Debatt arham sheikh

Trenger man over seks i snitt for å bli lege? Overhodet ikke!

Det haster med å forbedre opptaksprosessen. I verste fall kan vi risikere at ungdommer mister troen på at de kan bli lege i Norge.

Arham Sheikh er medisinstudent og vil endre opptakskravene.
Arham Sheikh er medisinstudent og vil endre opptakskravene.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dette innlegget er tidligere publisert i Aftenposten.

OPPTAK TIL HØYERE UTDANNING | Poenggrensene til medisinstudiet har aldri vært så høye som i år. For å komme inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo må du ha 69,5 i snitt (ordinær kvote) og 62,0 (førstegangskvote).

Dagens opptakssystem er langt fra rettferdig. Jeg går selv fjerde året medisin ved Universitetet i Oslo og mener at det haster med å forbedre opptaksprosessen. I verste fall kan vi risikere at ungdommer mister troen på at de kan bli lege i Norge.

I dag er 43,7 prosent av norske leger utdannet utenfor Norge, noe som er den høyeste andelen i Europa.

Er det slik at det kun er elever med over seks i snitt som er «smarte nok» til å bli leger? Overhodet ikke! Mange av dem som får over seks i snitt, jobber jevnt og trutt og får seksere alle tre årene på videregående.

Men hvor mange 16-åringer har bestemt seg for at det er lege de ønsker å bli allerede første året på videregående? I de fleste tilfeller vet man ikke dette før man faktisk har hatt realfag i andre og tredje året på videregående.

Det er som regel da man innser at dette er noe man brenner for.

Hvorfor skal karakterer man får i engelsk, gym og historie, som overhodet ikke er relevante for medisin, avgjøre elevenes mulighet til å tilegne seg medisinsk kunnskap?

Man kan ha toppkarakterer i realfag, men likevel ikke komme inn på medisinstudiet på grunn av femmere og firere i andre fag. Det bidrar til å trekke karaktersnittet ned.

Akademiske prestasjoner på skolen er ikke det eneste en lege behøver. En lege skal også ha en lidenskap for å hjelpe mennesker. Det krever også gode evner i å samarbeide og kommunisere.

Karakterer fra skolen sier kun noe om elevenes evne til å gjennomføre et krevende studium. Den sier lite om hvorvidt den enkelte er egnet til å drive med pasientbehandling og kritisk tenkning

Arham Sheikh

Enkelte vil hevde at dagens system er «rettferdig» fordi det gjenspeiler elevens evne til å jobbe dedikert. Men karakterer fra skolen sier kun noe om elevenes evne til å gjennomføre et krevende studium. Den sier lite om hvorvidt den enkelte er egnet til å drive med pasientbehandling og kritisk tenkning.

I tillegg er det få som oppdager at det er lege de ønsker å bli, før det er for sent. Da må de bruke flere år på å ta opp fag. De samme elevene som gikk ut med treere og firere, ender nå opp med å få seksere.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det innebærer at karakterer man får på videregående, ikke reflekterer elevenes prestasjonsevne godt nok.

Storbritannia, USA og Australia er tre land som er kjent for sine prestisjefulle universiteter. Og det til tross for at høyere utdanning koster. I disse landene er opptak til medisinstudiet både basert på karakterer, opptaksprøver og motivasjonsbrev. Det gjennomføres også intervju for å vurdere søkernes personlige egnethet.

I 2020 ble det foreslått å innføre egnethetsprøve som et alternativt opptak til medisinstudiene ved Universitetet i Oslo. Den skulle blant annet måle kandidatenes motivasjon og evne til kritisk tenkning.

Dette prøveprosjektet ble skrinlagt på grunn av utfordringer med rammene til Samordna opptak.

Misforstå meg rett. Det er viktig å ha karakterkrav i fag som er relevante for medisin. Men det burde også innføres opptaksprøver, motivasjonsbrev og intervju. Det kan bidra til å gjøre prosessen mer rettferdig.

Poenggrensene øker for hvert opptak. Nå er det på tide å faktisk gjøre noe med det.

Powered by Labrador CMS