Tjener 300.000 i året på bistilling: — Må være veldig bevisst på hvor grensene går

— Har du en bistilling i tillegg til den stillingsandelen du har, skal ikke denne jobben gå på bekostning av arbeidstiden i ordinær stilling, sier prorektor Svein Bråthen ved Høgskolen i Molde. 

Professor Bråthen har mange jern i ilden og tre hatter på hodet. Han arbeider full tid på høgskolen, der 25 prosent er satt av til vervet som valgt prorektor, mens resten er en faglig stilling. Fagfeltet er transport- og samfunnsøkonomi. 

I tillegg har han en bistilling på 20 prosent i konsulentselskapet Marstrand AS. Der arbeider han som director i analyseavdelingen og får anvendt sin kompetanse på samfunnsøkonomiske analyser. Slike bistillinger har han hatt i snart 30 år, fra han var ung stipendiat.

— Marstrand AS driver med analysearbeid, som ligger veldig nært opp til mine faglige interesser. Dette gjelder særlig analyser av store offentlige investeringer. Jeg har samarbeidet med dem siden selskapet startet i 2018. 

sidegjøremål

17 av 21 er ikke åpne om ansattes ekstra inntekter og interesser

Godkjent av rektor

Khrono har i flere artikler skrevet om hvordan universiteter og høgskoler håndterer sidegjøremål. Mange av dem har retningslinjer for hva som bør og hva som må registreres, og registre over ansattes biarbeid. 

Høgskolen i Molde har imidlertid ingen av delene. Men rektor Elin Mordal har overfor Khrono opplyst at Bråthens bistilling er godkjent av henne. 

Når ansatte og ledere tar på seg sidegjøremål, skal biarbeidet blant annet ikke forsinke det ordinære arbeidet, komme i lojalitetskonflikt med hovedarbeidsgiver, eller føre til interessekonflikter. 

sidegjøremål

Ledere ved flere universitet og høgskoler registrerer ikke sine interesser og verv

— Gir motivasjon

Bråthen sier det er nyttig for ham å ha tilgang til interessante eksempler fra konsulentjobben, som gjør det mer spennende for studentene. 

— Prosjektene har ofte interesse for allmennheten, og medieoppslag kan bli tema i undervisningen uka etterpå. I tillegg kommer det fra tid til annen en vitenskapelig publisering ut av dette. Begge deler gir motivasjon.

— Hvordan rekker du over alt når du arbeider 120 prosent?

— Det er ikke til å komme unna at folk har ulik arbeidskapasitet. I tillegg er det livsfaser som gir større fleksibilitet. Hadde min lederrolle hatt en større stillingsandel, måtte jeg selvfølgelig ha vurdert belastningen. Jeg håper og tror at jeg klarer å balansere dette, men det bør nok heller de rundt meg svare på, sier Bråthen.

sidegjøremål

Universitetet i Oslo betalte advokat 150.000 for ikke å gjøre noen ting. — En hån

— Skriver timer

Svein Bråthen har reflektert over hvordan han må opptre korrekt overfor Høgskolen i Molde når han skal sjonglere både en full stilling og en bistilling. Men hvordan klarer han å kombinere fulltidsjobben på Høgskolen i Molde med sin bistilling i Marstrand AS?

— Måten jeg håndterer dette på, er at jeg skriver de timene jeg bruker i bistillingen. Den utgjør 7,5 timer i uka. Fordelt utover uka og året, er dette en overkommelig stillingsbrøk å håndtere. Staten har etter mitt syn litt rare regler for bistillinger. I prinsippet kan jeg i henhold til regelverket jobbe mer enn 20 prosent i en bistilling, noe jeg også har fått oppfordringer om. Men det har jeg takket nei til, fordi faren er at det kan gå ut over hovedstillingen. 

Bråthen forteller at hvis det er behov for mer innsats i konsulentselskapet i perioder, så har han avtalt med Høgskolen i Molde at betalingen for merinnsatsen tilfaller høgskolen.

Ifølge Bråthen blir det en del jobbing etter at den ordinære arbeidsdagen er over, noe som gjelder generelt i sektoren: Arbeidet er drevet av egen motivasjon, og mange jobber mye.

— Men jeg kan ikke med handa på hjertet si at jeg bokfører alt jeg gjør i arbeidstida, slik at jeg er hundre prosent sikker på at jeg i løpet av en spesifikk arbeidsuke har arbeidet hundre prosent her og en dag der. Men over tid forsøker jeg å holde en god orden. 

Prorektoren viser til at vitenskapelig ansatte har en frihet i måten de jobber på. 

— Dette må gå i balanse. Det skal ikke være slik at høgskolens lønnsmidler går til annen virksomhet, være seg offentlig eller privat.

sidegjøremål

Få registrerer biarbeid. Nå skjerpes reglene

— Må være veldig bevisst

— Er du ikke redd for å bli inhabil når du har to arbeidsgivere?

— Inhabilitet kan forekomme, men det har ikke vært noe problem for mitt vedkommende. På helt generelt grunnlag vil alle som jobber på denne måten, kunne oppleve slike situasjoner. Forvaltningsloven sier noe om habilitetssikring. Vi må være veldig bevisste på hvor grensene går og praktisere mervarsomhet. 

— Har du blitt mistenkeliggjort fordi du har en bistilling i et privat selskap?

— Det har jeg faktisk aldri opplevd. Det er nesten tvert imot. Sektoren har jo et rykte på seg for å være litt innadvendt. Hvis man jobber mer åpent ut mot eksterne private og offentlige virksomheter, og ikke bare innenfor alle enheter i akademia, så kan man vinne innsikter som man ellers ikke får tilgang til. Man kan også knytte kontakter som alle parter, studentene inkludert, kan dra nytte av. 

Slik Bråten ser det, kan den kunnskapen forskerne har opparbeidet seg lettere bli anvendt ute i næringsliv og offentlig virksomhet, gjennom det han kaller en slik «vekselbruk». I retur kan de få inngående kunnskap om ulike deler av samfunnslivet. 

— Ser vi på dette samspillet, så klarer jeg ikke å finne så mye negativt ved å arbeide slik, det er heller tvert imot. Jeg tror at det bidrar positivt til samfunnet. Det er mye god teori som kan understøtte at slikt samvirke kan bidra til å øke samlet produktivitet, argumenterer prorektor, professor og director Svein Bråthen. 

sidegjøremål

Ny lov om sidegjøremål gir valg­frihet. Universitetet i Oslo håper de kan inspirere til mer åpenhet

Tjener 300.000 i året

— Du tjener om lag 300.000 kroner i året på å arbeide for Marstrand AS i en 20 prosent stilling. Den kunnskapen du bidrar med der, har du tilegnet deg som professor. Burde ikke pengene gått til Høgskolen i Molde framfor til deg selv privat?

— Det kan sikkert være ulike syn på det, noe jeg respekterer. Jeg synes dette er sammensatt. Jeg jobber også med prosjekter i min forskningstid. Dette er noe høgskolen drar faglig og økonomisk nytte av. Jeg bidrar, i likhet med de fleste som jobber slik, med prosjektmidler inn i høgskolesystemet. 

Svein Bråthen hevder dagens lønnssystem, i denne sammenhengen, har ganske rigide bestemmelser slik det er praktisert. Han ønsker at universitets- og høgskolesektoren kunne hatt større fleksibilitet når det gjelder å godtgjøre ulike former for merarbeid. 

— Slik fleksibilitet er ikke særlig utbredt i Norge. Sektoren får for eksempel et økende press på seg til å hente ekstern finansiering. Dette er tidkrevende for våre folk og kommer ofte på toppen av alt annet. 

Samtidig mener han altså at det er en del viktige fordeler som bistillinger gir, i form av deltaking i virksomheten til andre organisasjoner. 

— Det er også et tankekors at noen får gode anledninger til å ha slike biinntekter og andre ikke, basert på for eksempel hvilket fagfelt man tilhører. Den gode balansen vil nok bli krevende å oppnå framover, for å kunne rekruttere og beholde de beste folkene, sier Svein Bråthen ved Høgskolen i Molde.