Debatt ● Trine Johansen Meza

Tre ønsker for utdanning som skaper et bedre samfunn

Hva bør være nyttårsforsettene for høyere utdanningsinstitusjoner? Her er Høyskolen Kristianias tre ønsker for det nye året.

Landets beste forsikring i møte med en krevende og usikker fremtid er å holde seg med en godt utdannet befolkning, skriver rektor ved Høyskolen Kristiania.
Trine Johansen Meza
Rektor Trine Johansen Meza
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kompetanse ser ut til å være den viktigste flaskehalsen for de omstillinger Norge møter kommende år. Vi skal omstille landet til lavutslipp, bevare naturmangfoldet, samtidig får vi en stadig eldre befolkning og færre i arbeidsfør alder. Langsiktige og komplekse problemstillinger møter oss med ulikhet, utenforskap, polarisering og også det ukjente.

Landets beste forsikring i møte med en krevende og usikker fremtid er å holde seg med en godt utdannet befolkning.

Hva bør være nyttårsforsettene for høyere utdanningsinstitusjoner? Regjeringens tre overordnede mål for forskning og høyere utdanning er 1) å styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen, 2) å styrke den miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraften og 3) å øke kvaliteten og tilgjengeligheten til forskning og høyere utdanning.

Vi forsøker oss her med tre nyttårsforsett for hvordan Høyskolen Kristiania vil svare på dette. En skjerpet utfordring til oss er alle voksne som trenger mer utdanning, oppdatering eller tverrfaglighet for å møte nye krav fra samfunn og arbeidsliv. Læring hele livet blir et enda viktigere imperativ.

Først, det eneste sikre er usikkerheten. Ved Kristiania strekker vi oss etter vårt første nyttårsforsett som vi sier er å gi utdanning med tradisjon for forandring.

Menneskene har alltid stått foran det ukjente. Generasjonene før oss har likevel løst sine utfordringer. Vi som lever nå skal løse trusler mot klima og natur, uro i verden, at befolkningen blir eldre, i et samfunn som blir mer mangfoldig og hvor inkludering blir viktigere, teknologien utvikler seg med stormskritt og utvikling av fellesskap for å få til noe sammen må gjøres på nye måter.

Utdanning av høy kvalitet forutsetter at den bygger på forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet og at studentene blir innlemmet i forskningen. Det sikrer hvordan kunnskap utvikles, hva som er sannhet. Kunnskap utvikler seg og kan forandre seg over tid. Studenter som har fått høy kunnskap og utviklet evne til selvstendig kritisk tenkning, er godt rustet for å gå løs på de oppgavene i samfunnet vi for øyeblikket ikke har helt klare svar på.

Studenter som har fått høy kunnskap og utviklet evne til selvstendig kritisk tenkning, er godt rustet for å gå løs på de oppgavene i samfunnet vi for øyeblikket ikke har helt klare svar på.

Trine Johansen Meza

Studentene skal være med å endre samfunnet. Derfor sier vi også at vi utdanner samfunnets endringsagenter. Disse skal ut i hele bredden av samfunnets sektorer og oppgaver og bidra til innovasjon og samfunnsforbedringer. De skal finne steg på veien til gode løsninger for klima, miljø og natur, hvordan færre yrkesaktive mennesker kan gjøre mer og ikke minst — utnytte ny teknologi som et gode for samfunnet.

Utdanningene bidrar til innovasjon i samfunnet både ved at studentene lærer å utvikle endringer og ved at vi som institusjon raskt endrer utdanningene for å møte nye behov.

For det andre, samfunnets utfordringer er for store til at vi løser dem alene. Dette er oppgaver for fellesskapet, noe vi gjør sammen. Det andre nyttårsforsettet kan da være å gi utdanning som bygger opp under tillit og demokratisk deltakelse.

Det andre nyttårsforsettet kan da være å gi utdanning som bygger opp under tillit og demokratisk deltakelse.

Trine Johansen Meza

Fellesskapet skal se både gruppen og individet. Det er gruppen som løser de store oppgaver. Som er mange nok til å løfte i flokk. Som er mangfoldige nok til å se og kombinere mange sider i et kreativt samspill.

En forutsetning for at gruppen skal fungere er tillit. Kunnskap og bruk av kunnskap er også basert på tillit. Det gjelder både i små og lokale forhold, og i demokratiet for hele samfunnet. Kunnskap er også tuftet på demokratiske verdier, samtidig som kunnskap bidrar til at demokratiet tar gode og inkluderende valg.

Utdanning som legger vekt på å utvikle tillit og godt samarbeid er derfor også byggesteiner for å vedlikeholde demokratiet.

Individet må verdsettes av fellesskapet. Det ligger et stort menneskeverd i å få en utdanning som blir inngangen til å delta i samfunnet, og å få bidra. Det å være en, bety noe for andre og sørge for at noe fungerer eller forbedres — ja, da får vi bekreftet vår verdi i fellesskapet. Utdanning som bygger individuell utvikling og tillit, bygger gode fellesskap som kan greie samfunnets store utfordringer.

For det tredje, man må få tilgang til utdanning. Det er først da den fungerer — og da i hele det vidstrakte landet. Det tredje nyttårsforsettet kan da være å gjøre utdanning og personlig utvikling tilgjengelig for flest mulig i hele landet.

Ved Høyskolen Kristiania sier vi at vi skal gjøre utdanning tilgjengelig og samtidig gi utdanninger som svarer spesielt godt på arbeidslivets behov. Vi runder i år 110 års alder. Den gangen var det en stor sosial innovasjon at Ernst G. Mortensen grunnla brevskolen Norsk korrenspondanceskole (NKS). Posten gjorde skolegang tilgjengelig for svært mange i hele vårt langstrakte land.

I dagens samfunn er det nye hindre for tilgjengelighet. Dette må løses for å få til inkludering og mangfold i kunnskapssamfunnet. Ved Kristiania møter vi slike utfordringer med at vi gjør noe ekstraordinært for studentene. Blant annet er vi rause i inntakene, vi tar inn mange og vi får samtidig til en gjennomføringsgrad som er blant de beste i sektoren.

Med over 5000 nettstudenter er Kristiania også landets største tilbyder av fleksible studietilbud på nett. 80 prosent av disse bor utenfor Oslo, spredd over hele landet. Kristiania er sånn sett den i Norge som har mest desentraliserte studietilbud. Dette er i tillegg til de over 11 000 studentene i Oslo og Bergen.

Andre hindre man skal overvinne for å gjøre utdanning tilgjengelig kan være når og hvordan det undervises, tilpasningsbehov, språk, kulturelle barrierer, personlige utfordringer, behov for universell utforming og så videre. Her har både Kristiania og andre institusjoner nok å arbeide med for å strekke seg etter nyttårsforsettet om tilgjengelighet. 

Oppsummert for våre nyttårsforsett er vår ambisjon å bidra til inkludering og til å mobilisere mangfoldet inn i kunnskapssamfunnet. Det er verdifullt både for enkeltmennesker og samfunnets bruk av menneskelige ressurser. Og disse studentene skal løse samfunnets store oppgaver når de er ferdige utdannet fra oss.

nyttårsforsett debatt trine johansen meza høyskolen kristiania meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fire meritterte ved MF vitenskapelige høgskole

    Hege Larsen

    19. desember fikk fire ansatte ved MF vitenskapelige høgskole tildelt tittelen merittert underviser. Dette er første gang MF gir denne statusen.

    Status som merittert underviser tildeles ansatte som kan dokumentere særlig innsats og gode resultater i sitt pedagogiske utviklingsarbeid.

    – Utmerkelsen er en anerkjennelse av den betydelige innsatsen de meritterte underviserne har gjort for å utvikle egen undervisning og å fremme studentenes læring, sier prorektor Kjetil Fretheim.

    De fire meritterte er:

    • Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi
    • Trine Anker, professor i religionsvitenskap med fagdidaktikk
    • Marielle Stigum Gleiss, førsteamanuensis i samfunnsgeografi
    • John Wayne Kaufman, førsteamanuensis i teologihistorie og tidlig kristendom
    ra venstre: Marielle Stigum Gleiss, John W. Kaufman, Atle O. Søvik, Trine Anker og rektor Vidar L. Haanes

  • 32 millionar til studentar som har praksis

    Sveinung Engeland

    Meir enn 2500 studentar på helse- og sosialutdanningar vil få støtte i årets tildeling av bu- og reisestøtte i samband med praksis. I alt 31,9 millionar kroner blir delt ut.

    Det er dei studentane som har fått praksis lengst unna campus som blir prioriterte, opplyser Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding.

    Bakgrunnen for ordninga er at mange studentar må reise langt til praksisplassen sin i helse- og sosialutdanningar. Mangelen på praksisplassar er stor. Når studentane får dekka slike utgifter, betyr det at utdanningsinstitusjonane lettare kan legge opp til praksisplassar lengre vekk frå campus.

    – No får fleire tusen studentar støtte til ein praksisplass, og kommunane kan tiltrekke seg studentar. Det er vinn-vinn for alle, og eit målretta grep for å for å styrke tilgangen på helsepersonell i distriktskommunane. Vi veit at studentar som har vore i praksis i ein kommune, ofte tar jobb der etterpå også, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.

  • Henjesand blir styreleder i Nokut

    Hege Larsen

    Tidligere BI-rektor, førsteamanuensis Inge Jan Henjesand, blir leder i det nye styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

    Det nye styret oppnevnes for perioden 1. januar 2025 til 30. juni 2028, skriver Regjeringen i en pressemelding.

    Henjesand etterfølger Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Universitetet i Innlandet, som styreleder i Nokut.

    Også Nina Cecilie Norberg er ny i styret som Kunnskapsdepartementet utnevnte torsdag, ifølge pressemeldingen.

    Saira Basit og Mads Danbolt er gjenvalgt. De øvrige medlemmene var ikke på valg.

    Inge Jan Henjesand blir ny styreleder i Nokut.

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

Powered by Labrador CMS