Tror samfunns­krav påvirker tall om anvendt forskning

I et notat fra Forskningsrådet pekes det på at universiteter og høgskoler tar en stadig større del av forskningsmidlene i Norge. Konklusjonen er at den anvendte forskningen får mindre plass. Samtidig viser Forskningsrådets indikatorrapport at ressursbruken på anvendt forskning i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) er økende, mens andelen grunnforskning er på vikende front.

Forskningsleder Espen Solberg i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), peker på at de rapporterte tallene for anvendt forskning ikke har et entydig innhold.

— Det er ikke korrekt å konkludere med at det blir mer grunnforskning fordi ressursbruken på universiteter og høgskoler øker. UH-sektoren rapporterer stadig mer anvendt forskning samtidig som sektoren ekspanderer. Spørsmålet er likevel hvor mye vekt vi skal legge på disse tallene, sier Solberg.

I et debattinnlegg etter at Forskningsrådets tall ble kjent, skrev rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka at tall og konklusjoner gav et misvisende bilde av forsknings-og utviklingsvirksomheten i sektoren.

Også rektor Margareth Hagen og viserektor for forskning Benedicte Carlsen ved Universitetet i Bergen har skrevet debattinnlegg i Khrono om at Forskningsrådets tall og konklusjoner bygger på feil grunnlag.

les også

Grunnleggende forskning er ikke vinneren

Anvendt og anvendt

Det var Nifu som tidligere utarbeidet denne statistikken. Dette arbeidet er nå flyttet til Statistisk sentralbyrå. Espen Solberg er ikke nødvendigvis sikker på at den økte ressursbruken på anvendt forskning ved universiteter og høgskoler faktisk innebærer at det blir mer anvendt forskning av den typen som forskningsinstituttene tradisjonelt har utført.

— For det første er det klart at de to kategoriene grunnforskning og anvendt forskning flyter over i hverandre. Slik sett er ikke forskjellen en fruktbar diskusjon. Videre kan forskere i UH-sektoren legge andre oppfatninger av anvendt forskning til grunn enn forskere i instituttsektoren, sier Solberg.

Endrer syn på egen forskning

Han mener den stadig økte oppmerksomheten rundt samfunnsnytte og forskning som grunnlag for løsning av samfunnsutfordringer, påvirker hva institusjoner og forskere rapporterer av type forskningsaktiviteter.

— Når samfunnet er så tydelige på at forskningen må kunne brukes er det naturlig at forskerne og deres ledere har et mer anvendt blikk på egen forskning, sier Solberg.

Forskningslederen mener utviklingen i vel så stor grad kan handle om endringer av oppfatning rundt hva slags forskning som drives, som at aktiviteten faktisk vris til mer anvendte typer forskning.

— Et godt eksempel kan for eksempel være Moser-senteret. De driver åpenbart grunnleggende forskning med mål om å utvikle ny kunnskap om menneskehjernen. Men det er også hevet over tvil at forskningen og finansieringen av den er knyttet til konkrete anvendelser, som for eksempel å løse Alzheimer-gåten, sier Espen Solberg.

les også

Forskningsrådets tall viser at anvendt forskning taper

Ikke instituttforskning

Espen Solberg mener at statistikken for grunnleggende og anvendt forskning er lite egnet for å drøfte rollene til forskningsinstituttene versus universitet og høgskoler.

— Selv om statistikken viser at det utføres langt mer anvendt forskning i universitets- og høgskolesektoren enn tidligere, er det også viktig å forstå at mye av denne forskningen kan være anvendt på andre måter, ikke minst mot høyere utdanning. Instituttsektorens anvendelse er mer rettet mot direkte problemløsning for brukere og oppdragsgivere,, sier Espen Solberg.

Delte erfaringer

Han tror ikke det er noen god idé å la universiteter og høgskoler i Norge overta instituttsektorens funksjon, eller innlemme institutter under universiteter.

Det er viktig å forstå instituttsektorens funksjon både overfor næringslivet og offentlig sektor, mener Solberg. Han trekker fram at Danmark har delte erfaringer med å legge sine sektorforskningsinstitutter under universitetene, og han viser til Sverige der de over lengre tid forsøkt å bygge opp instituttsektoren fordi oppfatningen har vært at gapet mellom UH-sektoren og næringslivet har vært for stort.

— Men næringslivets samarbeid med forskningsinstituttene går heller ikke riktig vei i Norge?

— Her tror jeg finansieringsmønstrene er noe av forklaringen. Når jeg snakker med ledere i UH-sektoren og instituttsektoren har de betydelig samarbeid med næringslivet. Men tallene viser at inntektene fra næringslivet er marginal og synkende i UH-sektoren og på vei nedover også for instituttene. Det kan vekke bekymring, sier Solberg.

Han tror at en del av samarbeidet har flyttet seg fra direkte oppdrag til prosjektsamarbeid i Forskningsrådet og EU. Dermed rapporteres ikke disse midlene som kjøp fra næringslivet verken hos universitetene og høgskolene eller hos forskningsinstituttene.

les også

UH-sektoren har vokst seks ganger mer enn instituttene

Ikke overta instituttrolle

Espen Solberg peker på at det i forskningsinstituttene er utviklet en annen kultur enn hos universiteter og høgskoler, der forskningsinstituttenes aktivitet siktes inn mer direkte mot samfunnets brukerbehov og interesser.

— Dette er kulturer som utvikles over tid. Selv om grunnforskning og anvendt forskning flyter over i hverandre, har jeg ingen tro på at universitetene sømløst kan overta instituttenes rolle, sier Espen Solberg.

— Du er selv forsker i et forskningsinstitutt, så det er vel ikke rart at du hevder noe slikt?

— Hehe, dette er noe jeg hevder med den nøytrale forskerhatten på meg. Det er svært mye empiri som tilsier at disse grunnleggende ulikhetene er viktige, sier Solberg.

Ikke annenrangs

Han peker også på hva forskningsinstituttene publiserer. På samme måte som at det ikke nødvendigvis blir mer grunnforskning ved vekst i UH-sektoren, gjelder resonnementet motsatt.

— Om instituttsektoren vokser betyr ikke det at det blir mer annenrangs, styrt forskning. Instituttene publiserer stadig mer og siteres veldig høyt. Det gjelder ikke minst i forhold til forskning som handler om bærekraftsmål og den typen. Den akademiske fagligheten som tilskrives UH-sektoren finnes også i betydelig grad i instituttsektoren, sier Espen Solberg.

På en pidestall

Professor Lise Øvreås ved Universitetet i Bergen er preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Hun tror også rapporteringen av anvendt forskning ved universiteter og høgskoler har endret seg som følge av mer oppmerksomhet rundt samfunnsnytte.

— Tidligere satte universitetene seg på en pidestall med grunnforskningen som det hellige. Nå opplever vi at samfunnet og ikke minst politikerne er langt tettere på hva som foregår av forskning, og hvordan den kan brukes til å løse samfunnsproblemer. Dermed blir institusjonene mer opptatt av å rapportere med tanke på hvordan forskningen kan anvendes, sier Øvreås.

les også

Sverige er på topp og Norge på bunn av denne statistikken. Og gapet øker

Innovasjons-fy

Hun viser til at det samme skjedde da Forskningsrådet og politikerne i større grad ønsket å koble forskning og innovasjon.

— Det var stor skepsis og innovasjon ble raskt et fyord på institusjonene. Men nå er dette endret. Innovasjon er jo bare nye løsninger, og det er blitt langt mer stuerent å løfte frem grunnforskningen for å bringe samfunnet fremover og finne nye løsninger, sier Øvreås.

— Så forskerne lar seg påvirke av samfunnets behov?

— Jeg mener iallfall at forskerne ved universitet og høgskoler er blitt flinkere til å tenke nytteverdi for samfunnet. Det er tross alt skattebetalernes penger som brukes, og da vil det også bli lagt vekt på å rapportere samfunnsnytte av forskningen som utføres.

— Er det slik at UH-sektoren vil overta en del av rollen til instituttsektoren?

— Nei, her tror jeg heller evnen til samarbeid blir bedre og at vi utnytter styrkene hos de ulike sektorene. Ved universiteter og høgskoler er det studentaktiviteten som i stor grad legger premissene, i motsetning til instituttsektoren. Men vi opplever også at studentene nå er langt mer opptatt av at kunnskapen skal kunne anvendes samfunnsgagnlig. Det trekker i retning av at vi ser forskningen mer i lys av samfunnsnytte, sier Lise Øvreås.