Mange stryker i anatomifaget på sykepleie

Torsdag 17. mars presenterte NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) resultatene fra den første piloten av en deleksamen for studenter i sykepleie. Faget som er testet er «anatomi, fysiologi og biokjemi».

Dette faget er ett av fagene, i tillegg til legemiddelregning, der det fra før av er kjent at strykprosenten er svært høy blant studenter i sykepleie.

Den nasjonale deleksamen bekrefter at studentene har store problemer med å svare for seg på faget.

Topptung gjennomgang

Det var kommunikasjonsdirektør i NOKUT, Gard Sandaker-Nielsen, som leder dagens panelsamtale og gjennomgang av resultatene fra denne deleksamen, mens Stephan Hamberg, seniorrådgiver i NOKUT presenterte selve rapporten og resultatene.

(Unni Hembre, instituttleder på HiOA, på dagens presentasjon, sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Gard Sandaker-Nielsen fra NOKUT og lederen for sykepleieforbundets studentorganisasjon, Mia Andresen.)

Både direktør i NOKUT, Terje Mørland og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok med innlegg og i en påfølgende panelsamtale, sammen med Unni Hembre, Instituttleder for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Mia Andresen, leder i NSF Student og Eli Gunhild By, leder i Sykepleierforbundet.

Deres innlegg og panelsamtalen kan du se øverst i denne saken.

Se også: Her er rapporten om deleksamen i sykepleie fra NOKUT

NOKUT-direktør: Grunn til bekymring

— Resultatene fra nasjonal deleksamen ligger generelt nær resultatene fra tidligere lokale eksamener. Det er en indikasjon på at institusjonene har en rettferdig sensurpraksis, og at de stiller høye krav til studentene sine ved ordinær lokal eksamen, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Han mener samtidig at resultatene gir grunn til bekymring: 

— Når 43 prosent av studentene får karakteren E eller F, og hele 29 prosent stryker, indikerer det at mange studenter har et svakt kunnskapsnivå i anatomi, fysiologi og biokjemi og sliter med dette faget. Det er ikke et nytt problem, men noe som institusjonene må ta på største alvor.

12 av 28 deltok

NOKUT stilte mange krav for at institusjonene kunne delta, og de skriver at de er overrasket over at så mange likevel valgte å delta i piloten.

Da kun 12 av 28 institusjoner har deltatt har resultatene noen begrensninger sett med nasjonale øyne, men likevel skriver NOKUT:

— Vi kan likevel si at resultatene fra den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi indikerer at kunnskapsnivået i emnet er relativt lavt.

Halvparten har E i snitt

Kun to institusjoner har et gjennomsnitt på C, og hele seks av 12 institusjoner ligger på E eller i nærheten av E i gjennomsnitt.

Fem av institusjonene har en strykprosent på over 35, og med unntak av to institusjoner har alle en strykprosent på over 20. 

Av de oppmeldte kandidatene var det 91 prosent som gjennomførte.

Resultatene fra piloten er allerede så gode at departementet etter det Khrono erfarer kommer til å gå for at dette faget «anatomi, fysiologi og biokjemi» blir et nasjonalt fag med enhetlige nasjonale eksamener. 

Eksamensdato i 2016 blir 16. desember.

Bare 3,4 prosent fikk A

Det var 1761 studenter som gjennomførte eksamen. Gjennomsnittskarakteren på den nasjonale deleksamenen var 1,9 (D), og kun 41,6 prosent av studentene fikk karakteren C eller bedre.

Kun 3,4 prosent fikk karakteren A, mens hele 43 prosent fikk E (14 prosent) eller F (29 prosent).

Sammenlignet med tidligere karakter

NOKUT har også sett på hva studenter har oppnådd på samme eksamen på de samme isntitusjonene året før den første nasjonale deleksamen.

For fire høgskoler, Telemark, Ålesund, Gjøvik og Harstad er det veldig små forskjeller i gjennomsnittskarakterene.

For høgskolene Bergen, Haraldsplass, Nord-Trøndelag og Stord/Haugesund er resultatene på den nasjonale deleksamenen ca. en halv karakter bedre i 2015 enn i tidligere år.

40 prosent på Høgskolen i Oslo og Akershus strøk

For Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), studiested Kjeller, er resultatene fra deleksamen mye dårligere enn de eksamensresultatene studentene har oppnådd i  tidligere år. 

Den største forskjellen ser man på andelen stryk. Ved HiOA strøk nesten 40 prosent av studentene mot 29 prosent på nasjonalt nivå. 

På den vanlige eksamen i tidligere år har snittkarakteren for studentene vært 2,9 (C). Snittkarakteren på denne nasjonale deleksamen er bare 1,6, og utdanningen presterer blant de dårligste.

Færre A og B også

NOKUT skriver i tillegg i sin rapport at sammenligner vi karakterfordelingen på den nasjonale deleksamen ved HiOA med den nasjonale fordelingen, ser man at det er relativt store forskjeller på en del av karakterene. Andelen B var nesten seks prosentpoeng lavere ved HiOA, og andelen C var nesten fem prosentpoeng lavere

Sammen med den store forskjellen på stryk konkluderer NOKUT med at dette er meget store forskjeller.

HiOA har kommet til ordet i rapporten og forklarer følgende overfor NOKUT:

På HiOA mener man det er en naturlig forklaring på dette. Studenter som skal opp til ordinær eksamen i faget, må nemlig bestå en flervalgseksamen før de kan ta den ordinære eksamenen. Dette var ikke tilfelle før den nasjonale deleksamenen.

Det betyr sannsynligvis at de svakeste studentene i 2013 og 2014 ikke deltok på de ordinære eksamenene i de årene, samtidig som at flere av disse studentene tok den nasjonale deleksamenen.

Dette kan selvfølgelig forklare den store økningen i andelen stryk, men NOKUT skriver at man ikke er sikre på at dette kan forklare de store forskjellene i andelen A og B.

91 deltok i klagerunde

Da denne eksamen også var tellende for studentene, var det normal klageadgang på karakterene som ble gitt.

Klagesensuren indikerer også at sensurreliabiliteten er god. Totalt var det 91 studenter som klagde på eksamensresultatet.

Av disse hadde 81 studenter opprinnelig fått F på eksamen. De resterende 10 studentene hadde fått E, D og B. Av 91 klager fikk kun 10 studenter endret karakter: 

• Åtte studenter gikk fra F til E,
• én student gikk fra E til D,
• én student gikk fra D til C og
• to studenter gikk fra E og F.

Det var ingen studenter som gikk opp eller ned mer enn én karakter. 

Mange forbehold

Sykepleieutdannerne selv er opptatt av at det er mange feilkilder med tallene.

Man trekker fram at resultatene som presenterer ikke skiller på de skolene som har med studenter som tidligere har strøket, at man heller ikke skiller på heltid og deltid.