUT-leder Terje Mørland (bildet over) legger til om metoden i undersøkelsen:

— I lys av debatten rundt lærerutdanningen og påstanden om studenter med dårlige kunnskaper innen realfag, trodde kanskje flere at resultatene skulle se annerledes ut. Den nasjonale sensuren viser imidlertid at lærerstudentene i snitt gjør det bra på matematikkeksamen. Samtidig er det viktig å understreke at enkelte institusjoner kommer dårligere ut, sier Mørland.

I sluttrapporten understreker departementet at det viktigste formål med prosjektet har vært å gi fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner, noe som igjen skal gi miljøene grunnlag for utvikling. De legger til at informasjon om studentenes kunnskapsnivå og økt tillit til utdanningene i samfunnet, er også sentrale mål.

Høgskoler gjør det best

I sluttrapporten for deleksamen blir det også trukket fram resultater for enkeltinstitusjonene. Disse resultatene har en svakhet og det er at ikke alle trinn og studenter har gjennomført denne eksamen ennå.

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som gjør det best, er det bare det som heter trinn 5-10 med matematikk som er testet.

(Foto: Miriam Butt)

Dekan for lærerutdanningen på HiOA, Knut Patrick Hanevik (bildet over), forklarer:

— De av våre studenter som har vært gjennom eksamen og som går på 5-10 utdanningen, har valgt matematikk som fag, mens alle studenter på 1-7 utdanningen må ta matematikk. De kan ikke velge det bort slik det er mulig på 5-10, ved eksempelvis å velge norsk eller engelsk. Dette gir høyst sannsynlig systematiske forskjeller i inntakskvalitet knyttet til matematikkfaget for de studentene som har vært gjennom eksamen. 

Hanevik selv trekker fram at for Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) er situasjonen motsatt. Så langt er det bare de som har valgt trinn 1-7 som er testet der.

— Hele bildet får vi først etter deleksamen 2 som avholdes senere i vår, understreker Hanevik.

— Bra nivå i matematikk

Etter at Hanevik har nyansert enkeltresultatene og tolking av disse legger han til:

— Jeg er glad for at resultatene på nasjonal deleksamen viser at lærerstudenter på grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 synes å ha et bra nivå i matematikk og at den nasjonale prøven viser at institusjonene tar oppgaven med å holde høy kvalitet på alvor.

Hanevik sier at man på HiOA mener at det vesentligste resultatene er at analysen og resultatene viser at lærerutdanningene tar undervisning i matematikk på alvor, at studentene har et tilfredsstillende nivå og at institusjonene ikke firer på kvalitetskravene for å få studentene gjennom.

70 prosent C eller bedre

I rapporten beskriver NOKUT at 69,7 prosent av studentene i undersøkelsen fikk karakteren C eller bedre, og 10,4 prosent strøk. Det er noen forskjeller på institusjonsnivå. Dersom man beregner gjennomsnitt uten å ta med kandidater som strøk, ligger de fleste institusjonene med et gjennomsnitt på C eller bedre, heter det i rapporten.

Hvis man sammenlikner resultatene fra nasjonal deleksamen med resultater for de samme kandidatene ved ordinær matematikkeksamen samme semester, er resultatene fra de ordinære eksamenene noe svakere enn fra den nasjonale deleksamen.

NOKUT skriver derfor at ut fra dette er det ikke grunn til å tro at de enkelte institusjoner gir enklere eksamen eller er snillere med sensur, og på den måten krever mindre av studentene enn hva som er forventet ut fra en nasjonal standard.