Tror fuskere kan ha blitt straffet for hardt under pandemien

I et debattinnlegg i Khrono tar Tom Skauge og jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Johan Giertsen, til orde for å vurdere betingede reaksjoner etter økende antall fuskesaker de siste 18 månedene.

— Jeg er urolig for at enkelte studenter kan ha blitt straffet for hardt, og vi bør vurdere om noen vedtak bør omgjøres til gunst for studentene. Lovverket er ikke til hinder for en slik omgjøring, sier Tom Skauge, som er instituttleder ved Institutt for økonomi og administrasjon ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

De ber nå Kunnskapsdepartementet (KD) vurdere om lovverket i eksamensfusk-saker er godt nok.

På grunn av restriksjoner under pandemien måtte utdanningsstedene på kort varsel kaste om på etablerte eksamensformer og gå fra skriftlige eksamener til hjemmeeksamener.

— På noen fag var dette relativt uproblematisk. Men på andre var det krevende, fordi alle visste at faren for fusk ville øke, ikke minst i kvantitative fag. Mange lærere måtte legg om eksamen uten særlig erfaring med dette. Derfor er det grunn til å tro at en del oppgavesett ikke er så gode som de burde være, sier Skauge.

Han peker på at dette nettopp var noe av grunnen til at enkelte utdanningssteder forenklet evalueringen til bestått/ikke bestått.

— Vi må passe på at vi ikke legger alt ansvar på studentene alene, seier Skauge.

— Dramatisk overtramp

Skauge og Giertsen stiller spørsmål ved om studentene som er ilagt sanksjoner for fusk har fått god nok informasjon om etiske krav til akademisk skriving. I tillegg er lovverket som definerer etiske overtramp for studenter langt løsere definert enn det er for ansatte. Dette gir ansatte mer rom for fordel av eventuell tvil i de enkelte sakene.

— Noen saker er selvsagt åpenbare. Men der det er mulig å tenke at eksamensformen som ble gitt på kort varsel ikke var god nok, bør tvilen kunne komme studentene til gode, sier Skauge.

klagesaken i agder

Uenighet i Felles klagenemnd om selvplagiering er fusk

Han viser til saken ved Universitetet i Agder der en 21 år gammel sykepleierstudent ble utestengt i to semestre etter å ha kopiert noen setninger hun selv hadde skrevet, og dermed skal ha brutt med regler for kildehenvisninger.

— Denne saken var et dramatisk overtramp. Det kan virke som en del av våre institusjoner har laget en silo der en ikke ser konteksten i sakene. Korona har vært ekstremt krevende for lærere og ledere – men først og fremst studentene våre, sier Skauge.

Åpner for forskjellsbehandling

Også jusprofessor Johan Giertsen har tidligere sagt at utestengingen bør annulleres. Fordi fusk ikke er definert i universitets- og høyskoleloven, er det fare for saker blir behandlet ulikt mellom institusjonene, ifølge Giertsen.

— Ideelt sett bør tilfeller behandles likt mellom institusjonene. Men her ligger en risiko for ulik praksis, sier Giertsen.

Med forskningsetikkforskriften er ansatte som blir tatt for etiske overtramp sikret en margin ved bevistvil, fordi alvorlighetsgrad ifølge forskriften skal vurderes. Studenter har ikke denne marginen.

— Det er forskjell på regimet for ansatte og studenter når det gjelder hvor grundig lovteksten er. Derfor bør departementet se på disse bestemmelsene, sier Giertsen.