Debatt ● fløgstad, helganger, Ims , ohldieck
Tvetydig om grunnforskning fra USN
I anledning Universitetet i Sørst-Norges reviderte strategi for 2022–2026 har flere ansatte uttrykt sin bekymring for grunnforskningens kår ved institusjonen. Vi deler denne bekymringen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Gjennom en lite transparent prosess der forskere ikke ble systematisk inkludert før strategiutkastet forelå, er status nå at styret har besluttet å utsette vedtaket av ny strategiplan til nok en revidert utgave foreligger.
I strategiutkastet fagmiljøene opprinnelig fikk sendt på høring, kunne vi bl.a. lese at forskningen ved USN fra nå av skulle være «behovsidentifisert» og at USN skulle være et «arbeidslivsuniversitet», noe som skapte sterke reaksjoner i flere fagmiljøer ved institusjonen.
I styremøtet i desember framstod det som om ledelsen tok kritikken fra høringsinnspillene på alvor – da hadde utkastet allerede blitt noe revidert – og under selve styremøtet var det tilsynelatende konsensus om å fjerne visse formuleringer (vi avventer fortsatt siste versjon av strategidokumentet). Dette skjedde etter høringsinnspill fra fagmiljøene ved USN og påtrykk fra ansattrepresentanter og andre styremedlemmer.
Vi ble hørt, og grunnforskning skulle anerkjennes ved Universitetet i Sørøst-Norge! Dessverre ble gleden kortvarig.
Innleggsforfatterne
Vi kjente en forsiktig optimisme. Vi ble hørt, og grunnforskning skulle anerkjennes ved Universitetet i Sørøst-Norge! Dessverre ble gleden kortvarig. Kommunikasjonen fra ledelsen ved USN har i etterkant vært så tvetydig at det er grunn til å stille spørsmålet på nytt:
Skal grunnforskning anerkjennes på linje med anvendt forskning i USNs nye strategi?
«USN skal også ha noe grunnforskning […]. Vår hovedprofil innen forskning skal være mot det anvendte, noe som også er naturlig gitt profilen på store deler av utdanningsvirksomheten vår.», skrev rektoratet, med Petter Aasen i spissen, i en kommentar i Khrono. Denne modereringen harmonerer dårlig med innspillene på styremøtet i desember, som det tydeligvis var bred oppslutning om.
I en sak i Khrono 12. januar etterlyser de nye universitetene en mer nyansert diskusjon om grunnforskning versus anvendt forskning. Det vil si, ikke USN. Viserektor for forskning, Heidi Ormstad, ønsket ikke å la seg intervjue (det gjør derimot forskningsledelsen ved andre «nye» universiteter), til tross for at denne debatten begynte som et engasjement fra en forsker ved hennes egen institusjon.
Hun nøyer seg med en skriftlig uttalelse hvor hun refererer ordrett til den nå utgående strategien, hvor vi kan lese følgende:
«Der de tradisjonelle universitetene fokuserer på grunnforskning og disiplinbaserte utdanninger, skal USN som samfunnsengasjert og arbeidslivsintegrert universitet, fokusere på tverrfaglig, praksisnær, profesjonsorientert og anvendt forskning og utdanning.»
Videre utdyper hun:
«Vi er nylig bedt av vårt styre om å spisse denne profilen, og dette arbeidet har vært utført med en bred involvering i vår organisasjon. Spissingen vil ikke endre noe på hovedprofilen vår som beskrevet i 2017, vedrørende type forskning vi skal fokusere på. Både i løpet av den første strategiperioden og i den kommende, er det en selvfølge at det også skal være rom for å drive grunnforskning ved USN.»
Det er ikke lett å tolke disse uttalelsene. Det skal være «rom for» å drive grunnforskning, men grunnforskningen skal man like fullt overlate til de «tradisjonelle» universitetene?
USNs hovedprofil skal spisses, men forskningsfokus skal ikke endres. Er det da underforstått at grunnforskning fortsatt skal overlates til andre? Hvor er dette selvsagte «rommet» for grunnforskning?
Formuleringene fra USNs ledelse framstår spesielt uklare i lys av strategiene ved andre nye universiteter som USN ellers liker å sammenligne seg med. UiS drifter tre helhetlige og langsiktige forskningsstrategiske program hvorav det ene, «Program for fremragende forskning», inkluderer tiltak som skal fremme og utvikle fremragende forskningsmiljøer, ifølge prorektor der. UiA på sin side sier at institusjonen skal drive med fremragende forskning, som er «kritisk, nyskapende, samfunnsrelevant og av høy kvalitet».
Så enkelt kan det sies. I stedet har ledelsen ved USN viklet seg inn i diskusjoner og tvetydigheter som skaper usikkerhet blant ansatte, undervurderer egne fagmiljøer, gir et uakademisk inntrykk utad, og som ikke minst bygger på en falsk dikotomi mellom anvendt forskning og grunnforskning, noe som også er blitt påpekt i de siste Khrono-innleggene om denne saken.
USN har både profesjons- og disiplinutdanninger. Hva angår førstnevnte, som er sentrale for USN, er det viktig å påpeke at dersom vi ønsker å drive en kvalitetsorientert og forskningsbasert utvikling av profesjonsutdanninger, må vi anerkjenne grunnforskningens relevans for det profesjonsfaglige feltet.
Grunnforskningens plass i profesjonsutdanninger bør være selvskreven, like selvskreven som plassen anvendt forskning har fått. Dette dreier seg ikke om et enten–eller, det dreier seg om et både–og.
Vi registrerer at det er prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger, Merete Vadla Madland, som i Khrono kommer USN til unnsetning ved å påpeke følgende: «Mitt inntrykk er at Universitetet i Sørøst-Norge bryr seg om begge deler.»
La oss presisere: De ansatte ved USN bryr seg om både grunnforskning og anvendt forskning.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Ny læringsteknologi kan bidra til økt læringsutbytte
Hvor er oljepengene når vi trenger dem?
Student ble utestengt i ett år for fusk. Nå har hun tapt to rettssaker
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa
Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjonsutdanningene
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Takk og farvel, masteroppgaven
I Kjerkol-sakens kjølvann
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?