Universitetet i Oslo betalte advokat 150.000 for ikke å gjøre noen ting. — En hån

— Lederen av sidegjøremålsnemnda har en særlig ettertraktet kompetanse som vi har behov for. Godtgjøringen er fastsatt etter en konkret vurdering. 

Det er forklaringen Khrono får fra organisasjons- og personaldirektør ved Universitetet i Oslo (UiO), Elisabeth Lange Pedersen.

Lederen for sidegjøremålsnemnda heter Ingeborg Moen Borgerud, og er partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche. Borgerud var oppnevnt som leder i perioden 2022—2024.

Nemndlederen får ifølge universitetet en «grunngodtgjøring» på 50.000 kroner i året. Denne gjelder også når det ikke er nødvendig å gjøre noe. Organisasjons- og personaldirektøren bekrefter at nemnda ikke har hatt noen saker til behandling de tre foregående årene.

Hadde det derimot kommet inn klager som måtte behandles, ville universitetet utbetalt timelønn til lederen i tillegg til det faste beløpet. Pris: 1.425 kroner i timen for å stille i møter. 518 kroner i timen for forberedelser.

— Jeg forholder meg til den avtalen jeg har inngått med Universitetet i Oslo, og har ingen kommentar utover det, sier advokat Borgerud til Khrono. 

sidegjøremål

17 av 21 er ikke åpne om ansattes ekstra inntekter og interesser

— Provoserende

Såkalte sidegjøremål er verv, oppdrag og inntekter offentlig ansatte blant annet ved universitetene har, og tar på seg, ved siden av den ordinære jobben. 

Arbeidsgiverne på universiteter og høgskoler har rett til å nekte ansatte å påta seg enkelte sidegjøremål dersom de mener de er uforenlige med stillingen. En ansatt som er uenig i en slik avgjørelse, kan klage til en sidegjøremålsnemd.

Khrono har undersøkt praksisen ved seks av de største universitetene. Felles for alle er at de ikke har fått inn noen klager. Men det er bare Universitetet i Oslo som betaler nemndlederen selv om det ikke har vært noe arbeid å gjøre.

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) reagerer sterkt på pengebruken ved UiO. Han har tatt til orde for at den politiske venstresida må ta opp kampen mot offentlig sløseri. 

— Dette er en liten sum, men slike summer er provoserende når vi vet at det nedbemannes og kuttes til beinet i alle deler av akademia. Da finner man altså en advokat som får betalt for ikke å gjøre noen ting, sier han.

sidegjøremål

Ledere ved flere universitet og høgskoler registrerer ikke sine interesser og verv

— Hån mot de som sparer

 Kristjánsson mener pengebruken til Universitetet i Oslo er uttrykk for noe større. 

— De pengene ser man aldri igjen og de har ikke gått til noe spesielt fornuftig. 

I tillegg stiller han seg spørrende til det han kaller den enorme juristifiseringen i samfunnet: Man hyrer en advokat for å ta stilling til noe som kunne vært løst av noen med erfaringer innenfra sektoren. 

— Dette er en hån mot alle de som spinker og sparer rundt omkring. I universitets- og høgskolesektoren hører vi om en tøff tid med skolepenger, nedbemanning og mange midlertidig ansatte. Så er mistanken der om at sektoren og staten ellers bruker stadig mer penger på kontroller, skjemaer, advokater og HR. 

— 50.000 kroner er en bitte liten del, men en liten dråpe i en stor bølge, med unødvendig pengebruk samtidig som man mangler penger til kjerneoppgavene, sier Kristjánsson. 

NTNU: — Statens satser

Det er universitetsstyret som har vedtatt at nemndas leder skal være en ekstern jurist. Nemnda har ikke faste møter, men behandler saker ved behov. 

Av de seks universitetene Khrono har fått oversikt fra, er det bare UiO og NTNU som har en sidegjøremålsnemnd. 

Også NTNU har oppnevnt en ekstern jurist. Men der får ikke lederen betalt ut honorar med mindre nemnda faktisk har saker å behandle. 

Når og hvis det kommer inn klager, vil NTNU bruke statens satser godtgjørelse for utvalgsmedlemmer. Denne satsen er for tida 545 kroner i timen, opplyser HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes.

sidegjøremål

Få registrerer biarbeid. Nå skjerpes reglene

Universitetet i Bergen, OsloMet og Universitetet i Stavanger har ikke sidegjøremålsnemnd. Sistnevnte har gitt klagenemnda ansvaret for slike saker, men ingen har behandlet noen saker der. 

UiT — Norges arktiske universitet gjør det slik:

— Vurderinger og avgjørelser i saker som krever samtykke fra arbeidsgiver, blir håndtert i vanlig tjenestevei, det vil si i stor grad av institutt- og avdelingsledere. Betaling er ikke aktuelt, sier organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen.

Annen nemnd, lavere honorar

Universitetet i Oslo har ikke oppnevnt leder av Sidegjøremålsnemnda fra 2025. Khrono får opplyst at leder skal være på plass i løpet av kort tid. 

Universitetet bruker også eksterne jurister i andre nemnder. For eksempel er advokat Christian Fredrik Galtung medlem av skikkethetsnemnda. Khrono har spurt om også Galtung får grunngodtgjøring, men her er praksisen annerledes. 

— For Galtung godtgjøres oppdraget i henhold til offentlig salærsats, opplyser organisasjons- og personaldirektør Elisabeth Pedersen Lange.