Debatt ● Ingelin M Hoff Larsen
Tre ulike debatter om språk
Hvis vi vil være orientert om det som skjer innen våre fagfelt, vil det være naturlig å kunne lese faglitteratur på fremmedspråk.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
For tiden diskuteres det ivrig om hvorvidt engelsk overtar for mye på universiteter og høgskoler. Ut fra det jeg har lest i Khrono blander man egentlig tre forskjellige saker. Den ene går diskusjonen om i hvilken grad utenlandske stipendiater og forskere må lære seg norsk, og om tidsbruken skal tas fra forskningstiden, slik regjeringen har foreslått. Dette må bli en diskusjon og forhandlingssituasjon mellom politikere og akademia, for det handler om midler, i hvilken grad vi ønsker utenlandske stipendiater og forskere hit, og hvor lenge de skal være her.
Den andre siden gjelder generell bruk av engelsk på universitet og høyskoler for norske studenter. Også dette har to aspekter. Det ene går på om for mange masteroppgaver og doktoravhandlinger skrives på mer eller mindre god engelsk. Hvis vi har ‘svenske tilstander’, skrives altfor mye på engelsk. Der antar jeg at fakulteter og institutter må kunne ta fornuftige beslutninger. En masteroppgave (emne og funn) vil bare unntagelsesvis være banebrytende og ha internasjonal betydning. Resten vil stort sett bare være av interesse for en liten, norsk /nordisk lesergruppe. Da er det tåpelig å bruke engelsk - hvis det ikke er studentens morsmål. Igjen- her må institutt og veiledere kunne avgjøre om oppgaven bør skrives på norsk eller engelsk. I tvilstilfeller må også den enkelte students reelle beherskelse av engelsk ha betydning for valget.
Det er forskjell på å bruke engelsk der det er mest hensiktsmessig og jåleriet som Holberg beskrev: «... med fruene fransk og tysk med sin hund, og dansk med sin tjener han talte!»
Ingelin M Hoff Larsen
Jeg har her holdt utenfor masteroppgaver i språk. Der må det selvsagt være et krav at studenten behersker språket han/hun studerer så godt at oppgaven skrives på ‘målspråket’. Når det gjelder doktoravhandlinger, må avgjørelsen tas på samme grunnlag som masteroppgaven, men der er det større mulighet for at emne og funn er originale og kan ha internasjonal interesse. Dette vet veiledere og instituttstyrere. Men igjen- det bør være en reell gyldig grunn for å bruke engelsk.
Det tredje og etter mitt syn grunnleggende punktet i diskusjonen, er hvorvidt studentene skal kunne lese faglitteratur på fremmedspråk eller ikke. Der mener jeg at man ikke er studieforberedt, hvis studentene ikke kan lese faglitteratur i egne fag på engelsk. Norsk er et lite språk. Hvis alle skandinaver forstår hverandre, dekker vi ca. 23 millioner mennesker, og de fleste av disse studerer ikke. Derfor er det ikke økonomisk hensiktsmessig å oversette faglitteratur til skandinavisk (- heretter sier jeg bare norsk). Man kan ikke forvente at forlag skal utgi bøker med små lesergrupper på norsk. Selvsagt må man bruke norsk faglitteratur av god, internasjonal kvalitet når det finnes. Selv om forskningen er original og god, vil det bare være litteratur som har i internasjonal interesse som må skrives på engelsk eller et annet fremmedspråk.
Hvis vi vil være orientert om det som skjer innen våre fagfelt, vil det være naturlig å kunne lese faglitteratur på fremmedspråk. Når man kan fagterminologien, går lesningen på engelsk /fremmedspråket greit. Tidligere- da alle med examen artium måtte lære både engelsk, tysk og fransk- hadde man innen humaniora pensum både på engelsk og tysk og svensk/dansk og med henvisning til fransk litteratur til frivillig viderelesning. Dette var i en tid da min generasjon - f. 1944- ikke begynte med engelsk før i 6. klasse og landsskolene hadde engelsk som frivillig fag. Der foregikk engelskundervisningen utenom ordinær skoletid.
Derfor mener jeg at studentene i alle fall bør kunne ha pensumlitteratur på engelsk og de skandinaviske språkene der det er mest hensiktsmessig. Selvfølgelig må studentene også lære den norske fagterminologien og snakke og skrive om faget på norsk. Men dersom norsk skole ikke gir de kommende studenter på studieforberedende linje gode nok engelskkunnskaper til å kunne lese fag på engelsk- det moderne lingua franca- er ikke linjen studieforberedende. Man må kunne kreve så gode reseptive språkkunnskaper at de kommende studentene er klare for studier. Det er forskjell på å bruke engelsk der det er mest hensiktsmessig og jåleriet som Holberg beskrev: «... med fruene fransk og tysk med sin hund, og dansk med sin tjener han talte!»
