søknader

Forskningsrådet foreslår nye grep for å øke andelen innvilgede søknader

Forskningsrådet foreslår to hovedtiltak for å øke tilslagsprosenten til 25 prosent.

Det blir trolig to sentrale endringer for forskere som ska søke midler hos Forskningsrådet framover.
Det blir trolig to sentrale endringer for forskere som ska søke midler hos Forskningsrådet framover.
Publisert

Forslag til endringer ble presentert av direktør Mari Sundli Tveit på et innspillsmøte med rektorene og instituttene torsdag. Forslagene skal styrebehandles 10. februar og er ennå ikke vedtatt.

Fakta

Banebrytende forskning (Fripro)

  • Fripro er en åpen, nasjonal konkurransearena innenfor alle fag.
  • Fripro finansierer grunnleggende, fremragende forskning, hvor prosjektideene kommer fra forskerne selv.
  • Det lyses ut midler til grunnleggende og anvendte forskningsprosjekter innenfor alle fagområder.

Kilde: Forskningsrådet

I fjor høst fikk bare 5,3 prosent av søkerne til Fripro-ordninga tilslag. Fripro skal gå til grunnleggende banebrytende forskning. Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet beskjed om at tilslagsprosenten må være minst 25 prosent på søknadene om forskningsmidler. Det er et ønske om at forskere og Forskningsrådet skal bruke mindre tid på søknadene.

Karens og karantene

De to hovedtiltakene Forskningsrådet nå foreslår, er:

  • Løpende søknadsfrist og søknadsbehandling med karenstid.
  • Karantene

Direktør Mari Sundli Tveit sier at de har sett hvordan andre land gjør det og hvordan det har fungert med andre ordninger.

— Èn effekt vi ser er at når forskere kan sende inn søknader når som helst, vil det redusere antallet søknader. I dag er det slik at forskerne har én frist i året og da blir det et sterkt insitament til å sende inn søknad til den fristen.

Videre sier Forskningsrådets direktør at det i dag i praksis er ett års karenstid siden forskerne kan søke kun én gang i året. Slik blir det med de eventuelle nye endringene også: De blir karenstid på 12 måneder for alle søkere fra innsendt søknad.

Med løpende søknadsfrist og søknadsbehandling er det mye å ta hensyn til.

— Vi skal passe på slik at vi fordeler de tildelte midlene utover året, slik at det ikke blir en fordel å søke tidlig eller seint, understreker hun.

Lav karakter, lang karantene

Det andre hovedtiltaket er karantene basert på snittkarakter.

— Dette vil likne på hvordan ERC gjør det. Det betyr for eksempel at for den søknadstypen som heter Fornyelse, så må du ha en karakter høyere enn 5,5 for å unngå karantene. Får du mellom 3 og 5,5 i karakter, så får du ett års karantene. Er karakteren enda dårligere, blir det to års karantene, forklarer Mari Sundli Tveit.

Hun sier at en annen variant er rettet inn mot unge talenter. Forskningsrådet vil ikke at de skal komme dårligere ut.

— Vi har derfor laget andre karaktergrenser i den utlysningen.

For unge talenter er det foreslått at har de et karaktersnitt høyere enn 4,5 får de ikke karantene. Et snitt på 4,5 eller lavere resulterer i ett års karantene.

— Vi legger heller ikke opp til karantene for internasjonal mobilitet, som er en egen ordning under dette.

Flere tiltak er også foreslått. Ett av dem er å innføre en pool med faste eksperter, som Forskningsrådet mener vil sikre kontinuitet i tilbakemeldingene til søkerne.

— Med disse tiltakene vil det bli en betydelig reduksjon i antallet søknader, tidsbruk for forskerne og i Forskningsrådet og reduksjon i eksperthonorar.

Fripro først ut

De foreslåtte tiltakene, som altså ennå ikke er styrebehandlet og vedtatt, vil ikke tre i kraft før neste utlysningsrunde. Det er først da karantene inntreffer.

Det blir søkerne til Fripro-ordninga som først møter på de nye endringene. Den unge talenter- utlysninga kommer rett etter Forskningsrådets styremøte 10. februar.

— Det er veldig ulike ordninger i Forskningsrådet, der noen har lav og noen har høy tilslagsprosent. For lav tilslagsprosent er ikke bra, og derfor ser vi på omlegginger der.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen deltok på torsdagens innspillsmøte i regi av Forskningsrådet og likte det hun hørte og det arbeidet som er gjort.

— De fortjener spontan ros for god dialog og informasjon i det krevende og tidskritiske arbeidet med å få på plass modeller for å få 25 prosent tilslagsprosent, skrev hun på Facebook etter møtet.

— Positive tilbakemeldinger

Arbeidet med å avklare hvilke tiltak som bør iverksettes har pågått en stund. Først var det et bredt sammensatt dialogmøte som ga tilbakemeldinger på ulike forslag. Deretter ble det jobbet videre med tiltakene på bakgrunn av tilbakemeldingene. Enda flere innspillsmøter blir avholdt i disse dager.

— Det er veldig viktig for oss når vi skal gjøre slike endringer at vi har bred dialog med de berørte. Endringene må være riktige og godt forankret, sier Mari Sundli Tveit.

— Opplever dere noe av det dere nå foreslår som omstridt?

- Vi landet på disse forslagene etter gode og konstruktive innspillsrunder. Det er veldig hyggelig at Margareth Hagen opplever at det har vært en god prosess. Tilbakemeldingene har vært positive og går på at vi har gjort kloke grep og har forankret dette på en god måte. Det er vi veldig glade for.


Powered by Labrador CMS