gradsforskriften
Frp vil at flere skal kunne utdanne leger. Ap, Sp og SV er avventende
Roy Steffensen (Frp) får ikke umiddelbart med seg resten av opposisjonen i forslaget om å endre gradsforskriften. Regjeringen kommer med sitt syn før påske.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med nye kommentarer fra Roy Steffensen (Frp))
Universitetet i Stavanger kan være et skritt nærmere å få sin medisinutdanning, Universitetet i Agder sin juss- og psykologiutdanning og Nord universitet kan muligens også planlegge ønsket jussutdanning, hvis Stortinget stiller seg bak et justert forslag som Fremskrittspartiets Roy Steffensen leverte inn torsdag, om en endring av gradsforskriften.
Henrik Asheim sier han er i tenkeboksen, Senterpartiet skriver til Khrono at de er skeptiske, men vil lytte, Ap tar diskusjonen senere og SV er også skeptiske.
Det var Stavanger Aftenblad som først skrev om Steffensens forslag.
— Hva i all verden har Ap, Sp og SV bedrevet tiden med?
Denne skepsisen reagerer Roy Steffensen på.
— I ca ett år har vi visst at regjeringen vurderer å endre gradsforskriften slik at flere studiesteder kan utdanne eks leger og advokater. Regjeringen skal legge frem sitt syn til påske, påpeker Steffensen til Khrono.
Han legger til:
— Frp har brukt det året på å lese høringssvar, fulgt debatten, vært i dialog med flere universitet, behandlet saken på gruppemøter og landsmøte, og bestemt oss. Vi vil endre, slik at flere studiesteder skal få tilby utdanninger som er etterspurt.
Så spør Steffensen:
— Hva i all verden har Ap, Sp og SV bedrevet tiden med? Har de virkelig ingen mening om de er positive eller negative til å endre gradsforskriften? Kan de ikke ha en mening uten å få vite hva regjeringen mener først?I flere år har vi hørt Rogalands-politikere fra Ap, Sp og SV snakke varmt om medisinstudier til Universitet i Stavanger. Har de glemt å forankre budskapet i eget parti, spør han.
Fra landsmøte i oktober
Forslaget fra Steffensen er i tråd med vedtaket Fremskrittspartiet gjorde på sitt landsmøte i oktober 2020. Der ble det vedtatt at partiet skal arbeide for at universiteter og høgskoler skal få frihet til å tilby flere profesjonsstudier som arbeidslivet har behov for.
Bare de «gamle» bestemmer helt selv
I dag er det slik at det kun er halvparten av landets universiteter som selv kan bestemme hvilke utdanninger de kan opprette. Den såkalte gradsforskriften regulerer blant annet hvilke universiteter som kan tilby medisinutdanning (UiO, UiB, NTNU og UiT), profesjonsutdanning i psykologi og veterinærmedisin (NMBU).
Rektorene ved de fem nyeste universitetene gikk tidligere år ut i et felles innlegg i Khrono og krevde at forskriften måtte avvikles, fordi den var utdatert.
Flere universiteter og høgskoler har allerede planer for hva slags studier de ønsker å tilby, dersom de får lov.
Statsråd Henrik Asheim skal konkludere i saken før påske, og regner med at Stortinget kan gjøre vedtak før sommeren, sier han til Stavanger Aftenblad.
- Les også: Til kamp mot «gammeldags» gradsforskrift
Senterpartiet: Ikke umiddelbart enig med Frp
Marit Knutsdatter Strand sitter i Utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget for Senterpartiet. Til Khrono viser hun til at Henrik Asheim har varsla at gradsforskriften vil bli behandlet i styringsmeldinga som skal komme før påske.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
— Senterpartiet er for å styrke desentralisert utdanning og regional utvikling, som del av institusjonenes samfunnsoppdrag. Likevel er vi ikke uten videre for å oppheve hele gradsforskriften, og vil være lydhøre for innspill til komitéens arbeid med representantforslaget, kommenterer Strand til Khrono.
Ap: Vil ta debatten i Stortinget
Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Nina Sandberg, svarer slik når vi spør om Ap er for eller i mot gradsforskriften:
— Arbeiderpartiet vil ta den diskusjonen der den hører hjemme: Helhetlig, og i forbindelse med den varslede styringsmeldinga og lovforslaget. Begge legges vel fram til behandling om kort tid, melder Sandberg til Khrono.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) sitter også i utdanningskomiteen. I en kort kommentar til Khrono sier han:
— Regjeringen arbeider godt med dette spørsmålet. Vi regner med en avklaring i nær framtid.
SV avventer
— En slik endring vil få uoverskuelige konsekvenser og spørsmålet fordrer en helhetlig tilnærming til hvordan man legger til rette for universitetenes og høyskolenes faglige og strategiske utvikling. Jeg avventer derfor med å ta stilling til dette til regjeringen legger fram styringsmeldingen som de har varslet at de vil legge fram for Stortinget denne våren, sier Mona Fagerås (SV).
UiS-rektor Mohn: Utdatert
— Som instrument mener vi at gradsforskriften er utdatert, men vi må skille mellom en prinsipiell diskusjon om forskriften og hva som måtte tjene vår institusjon isolert, sier UiS-rektor Klaus Mohn til Aftenbladet.
Khrono har tidligere meldt at i Tromsø er frykten at nok et medisinsk fakultet i sør kan føre til at det blir vanskeligere å få fagfolk nordover.
— Det er ikke særlig overraskende at universitetene som nyter godt av monopolsituasjonen, vil bevare den. Kiwi jubler nok heller ikke når Rema vil starte butikk på nabotomta, sier Roy Steffensen, som selv kommer fra Stavanger, til Aftenbladet og påpeker at Norge bare utdanner halvparten av legene vi trenger.
Avvikler ikke hele forskriften
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) avviser å avvikle hele gradsforskriften.
– Den regulerer blant annet hvilke beskyttede titler vi har i Norge, hvor lang en bachelorgrad er og hvor lang en mastergrad er. Det tror jeg heller ikke Frp mener at vi skal kaste over bord, skriver han til Aftenbladet.
UiS-rektor Klaus Mohn er klar på at hele gradsforskriften trenger ikke å fjernes for at Universitetet i Stavanger skal kunne starte medisinutdanning.
— Du kan enten redusere antallet utdanninger som omtales i forskriften, eller spesifikt omtale en utdanning for UiS i forskriften, sier Mohn til Aftenbladet.
Før påske konkluderer regjeringen på hvilke høgskoler og universiteter som skal ha rett til å tilby medisin, psykologi, teologi, veterinær, rettsvitenskap og så videre.
Endringslogg
12. mars kl. 16.20: oppdatert med nye kommentarer fra Roy Steffensen.
