Foreslår opptaksprøve på medisin i Oslo

Medisinstudiene landet over dominerer topplista for poenggrenser, og karakterkravet for å komme inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) er landets høyeste: 68,5 poeng ved årets opptak.

Nå foreslår Kunnskapsdepartementet at universitetet skal få gjøre et femårig forsøk med opptaksprøver til medisinstudiet.

Planen er at en test som skal måle søkernes egnethet avgjør en kvote på 20 prosent av søkerne, i stedet for karaktersnittet, så lenge søkerne har en karaktersum på 50, det vil si et snitt på 5. I tillegg kommer realfagspoengkrav.

Får UiO det som de vil starter de forsøket ved opptaket i 2020.

Enorm karakterinflasjon

Ingrid Os, prodekan for utdanning ved UiOs medisinske fakultet, er glad for at departementet nå sender forslaget om forsøksordningen ut på høring.

— Vi mener en slik ordning fortjener å testes ut av flere grunner. Våre studenter har i praksis 6,0 i snitt fra videregående skole, det er snakk om en enorm inflasjon av høye karakterer, og det blir i praksis vanskelig å skille disse søkerne fra hverandre, sier Os og fortsetter:

— Samtidig vet vi at variasjonen mellom de videregående skolene er stor. Dermed ønsker vi å prøve ut en test som vi oppfatter som mer rettferdig, gjennomsiktig og uhildret.

Sammen med flere kolleger har Os skrevet om tematikken i en nylig tekst i Tidsskrift for Den norske legeforening.

• Les også: Opptak 2018: Rekordmange kvalifiserte

Sjanse for «late bloomers»

— Hvem er det dere håper å fange opp med slik testing?

— Vi ser for oss at kvoten fra testingen kan øke mangfoldet på studiet, og kanskje gi en sjanse til såkalte «late bloomers», de som lenge har hatt et sterkt ønske om medisinstudier, men opplever karaktersnittet som uoppnåelig, sier Os.

Testen UiO planlegger å bruke, heter Unitest og er utviklet av ACER - The Australian Council for Educational Research. Ifølge Os er den i bruk i både Storbritannia, Irland og Danmark. Ved Universitetet i Odense kommer 50 prosent av medisinstudentene inn med testen som grunnlag.

— Dette er en flervalgstest med rundt 100 spørsmål, som man tar elektronisk og bruker rundt to og en halv time på. Det er ikke en kunnskapstest, men en generell test av egnethet for universitetsutdanning. Man tester blant annet for evne til kritisk tenkning, problemløsning og språkforståelse, sier Os, som mener 2020 er et realistisk mål for igangsettelse av prøveprosjektet.

Når testingen kommer i gang kan altså rundt 45 av de 220 årlige nye medisinstudentene i Oslo komme inn på bakgrunn av egnethetstesten. De som klarer karakterkravet for å delta i denne kvoten, konkurrerer kun basert på testresultatene.

De andre følger med

Ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) har Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, fått med seg Oslo-planene.

— Vi støtter dette tiltaket, og synes UiO har gjort et godt og grundig arbeid med å komme fram til hvordan dette skal gjennomføres. Nå blir det viktig at det blir evaluert, slik at vi kan få dokumenterte erfaringer, sier Hunskår til Khrono.

Ingen av de andre fakultetene har planer om å dra i gang lignende prøveprosjekter.

— Vi ønsker at dette skal bli et forsøk som blir så godt at vi andre fakultetene kan dra lærdom av det, og starter ikke noe konkurrende tiltak, for å si det sånn, sier Hunskår ved UiB.

Også Universitetet i Tromsø (UiT) kommer til å følge erfaringene fra Oslo med spenning, selv om andre diskusjoner for tiden tar mer plass, forteller Geir Loren, prodekan for utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet.

— På UiT har vi allerede en del kvoteringsordninger, for eksempel for samiske og nordnorske søkere. Nå kommer jo også diskusjonen om kjønnsbalansen i en del helsefag med full tyngde, og dét er nok en mer aktuell diskusjon ved UiT akkurat nå, sier Loren.

Spørsmål om relevans

Også professor Ivar Skjåk Nordrum, studieprogramleder for profesjonsstudiet i medisin ved NTNU, synes tiltaket fra Oslo er prisverdig, men han legger til:

— Det vil alltid være et spørsmål hvor relevant det er å måle egnethet på inntakstidspunktet. Kanskje er det like nyttig at utdanningsstedet tar på seg ansvaret for å utvikle den egnetheten i løpet av de seks årene studentene skal være der? Her har jeg ingen bastante svar, men man må holde et åpent blikk på dette.

Opptaksordningen for medisinstudenter skal utfordres også fra annet hold, opplyser Nordrum:

— Dagens opptaksordning er praktisk og ganske enkel. Vi har per i dag ikke gode nok data om hvor godt den fungerer, for eksempel med tanke på geogragisk skjevfordeling. Derfor er det nasjonale utdanningsdekanmøtet for medisinutdanninger i gang med å nedsette en gruppe som skal utrede dagens opptaksordning og foreslå mulige endringer.

Høringen om forskriftsendringen som tillater prøveprosjektet har frist 14. november.

• Les også: Legestudenter sier ja til nasjonal felleseksamen