medisinstudiet
Trond Viggo lærer medisinstudenter dannelse
Pasienter er med som aktive «lærere» når Trond Viggo Torgersen og professor Edvin Schei underviser medisinstudenter i kunsten å snakke med pasienter.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I Bergen kastes medisinstudentene rett inn i kontakt med pasienter som har alvorlige diagnoser. De skal lære seg å behandle og snakke med dem som mennesker, ikke bare som pasienter.
Bak opplegget står professor Edvin Schei. Med på laget, for å lære fremtidige leger dannelse, har han også lege, radio-og TV-kjendis, Trond Viggo Torgersen.
Føler seg oversett
— Pasientene er de beste lærerne vi kan få tak i. De åpner seg for våre yngste studenter, viser dem hva det betyr å bli syk, og setter varige spor i forståelsen av hva leger egentlig driver med. Alt det tekniske som våre studenter må mestre, kan utilsiktet medføre at pasienten føler seg oversett, eller at legen føler hen ikke kan gjøre noe, når en teknisk fiks ikke kan løse problemet, sier professor Edvin Schei ved Universitetet i Bergen (UiB).
Siden 2013 har åtte kull gjennomført kurset pasientkontakt ved Universitetet i Bergen. 1500 studenter har fått en innføring i mer enn medisiner og metoder.
— Vårt kurs handler om legerollen slik alle gode leger utøver den, altså om å interessere seg nysgjerrig for pasientens liv, og lete etter muligheter for å være til støtte . Når du virkelig lytter til den andre tenker du best, og kan gi både den beste tekniske og mellommenneskelige hjelpen, sier Schei.
Opptur
Faglig har det også for professoren gitt en opptur.
— Dette er det absolutt gøyeste jeg har gjort som fagperson. Det sammenfatter alt jeg har lært og som jeg mener medisinstudenter må lære. For meg har det vært fantastisk å få forfølge denne ideen og se at den gir mening for andre, sier professor Schei.
Han er opptatt av at medisinstudentene må lære å bruke sin personlighet og alle sine ferdigheter for å finne ut av hva som er best for pasienten.
— Medisinutdanning har som mål å utdanne folk som faktisk kan være leger. Det betyr at lege er noe du er, og ikke en utdanning du har, sier Schei.
Han viser til hvordan følelseslivet kan benyttes i arbeidet med å sette seg inn i pasientens situasjon.
— Eksempelvis er det en viktig pedagogisk erfaring at det er mulig å gjøre studentene trygge på at deres egen sårbarhet er en ressurs for å komme i kontakt med pasienten og dennes sårbarhet, forklarer Schei.
Lærer av Torgersen
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
På laget har professoren med seg Trond Viggo Torgersen, lege, TV- og radiopersonlighet.
— Det var jeg som tok kontakt med Trond Viggo. Han har gjort noen prosjekter som jeg synes har vært vellykket. Han har erfaring med formidling og legen finnes fortsatt inni ham. Jeg foreslo at han kunne være med et par ganger for å se på opplegget. — Kan jeg ikke få være med på alt sammen? spurte han. Og siden har han vært en del av opplegget, sier forteller Edvin Schei.
— Men ut over legeutdannelsen har han ikke den store medisinske karrieren?
— Nei, men det er ikke noe problem. Han sitter med andre kunnskaper som de mer erfarne legene ikke har. Undervisningen foregår i par, og på den måten utfyller vi hverandre. Det betyr at de mer innfløkte medisinske spørsmålene vil det alltid være noen med lang erfaring som kan svare på, forteller Edvin Schei.
Slutter ikke å være lege
I auditoriet er fem-seks studenter samlet rundt en pasient de har møtt som har en dialog om sin diagnose og hvordan møtet med helsevesenet har vært. Torgersen leder samtalen med stort engasjement.
— Selv om jeg har gjort mye på andre felter i livet, slutter jeg ikke å være lege. En utdannelse definerer gjerne hvordan du forholder deg til livet og samfunnet. Og jeg føler denne undervisningen som en svært relevant del av legegjerningen, sier Trond Viggo Torgersen.
— Det er snakk om å lære medisinstudenter dannelse. Det betyr at de mangler dette fra før?
— Husk på at dette er unge mennesker. I den alderen er man langt mer selvopptatt enn de som har lengre erfaring i livet. Jeg opplever dette som et dytt til å ha oppmerksomhet på mer enn seg selv. Og se at det å være medmenneske i forhold til pasientene er en viktig del av legeyrket, sier Torgersen.
Han understreker viktigheten av å tenke helhet.
— Som noen av studentene sa i dette møtet, det er helt vesentlig å forstå at pasienten ikke er sykdommen. At det er snakk om en person med alt det som følger med av følelser og tanker. Så handler det om å kombinere denne kunnskapen med det medisinfaglige for at pasienten skal få mest mulig ut av helsevesenet, sier Torgersen.
Kontakten er målet
Kurset er fortsatt en spesialitet for medisinstudiet ved Universitetet i Bergen.
— De andre medisinske fakultetene har en del kommunikasjonstrening som har liknende elementer. Det unike er å ha et fag hvor «kontakt» er et mål for læring, ikke et middel til å få gjort «medisinske ting», forteller Edvin Schei.
— Gjør dere noe aktivt for å «eksportere» kurset til andre institusjoner og fakultet?
— Vi har skrevet om det i norske og utenlandske publikasjoner. Og presentert opplegget på konferanser. Det er plukket opp i Antwerpen, sier Schei.
Han mener det fortsatt er slik at leger har en vei å gå for å se verdien i hvordan pasientkontakten foregår.
— Jeg tror det er hele kulturen. Vi forstår ikke hvor sterkt alle mennesker påvirkes i relasjoner, og vil kanskje ikke vite det. Alle som jobber med mennesker har makt, som kan brukes til å løfte og gi styrke. Og for leger kan det være den viktigste medisinen vi har å by på, sier Edvin Schei.
Ulike måter
Prodekan Elin Olaug Rosvold ved medisinstudiet på Universitetet i Oslo kjenner godt til opplegget som UiB kjører med pasientkontakt.
— Pasientkontakt er kjernen i studiet for medisinstudentene. Her har vi nok samme holdning, men undervisningen skjer på litt ulike måter, sier Rosvold.
Hun forklarer at medisinstudentene ved UiO møter pasientene ute hos almennleger det første året. Denne praksisen har de hatt siden 1996.
— Det som foregår på legekontorene vil være i tråd med det som foregår på studiet forøvrig. Det er helt vesentlig at studentene får tidlig pasientkontakt og dermed innsyn i legerollen og hva de skal jobbe med fremover, sier Elin Olaug Rosvold.
UiT opplyser i en epost at pasientkontakt er en viktig del av deres profesjonsstudium i medisin. Det betyr tidlig introduksjon av klinisk undervisning, praktisk klinisk undervisning fra 2.studieår, korpraksisperioder og langpraksis på slutten av studiet. De har også undervisning i profesjonell kommunikasjon som en del av alle studieår unntatt 5.året.
Bli sett som menneske
Kenneth Hansen er en av pasientene som har sagt ja til å være med på opplegget i kurset Pasientkontakt. ved UiB.
— Jeg syntes bare det var grådig kjekt å bli spurt. Jeg er en åpen person og bryr meg ikke med tanke på å fortelle om hva som feiler og hvordan jeg har det, sier Hansen.
Han har fått diagnostisert den sjeldne nervesykdommmen CIDP. Og har skader etter en bilulykke. Som ikke det var nok har han vært plaget med nyrestein, utredet for gallestein og i følge han selv noen andre plager i tillegg.
— Det er vel derfor jeg er blitt ekstra interessant som pasient, sier Hansen.
Han mener han har noe å tilføre medisinstudentene.
— Det viktige er å bli sett på som en person og ikke en diagnose. Selv har jeg vært håndballtrener og jobbet med unge. Dermed tror jeg også jeg har noe å lære bort til de ferske medisinstudentene når det gjelder menneskelig kontakt, sier Kenneth Hansen.
— Hva er din egen erfaring med legestanden?
— Jeg har møtt mange fastleger og der er ulike som alle andre. De er flinke, men de møter også på situasjoner der det blir komplisert. Da er det vesentlig at de ikke er for sta og skal finne ut av tingene selv. Heller vise ydmykhet i forhold til at de er usikre og heller sender pasienten videre, sier Kenneth Hansen.
— Og vi må nesten spørre, hvordan går det med deg?
— Hehe, det viktige med min tilstand er å komme tidlig til behandling. Takket være flinke leger ble diagnosen fastslått tidlig, og jeg håper dermed utviklingen kan stoppes, sier Kenneth Hansen.
Føltes skummelt
Helene Østevik Skaug er en av studentene som får opplæring i pasientkontakt gjennom kurset.
— Jeg synes dette har vært skikkelig bra. De første årene på medisin er etter det jeg forstår mye konsentrert om kjemi, biologi, dypdykk i celler og nokså teorirettet. Derfor har pasientkontakt vært en veldig fin introduksjon til det vi skal møte når studiet er ferdig, sier Østevik Skaug.
— Hva tenker du på spesielt?
— Måten opplegget er på. Det føles litt skummelt bare å få delt ut et navn og deretter ta kontakt selv med til dels alvorlig syke mennesker. Når det er sagt lærer vi også at en lege ikke er et overmenneske. Og at det ikke alltid er spørsmål om diagnoser med tanke på hva som er årsaken til pasientens tilstand, sier Helene Østevik Skaug.
