Debatt ● Anders Örtenblad

Det er på høy tid å vurdere å droppe karakterer

Det kan bidra til å fjerne insentivene for juks og gjøre studentene mer selvstendige, mener professor i arbeidslivsvitenskap.

Jeg har selv undervist i et kurs der det ikke ble gitt graderte karakterer, kun «bestått» eller «ikke bestått», skriver forfatteren. — Dette er det klart mest populære kurset jeg har undervist i gjennom hele min karriere, og også det kurset der jeg mener studentene har lært mest.
Anders Örtenblad
Professor i arbeidslivsvitenskap Anders Örtenblad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Å droppe karakterer i høyere utdanning kan ikke bare bidra til å fjerne insentivene for juks, men også gjøre studentene mer selvstendige.

Uten karakterpress ville studentene sannsynligvis i større grad jobbe for å lære, i stedet for å bare tilegne seg kunnskapen de trenger for å bestå eksamen. Kanskje karakterene rett og slett står i veien for læring.

Ideen er kontroversiell, og ikke enkel å gjennomføre, men den burde i det minste vurderes.

Med en sommer fylt av OL og ulike europamesterskap på TV, ligger sportsanalogiene nære. Særlig innen herrefotballen virker juks å være utbredt. Spillere ruller rundt ti ganger, tar seg til hodet etter at de har fått et spark i foten, og blir bare liggende på gresset til alt håp om frispark er ute. Dommere, som innen høyere utdanning kunne tilsvare sensorer, er nødvendig. Kanskje trengs også det så omdiskuterte VAR-systemet, som i høyskole- og universitetsverdenen kunne tilsvare plagiatkontrollene.

Risikoen er imidlertid at overvåkningen på et vis oppfordrer til juks — Det som dommeren ikke ser, er tillatt. Selv om det finnes eksempler på spillere som med vilje bommer på en straffe de mener er urettferdig, er dette unntaket snarere enn regelen.

Vi kan se lignende tendenser innen høyere utdanning. Selv om juks på eksamen ikke er akseptert, hever vi knapt øyenbrynene når studenter lærer for å bestå eksamen i stedet for å lære for fremtiden.

En sport som sjelden vises på TV er «ultimate». Som i mange andre lagsporter går det ut på at to lag forsøker å avansere mot motstanderens mål. Her er imidlertid ballen erstattet med en frisbee, som kastes mellom lagmedlemmene og inn i motstanderens målsone — litt som i amerikansk fotball eller rugby. Det finnes regler, men ingen dommer. Det forventes at hver spiller oppfører seg sportslig og ansvarlig. Ved uenigheter diskuterer lagene seg frem til en avgjørelse. Jeg skal ikke si at dette er den mest redelige sporten som finnes, men den er i hvert fall ikke den mest uredelige.

Selv om juks på eksamen ikke er akseptert, hever vi knapt øyenbrynene når studenter lærer for å bestå eksamen i stedet for å lære for fremtiden.

Anders Örtenblad

På samme måte kan man tenke seg at fraværet av eksamen ville skape et sterkere fokus på å lære, og mindre på ulike metoder for å bestå eksamen. Uten karakterer ville det jo ikke finnes noen anledninger for å jukse. Jeg tror også at studentene ville ta langt mer ansvar for sin egen læring enn en del av dem gjør i dag. Studentene ville sannsynlig påta seg dette ansvaret.

Det finnes minst to måter å avskaffe karakterer på: En variant er å fjerne graderte karakterer. Studentene ville fortsatt bli vurdert, men kun med «bestått» eller «ikke bestått».

En mer radikal tilnærming ville være å eliminere karakterer fullstendig. Studentene ville da få en attest på at de har gjennomført en viss utdanning.

Uformelle prøver kunne likevel gjennomføres, slik at den enkelte studenten kunne få en vurdering og en forståelse av hva de har lært.

Jeg har selv undervist i et kurs der det ikke ble gitt graderte karakterer, kun «bestått» eller «ikke bestått». Mange av studentene som tok kurset, utbrøt: «Endelig kan vi fokusere på å lære og ikke på karakteren.» Dette er det klart mest populære kurset jeg har undervist i gjennom hele min karriere, og også det kurset der jeg mener studentene har lært mest.

Jeg er ikke så naiv at jeg tror dette er et enkelt steg å ta — enten det handler om å fjerne graderte karakterer, eller å fjerne karakterer overhodet.

Men det er definitivt på tide at vi som driver med høyere utdanning begynner å vurdere denne muligheten. Om vi ikke starter diskusjonen, kan vi heller ikke løse de problemene som sannsynligvis vil oppstå.

En av utfordringene er de økte kravene som vil bli stilt til arbeidsgivere, siden kvalitetskontrollen av studentene vil bli flyttet til etter endt utdanning. Arbeidsgiverne vil få et større ansvar når de må danne seg et bilde av jobbsøkernes kvalifikasjoner og evne til å mestre aktuelle arbeidsoppgaver, uten å kunne skjele til karakterene. 

En annen utfordring er at universiteter og høyskoler vil måtte endre opptakssystemene sine.

Det er definitivt på tide at vi som driver med høyere utdanning begynner å vurdere denne muligheten.

Anders Örtenblad

I universitets- og høgskoleverden klager mange av oss på at studentene er instrumentelle og bare vil lære det som trengs for å løse en spesifikk oppgave. Det finnes klart en risiko for at studentene vil bli enda mer instrumentelle dersom karakterene fjernes.

Vi risikerer at den akademiske tenkningen, som mange av oss som arbeider i høyere utdanning brenner for, blir nedprioritert. Men også arbeidsgivere burde være interessert i at studentene får en solid dannelse. 

For det er jo tross alt kun gjennom en sunn tvil til dagens rådende kunnskap — enten det som utføres i praksisfeltet eller den teoretiske pensumlitteraturen — at den ultimate forandringen til det bedre kan finne sted. Uten kritisk tenkning er forutsetningene for at slike endringer skal finne sted, drastisk redusert.

anders örtenblad arbeidsliv universitetet i agder meninger juks karakterer debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS