Debatt ● Anders Örtenblad
Det er på høy tid å vurdere å droppe karakterer
Det kan bidra til å fjerne insentivene for juks og gjøre studentene mer selvstendige, mener professor i arbeidslivsvitenskap.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Å droppe karakterer i høyere utdanning kan ikke bare bidra til å fjerne insentivene for juks, men også gjøre studentene mer selvstendige.
Uten karakterpress ville studentene sannsynligvis i større grad jobbe for å lære, i stedet for å bare tilegne seg kunnskapen de trenger for å bestå eksamen. Kanskje karakterene rett og slett står i veien for læring.
Ideen er kontroversiell, og ikke enkel å gjennomføre, men den burde i det minste vurderes.
Med en sommer fylt av OL og ulike europamesterskap på TV, ligger sportsanalogiene nære. Særlig innen herrefotballen virker juks å være utbredt. Spillere ruller rundt ti ganger, tar seg til hodet etter at de har fått et spark i foten, og blir bare liggende på gresset til alt håp om frispark er ute. Dommere, som innen høyere utdanning kunne tilsvare sensorer, er nødvendig. Kanskje trengs også det så omdiskuterte VAR-systemet, som i høyskole- og universitetsverdenen kunne tilsvare plagiatkontrollene.
Risikoen er imidlertid at overvåkningen på et vis oppfordrer til juks — Det som dommeren ikke ser, er tillatt. Selv om det finnes eksempler på spillere som med vilje bommer på en straffe de mener er urettferdig, er dette unntaket snarere enn regelen.
Vi kan se lignende tendenser innen høyere utdanning. Selv om juks på eksamen ikke er akseptert, hever vi knapt øyenbrynene når studenter lærer for å bestå eksamen i stedet for å lære for fremtiden.
En sport som sjelden vises på TV er «ultimate». Som i mange andre lagsporter går det ut på at to lag forsøker å avansere mot motstanderens mål. Her er imidlertid ballen erstattet med en frisbee, som kastes mellom lagmedlemmene og inn i motstanderens målsone — litt som i amerikansk fotball eller rugby. Det finnes regler, men ingen dommer. Det forventes at hver spiller oppfører seg sportslig og ansvarlig. Ved uenigheter diskuterer lagene seg frem til en avgjørelse. Jeg skal ikke si at dette er den mest redelige sporten som finnes, men den er i hvert fall ikke den mest uredelige.
Selv om juks på eksamen ikke er akseptert, hever vi knapt øyenbrynene når studenter lærer for å bestå eksamen i stedet for å lære for fremtiden.
Anders Örtenblad
På samme måte kan man tenke seg at fraværet av eksamen ville skape et sterkere fokus på å lære, og mindre på ulike metoder for å bestå eksamen. Uten karakterer ville det jo ikke finnes noen anledninger for å jukse. Jeg tror også at studentene ville ta langt mer ansvar for sin egen læring enn en del av dem gjør i dag. Studentene ville sannsynlig påta seg dette ansvaret.
Det finnes minst to måter å avskaffe karakterer på: En variant er å fjerne graderte karakterer. Studentene ville fortsatt bli vurdert, men kun med «bestått» eller «ikke bestått».
En mer radikal tilnærming ville være å eliminere karakterer fullstendig. Studentene ville da få en attest på at de har gjennomført en viss utdanning.
Uformelle prøver kunne likevel gjennomføres, slik at den enkelte studenten kunne få en vurdering og en forståelse av hva de har lært.
Jeg har selv undervist i et kurs der det ikke ble gitt graderte karakterer, kun «bestått» eller «ikke bestått». Mange av studentene som tok kurset, utbrøt: «Endelig kan vi fokusere på å lære og ikke på karakteren.» Dette er det klart mest populære kurset jeg har undervist i gjennom hele min karriere, og også det kurset der jeg mener studentene har lært mest.
Jeg er ikke så naiv at jeg tror dette er et enkelt steg å ta — enten det handler om å fjerne graderte karakterer, eller å fjerne karakterer overhodet.
Men det er definitivt på tide at vi som driver med høyere utdanning begynner å vurdere denne muligheten. Om vi ikke starter diskusjonen, kan vi heller ikke løse de problemene som sannsynligvis vil oppstå.
En av utfordringene er de økte kravene som vil bli stilt til arbeidsgivere, siden kvalitetskontrollen av studentene vil bli flyttet til etter endt utdanning. Arbeidsgiverne vil få et større ansvar når de må danne seg et bilde av jobbsøkernes kvalifikasjoner og evne til å mestre aktuelle arbeidsoppgaver, uten å kunne skjele til karakterene.
En annen utfordring er at universiteter og høyskoler vil måtte endre opptakssystemene sine.
Det er definitivt på tide at vi som driver med høyere utdanning begynner å vurdere denne muligheten.
Anders Örtenblad
I universitets- og høgskoleverden klager mange av oss på at studentene er instrumentelle og bare vil lære det som trengs for å løse en spesifikk oppgave. Det finnes klart en risiko for at studentene vil bli enda mer instrumentelle dersom karakterene fjernes.
Vi risikerer at den akademiske tenkningen, som mange av oss som arbeider i høyere utdanning brenner for, blir nedprioritert. Men også arbeidsgivere burde være interessert i at studentene får en solid dannelse.
For det er jo tross alt kun gjennom en sunn tvil til dagens rådende kunnskap — enten det som utføres i praksisfeltet eller den teoretiske pensumlitteraturen — at den ultimate forandringen til det bedre kan finne sted. Uten kritisk tenkning er forutsetningene for at slike endringer skal finne sted, drastisk redusert.
