Debatt ● Curt Rice

Forskningsrådet bør spre midlene tynnere utover

NMBU-rektor Curt Rice skisserer hvordan man kan gi tommel opp til 25 prosent av Fripro-søknadene, uten å kun redusere antall søknader.

NMBU-rektor Curt Rice lurer på om vi har mistet oversikt over hvor mye 500.000 kroner kan bety til en god forskningsgruppe. Her fra en demonstrasjon mot at studenter fra utlandet må betale skolepenger. Foto: Siri Øverland Eriksen
Curt Rice
Rektor, NMBU Curt Rice
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den ekstremt lave gjennomslagsraten hos Fripro-programmet i Norges forskningsråd skaper betydelige utfordringer for Forsknings-Norge. Prosjekter som har fått de beste internasjonale evalueringene, får ikke ressurser til å produsere den kunnskapen de kunne. Vel så viktig er at forskere mister motivasjonen til å levere søknader når de gang på gang ser sine gode prosjekter nedprioriterte når pengene tildeles. Ledere sliter med å oppfordre med troverdighet forskere til å bruke tid og krefter på å skrive søknader til Norges forskningsråd. Systemet har blitt dysfunksjonelt.

Situasjonen anerkjennes av statsråd Ola Borten Moe, som høsten 2022 skrev et brev til Forskningsrådet med en instruks om at «Ambisjonen bør være en innvilgelsesprosent på om lag 25 prosent på hver utlysning». Dessuten skriver departementet at «endringene implementeres før neste Fripro-utlysning» og at «ressursbruken som er knyttet til søknadsbehandlingen reduseres betraktelig».

Det var litt av en bestilling! Men det er klokt å jobbe med dette fordi en betydelig økning i gjennomslagsraten vil blant annet skape en helt annen situasjon når det gjelder motivasjonen til å stå på over flere år med søknadsskriving og dermed når det gjelder kunnskapsproduksjon av høy kvalitet i Norge.

Debatten om hvordan få dette til har fokusert på hvordan redusere antall søkere, noe departementet også oppfordrer til i samme brev når de beskriver dagens situasjon som «oversøkningen». I fjor fikk 82 av ca. 1.600 søknader til Fripro finansiering. Hvis man skal bevilge omtrent like mange i neste runde og oppnå 25 prosent kun ved å redusere antall søknader, må man få over 1.200 søknader bort fra bunken.

Det er mange tiltak for å redusere søknadsbunken som kan diskuteres (f.eks. karantene for de som har fått dårlige vurderinger eller mer fleksible søknadsmottak- og behandling), og Forskningsrådet har tatt initiativ til god dialog med de berørte sektorene om dette. Den dialogen må tas videre, vitende om at uansett om vi snakker om endringer i regler om hvem som kan søke eller kulturendringer knyttet til søknadsvaner, så vil det nødvendigvis ta mer enn ett år å få til en såpass stor reduksjon i antall søkere.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

For å oppnå målet om at 25 prosent skal få finansiering allerede ved førstkommende utlysning, kreves det ikke bare tiltak for å få ned denne «oversøkningen»; man må også vurdere å spre ressursene tynnere. (Vel, ok, det er jo én mulighet til, rent logisk, nemlig en massiv økning i bevilgningen til Forskningsrådet. Tenker at vi lar det prosjektet ligge nå.)

Langt flere av de som faktisk leverer søknader må få finansiering. To forslag som kan vurderes er at minimumsbeløpet kan senkes og at man kan gjøre større differensiering mellom fagfelt.

I dag er minimumsbeløpet på søknader til Fripro 8 millioner norske kroner, mens maks er 12 millioner norske kroner. Snittbevilgningen i fjor i Fripro var 9,3 millioner, det vil si ikke så veldig mye over minimumsbeløpet. Hvis man reduserte minimumsbeløpet betraktelig og attpåtil valgte blant ellers likestilte prosjekter ut fra det som hadde lavest budsjett, vil dette stimulere til måtehold og skape rom for å finansiere flere prosjekter. Finansiering av stipendiat- og postdok-stillinger med prosjektmidler blir med dette vanskeligere, noe som selvsagt må være en del av diskusjonen.

Man kunne til og med ha forskjellige finansieringsnivåer der noen får bortimot det de har bedt om, mens andre får et langt mindre beløp som likevel gjør det mulig for dem å kunne komme i gang med noe av det de har tenkt og ikke minst som bidrar til å opprettholde motivasjonen deres til å jobbe videre med søknaden. Jeg lurer av og til på om vi har mistet oversikt over hvor mye 500.000 kroner kan bety for en god forskningsgruppe.

Et til tiltak som kan gi rom til finansiering av flere søknader er større differensiering mellom fagfelt.

Curt Rice, rektor ved NMBU

Et tiltak til som kan gi rom til finansiering av flere søknader, er større differensiering mellom fagfelt. Her er det nærliggende å se på utfallet av siste runde med SFF-søknader, der man ikke differensierte i det hele tatt, med ganske uheldige konsekvenser.

På grunn av en reduksjon i tilgjengelige midler, ble det bestemt å ikke finansiere alle de 11 sentrene som skulle få senterstatus, men heller bare 9 av dem. Maksbeløpet over 10 år ble ikke 180 millioner som først tenkt, men 155 millioner.

Reduksjonen til 155 millioner skjedde uten dialog med de 11 som den vitenskapelige komiteen mente skulle bli sentre. Hadde Forskningsrådet, eventuelt komiteen, foretatt en slik dialog og presset litt på de med for eksempel mindre eksperimentelle prosjekter, hadde man kunnet unngå å måtte kutte to sentre, fordi man hadde klart å få ytterligere ned budsjettet til flere av de 9 som fikk. Det er bare ikke slik at alle fag trenger like mye penger for å få til like store fremskritt. Det bør være lov å differensiere uten at det skal omtales som en nedgradering av de fagene som er billigere i drift.

Statsrådens oppfordring om å finansiere 25 prosent av søknader bidrar til å gjøre en lengre debatt rundt dette temaet mer konkret, og han gjør det på en måte som krever handling. Det er i det lange løpet bra for Forskningsrådets legitimitet og for de forskerne som søker. Hvis vi kombinere noen av Forskningsrådets tanker om hvordan redusere antall søknader med en reduksjon i minimumsbeløpet, en stimulering til å holde budsjettene lavere og en økt differensiering mellom finansieringsnivåer til forskjellige fagområder, kan vi ta betydelig skritt i riktig retning.

debatt meninger curt rice nmbu forskningsrådet finansiering fripro
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS