Tre ønsker for utdanning som skaper et bedre samfunn

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kompetanse ser ut til å være den viktigste flaskehalsen for de omstillinger Norge møter kommende år. Vi skal omstille landet til lavutslipp, bevare naturmangfoldet, samtidig får vi en stadig eldre befolkning og færre i arbeidsfør alder. Langsiktige og komplekse problemstillinger møter oss med ulikhet, utenforskap, polarisering og også det ukjente.

Landets beste forsikring i møte med en krevende og usikker fremtid er å holde seg med en godt utdannet befolkning.

2024

UH-toppenes ønsker for et nytt år er unisont: F R E D

Hva bør være nyttårsforsettene for høyere utdanningsinstitusjoner? Regjeringens tre overordnede mål for forskning og høyere utdanning er 1) å styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen, 2) å styrke den miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraften og 3) å øke kvaliteten og tilgjengeligheten til forskning og høyere utdanning.

Vi forsøker oss her med tre nyttårsforsett for hvordan Høyskolen Kristiania vil svare på dette. En skjerpet utfordring til oss er alle voksne som trenger mer utdanning, oppdatering eller tverrfaglighet for å møte nye krav fra samfunn og arbeidsliv. Læring hele livet blir et enda viktigere imperativ.

2024

Mange endringer på gang i kunnskapssektoren i 2024

Først, det eneste sikre er usikkerheten. Ved Kristiania strekker vi oss etter vårt første nyttårsforsett som vi sier er å gi utdanning med tradisjon for forandring.

Menneskene har alltid stått foran det ukjente. Generasjonene før oss har likevel løst sine utfordringer. Vi som lever nå skal løse trusler mot klima og natur, uro i verden, at befolkningen blir eldre, i et samfunn som blir mer mangfoldig og hvor inkludering blir viktigere, teknologien utvikler seg med stormskritt og utvikling av fellesskap for å få til noe sammen må gjøres på nye måter.

Utdanning av høy kvalitet forutsetter at den bygger på forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet og at studentene blir innlemmet i forskningen. Det sikrer hvordan kunnskap utvikles, hva som er sannhet. Kunnskap utvikler seg og kan forandre seg over tid. Studenter som har fått høy kunnskap og utviklet evne til selvstendig kritisk tenkning, er godt rustet for å gå løs på de oppgavene i samfunnet vi for øyeblikket ikke har helt klare svar på.

Studentene skal være med å endre samfunnet. Derfor sier vi også at vi utdanner samfunnets endringsagenter. Disse skal ut i hele bredden av samfunnets sektorer og oppgaver og bidra til innovasjon og samfunnsforbedringer. De skal finne steg på veien til gode løsninger for klima, miljø og natur, hvordan færre yrkesaktive mennesker kan gjøre mer og ikke minst — utnytte ny teknologi som et gode for samfunnet.

Utdanningene bidrar til innovasjon i samfunnet både ved at studentene lærer å utvikle endringer og ved at vi som institusjon raskt endrer utdanningene for å møte nye behov.

For det andre, samfunnets utfordringer er for store til at vi løser dem alene. Dette er oppgaver for fellesskapet, noe vi gjør sammen. Det andre nyttårsforsettet kan da være å gi utdanning som bygger opp under tillit og demokratisk deltakelse.

Fellesskapet skal se både gruppen og individet. Det er gruppen som løser de store oppgaver. Som er mange nok til å løfte i flokk. Som er mangfoldige nok til å se og kombinere mange sider i et kreativt samspill.

En forutsetning for at gruppen skal fungere er tillit. Kunnskap og bruk av kunnskap er også basert på tillit. Det gjelder både i små og lokale forhold, og i demokratiet for hele samfunnet. Kunnskap er også tuftet på demokratiske verdier, samtidig som kunnskap bidrar til at demokratiet tar gode og inkluderende valg.

Utdanning som legger vekt på å utvikle tillit og godt samarbeid er derfor også byggesteiner for å vedlikeholde demokratiet.

Individet må verdsettes av fellesskapet. Det ligger et stort menneskeverd i å få en utdanning som blir inngangen til å delta i samfunnet, og å få bidra. Det å være en, bety noe for andre og sørge for at noe fungerer eller forbedres — ja, da får vi bekreftet vår verdi i fellesskapet. Utdanning som bygger individuell utvikling og tillit, bygger gode fellesskap som kan greie samfunnets store utfordringer.

For det tredje, man må få tilgang til utdanning. Det er først da den fungerer — og da i hele det vidstrakte landet. Det tredje nyttårsforsettet kan da være å gjøre utdanning og personlig utvikling tilgjengelig for flest mulig i hele landet.

Ved Høyskolen Kristiania sier vi at vi skal gjøre utdanning tilgjengelig og samtidig gi utdanninger som svarer spesielt godt på arbeidslivets behov. Vi runder i år 110 års alder. Den gangen var det en stor sosial innovasjon at Ernst G. Mortensen grunnla brevskolen Norsk korrenspondanceskole (NKS). Posten gjorde skolegang tilgjengelig for svært mange i hele vårt langstrakte land.

I dagens samfunn er det nye hindre for tilgjengelighet. Dette må løses for å få til inkludering og mangfold i kunnskapssamfunnet. Ved Kristiania møter vi slike utfordringer med at vi gjør noe ekstraordinært for studentene. Blant annet er vi rause i inntakene, vi tar inn mange og vi får samtidig til en gjennomføringsgrad som er blant de beste i sektoren.

Debatt ● Hilde Sundfær og Eleni Simeou Askim

Statsbudsjettet skaper en krise for fleksibel læring

Med over 5000 nettstudenter er Kristiania også landets største tilbyder av fleksible studietilbud på nett. 80 prosent av disse bor utenfor Oslo, spredd over hele landet. Kristiania er sånn sett den i Norge som har mest desentraliserte studietilbud. Dette er i tillegg til de over 11 000 studentene i Oslo og Bergen.

Andre hindre man skal overvinne for å gjøre utdanning tilgjengelig kan være når og hvordan det undervises, tilpasningsbehov, språk, kulturelle barrierer, personlige utfordringer, behov for universell utforming og så videre. Her har både Kristiania og andre institusjoner nok å arbeide med for å strekke seg etter nyttårsforsettet om tilgjengelighet. 

Oppsummert for våre nyttårsforsett er vår ambisjon å bidra til inkludering og til å mobilisere mangfoldet inn i kunnskapssamfunnet. Det er verdifullt både for enkeltmennesker og samfunnets bruk av menneskelige ressurser. Og disse studentene skal løse samfunnets store oppgaver når de er ferdige utdannet fra oss.

Debatt ● Nedim Olsson Kasumacic

Lever den tradisjonelle læreren på lånt tid?