Tror antall søknader til Fripro blir halvert

Løpende søknadsfrist og karantene for søknader som scorer under et visst kvalitetsnivå er de viktigste virkemidlene Forskningsrådet tar i bruk når de skal bidra til å redusere ressursbruken på søknadsskriving og øke suksessraten til 25 prosent i Fripro-ordningen.

Forskningsrådet forventer en reduksjon i antall søknader med 45—65 prosent som følge av nye tiltak de vedtok denne uken. Forskningsrådet anslår at ressursbruken i sektoren på denne ordningen vil bli tilsvarende mindre.

«Det er estimert en 45—65 % reduksjon i søknadsmasse og dermed også øke innvilgelsen vesentlig. Det estimeres nesten like stor reduksjon i arbeidstid i sektoren og Forskningsrådet knyttet til søknadsarbeid i Fripro», heter det i saken som styret i Forskningsrådet vedtok 10. februar.

les også

Forskningsrådet foreslår nye grep for å øke andelen innvilgede søknader

Mindre eksperthonorarer

I regimet med løpende søknadsfrist legges det også inn ett års karenstid. Det betyr at en prosjektleder ikke kan søke på nytt før det har gått et år. Det er også slik at en søker ikke kan være prosjektleder for mer enn ett Fripro-prosjekt om gangen.

Med noe rundt en halvering av søknadsmassen forventer Forskningsrådet også en besparelse på honorarer til eksperter i søknadsbehandlingen.

«En slik reduksjon i søknadsmassen vil føre til en reduksjon i årlige eksperthonorarer på 2,5-4 mill. kroner. Det vil kreve 1—2 årsverk å innføre tiltakene», heter det i innstillingen som ble vedtatt styret. Totalt har Fripro mottatt mellom 14400—1600 søknader årlig.

les også

Målet for tilslagsprosenten er for høyt

Karantene og karens

Karantenebestemmelsene innebærer at prosjektlederne for søknader som scorer under en viss karakter, blir ilagt karantene før de kan søke på nytt. Disse vil gjelde Fornyelse, Unge talenter. Det betyr at fornyelses-søknader som scorer 3 eller lavere vil innebære to års karantene for prosjektlederen. Ett års karantene for søknader som scorer i intervallet 3-5,5. Over 5,5 gis det ingen karantene.

For unge talenter er ordningen myknet. Her er det maksimalt ett års karantene for prosjektleder, og det for søknader i karakterintervallet 4,5 eller lavere. Over 4,5 gis det ingen karantene.

les også

Forskningsrådet bør spre midlene tynnere utover

I saksdokumentene heter det at karantenetiden kommer i tillegg til karenstiden som en søker har på ett år. Karantenebestemmelsene får først effekt i 2024/25. De vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

De nye bestemmelsene vil gjelde for Unge talenter utlysningen som kommer i mars 2023, mens øvrige Fripro-utlysninger er planlagt til høsten 2023.

Kraftig konsekvens

Prorektor for forskning og formidling ved NTNU, Tor Grande, mener innføringen av løpende søknadsfrist og karantenebestemmelser vil virke oppdragende på søkerne til Fripro-midler.

— Det er klart at dette vil være skjerpende. Mange vil tenke seg tenke seg godt om og sikre at de legger nok arbeid inn i søknaden, sier Grande. Om en søknad får lav score vil det kunne få kraftige konsekvenser.

— Tenk deg en vitenskapelig ansatt som har jobbet ved et universitet i sju år og søker om forskningsfornyelse. I verste fall kan vedkommende få to års karantene for å søke på nytt. Dette vil kunne påvirke karrieremulighetene til en slik ansatt betydelig, sier Tor Grande.

Tilpasser arbeidet

Han mener også at løpende søknadsfrist er positivt.

— I tillegg til at antall søknader går ned vil søkerne i større grad kunne tilpasse arbeidet med søknadene til andre forpliktelser slik som undervisning. Her blir det større fleksibilitet og lettere for søkerne å utføre søknadsarbeidet, sier Grande.

— Forskningsrådet tror på en reduksjon av antall søknader på 45—65 prosent. Hva tenker du?

— Jeg synes det høres optimistisk ut. Men tall fra andre land viser at et regime med løpende søknadsfrist reduserer søknadstallene markant. Hvor mye det blir får tiden vise, sier Grande.

Han er usikker på hvordan en løpende søknadsfrist vil slå ut når det gjelder hvor store ressurser som går med til søknadsskriving ved NTNU.

— Det er ikke nødvendigvis et 1-1-forhold her. Og det er jo heller ikke slik at å skrive en søknad som ikke når opp er bortkastet. Men dersom det fører til at det brukes mindre tid på det som ikke har vært godt nok gjennomarbeidede søknader er det positivt. Samtidig må det jo sies at disse grepene ikke fører mer penger inn i Fripro-potten. Selv om antall forskere har økt, sier Tor Grande.

les også

Fripro ble reddet. Nå lyser Forsknings­rådet ut penger til unge forskertalenter

God pakke

Prorektor forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet, Camilla Brekke, er temmelig fornøyd med endringene i Fripro som Forskningsrådets styre nå har vedtatt.

— Jeg synes det er en god pakke med tanke på å få søknadsantallet ned. Løpende søknadsfrist gjør at arbeidet med søknadene blir mer likt arbeidet med eksempelvis en forskningsartikkel. Da sendes artikkelen inn når den er gjennomarbeidet og klar. Dette er altså en kjent arbeidsform for de vitenskapelig ansatte, sier Camilla Brekke.

Ketsjupeffekt

Hun advarer likevel mot det hun kaller ketsjupeffekten ved en løpende søknadsbehandling.

— Det er viktig at Forskningsrådet sikrer en lik behandling av søknadene gjennom året med tanke på tildeling. Det kan tenkes at det blir mange søknader i starten av et budsjettår fordi man tenker at sjansen for å få innvilget da er større enn mot slutten, sier Brekke.

Når det gjelder karantenebestemmelsene er Brekke opptatt av at reglene er mykere for de yngre forskerne.

— For unge forskere handler søknadsskriving også om trening. Det må ofte gjøres noen forsøk før det ender med suksess. Da er det viktig at de ikke må vente for lenge før neste søknad kan sendes, sier Camilla Brekke.

les også

Raja ber Støre «ta naudsynte grep» overfor Borten Moe

Mer forskning og innovasjon

— Hva tenker du om at Forskningsrådet forventer en halvering eller mer av antall Fripro-søknader?

— Dette er jo tiltak som skal sørge for ressursbesparelser i form av mer effektiv bruk av forskernes tid. Det viktige er om man får til mer forskning og innovasjon som følge av dette. Samtidig vil jeg si at en økning av tilslagsprosenten vil være viktig for forskernes motivasjon. Her har gjerne det motsatte vært tilfelle med dagens ordning. Så er det viktig å forstå at denne endringen bare gjelder Fripro-midlene. Jeg er spent på hva som tenkes rundt andre deler av virkemiddelporteføljen til Forskningsrådet, sier Camilla Brekke.