17 av 21 er ikke åpne om ansattes ekstra inntekter og interesser

— Jeg mener det er viktig med full åpenhet om sidegjøremål og ser at et slikt register bidrar til det, sier rektor Siri Fjellheim ved Norges biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Da Khrono tar kontakt med rektoren, svarer hun samtidig at hun ikke vet om NMBU har et sidegjøremålsregister eller ikke. Hun ber derfor Khrono om tid til å undersøke saken. 

NMBU-rektoren er langt ifra den eneste som mangler oversikt over hva de ansatte har av sidegjøremål i tillegg til den ordinære jobben på universitetet.

Av 21 statlige institusjoner er det i dag kun 2 universiteter og 2 høgskoler som har åpne og oppdaterte registre, viser en kartlegging Khrono har foretatt. 

Sidegjøremål er blant annet bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper (se faktaboks). Universiteter og høgskoler kan selv velge om de vil ha åpne registre over ansatte og lederes sidegjøremål på nettsidene. 

Men de lukkede registrene står i motstrid til Riksrevisjonens krav om større åpenhet om sidegjøremål. Riksrevisoren har ved flere anledninger refset institusjonene for manglende innsyn i sidegjøremålene. 

— Bare fordeler

Universitetet i Oslo (UiO), Norges Handelshøyskole (NHH), Høgskulen på Vestlandet og Nord universitet er per i dag de eneste som har publisert åpne register på sine nettsider. Nord universitets register har riktignok ikke vært oppdatert siden oktober 2023. 

Universitetet i Oslo har praktisert åpne registre siden 2019.

— Jeg ser bare fordeler, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen til Khrono. 

Det tok sin tid for UiO å få satt disse fordelene ut i livet — mer presist 13 år: Universitetsstyret vedtok allerede i 2006 å etablere sidegjøremålsregister. I 2011 ble det vedtatt å gjøre det offentlig. Først i 2019 ble det gjennomført.

— Erfaringene er gode, både for oss som institusjon og for den enkelte. At de ansatte legger ut informasjon som blir kjent for alle, gjør at eventuelle habilitetsproblemer og interessekonflikter blir gjort kjent, sier Benjaminsen.

Universitetet i Bergen opplyser at de i et års tid har jobbet med en tilsvarende løsning som den i Oslo. Khrono har ikke fått svar på når arbeidet ventes å være fullført.

les også

Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål

De som har retningslinjer for sidegjøremål, gir ofte en grundig veiledning på nettsidene om hvordan sidegjøremål skal registreres: 

Målet med å publisere sidegjøremålene er «å verne om høyskolen sitt omdømme og de ansattes tillit og integritet, ved at det legges opp til åpenhet om mulige interessekonflikter og håndteringen av disse», heter det blant annet på NHHs nettsider. 

UiO peker på at sidegjøremål i noen tilfeller kan være i strid med universitetets reglement, eller ulovlige, i henhold til Statens personalhåndbok. Blant annet er sidegjøremål som innebærer bruk av UiOs ressurser «ut over det bagatellmessige» forbudt. Det er også sidegjøremål som helt eller delvis forutsettes utført i normalarbeidstiden (ut over det bagatellmessige).

— Ikke behov

Høgskolen i Molde har verken egne retningslinjer for sidegjøremål eller et register. Derfor har det heller ikke vært et tema om registeret skal være åpent eller lukket. 

— I ansattportalen er det mulighet for å registrere sine sidegjøremål. Da blir disse sendt til nærmeste leder. Men det er ulik praksis i dag om sidegjøremålene blir registrert eller ikke, sier rektor Elin Mordal. 

Ifølge rektoren prioriterer høgskolen nå å få på plass en risikovurdering. Deretter vil de vurdere hvilke valg de skal ta videre, blant annet om de skal ha et register utover det de har i ansattportalen, og om det skal være åpent. 

UiT Norges arktiske universitet er blant dem som har et register, men holder det lukket.

— Så langt har ikke UiT sett behov for å et slikt offentlig register, sier organisasjons- og personaldirektør Odd Arne Paulsen. 

sidegjøremål

Ny lov om sidegjøremål gir valg­frihet. Universitetet i Oslo håper de kan inspirere til mer åpenhet

Han viser til at de til liks med andre offentlige virksomheter ikke har plikt til å føre et tilgjengelig register. 

— Vi er omfattet av offentleglova og skal gi innsyn ved forespørsler, sier Paulsen.

Direktøren sier samtidig at UiT må jobbe med forbedringer internt, slik av de kan bli mer sikre på at alle registreringer, meldinger og godkjenninger blir gjort. Videre vil universitetet på en bedre måte gjøre oversikter og rapporter til ledere mer tilgjengelige, forsikrer han.

— Ikke aktivt valg

Også Universitetet i Agder (UiA) har et lukket register over sidegjøremål. De oppgir at de bruker statens DFØ-system for registrering av biarbeid og verv. 

DFØ står for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og leverer systemene der offentlig ansatte registrerer alt fra overtid til reiseregninger i det som kalles Selvbetjeningsportalen.

— Vi har ikke gjort noe aktivt valg om å ha et system som ikke er søkbart, og vi vil ønske en endring i dette fellessystemet i en mer åpen retning velkommen. Vi er positive til en slik løsning, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen til Khrono.

Hvor initiativet til en «mer åpen retning» skal komme fra er derimot uklart. 

Ifølge DFØ er det den enkelte institusjon som har ansvaret for det som blir registrert og hvordan denne informasjonen brukes og tilrettelegges. DFØ er bare systemleverandør.

sidegjøremål

Få registrerer biarbeid. Nå skjerpes reglene

— Ikke tatt stilling

Til liks med Universitetet i Agder viser OsloMet til DFØ. OsloMet har ikke noe eget register for sidegjøremål utover det som blir registrert i den DFØs system.

— Per i dag har vi ikke tatt stilling til om registeret skal offentliggjøres, for eksempel på nettsidene, eller ikke, sier rektor Christen Krogh.

— Hva tenker du som rektor, bør det gjøres tilgjengelig?

— Prinsipielt er vi i en sektor der åpenhet er viktig. Det er imidlertid alltid en balansegang for eksempel med tanke på tekniske løsninger om det skal være åpent tilgjengelig uten å be om innsyn eller ikke.

— Hva slags balanse snakker vi da om?

— Det viktige, prinsipielt, er åpenhet. Så er det vurderinger om forvaltningen av det og mulige tekniske løsninger. 

— Dere har ikke tatt stilling per i dag til om registeret skal gjøre tilgjengelig, sier du — kommer dere til å ta stilling?

— Det ser jeg ikke bort ifra. 

Rektoren legger i en e-post til at de nå er i full gang med egne retningslinjer for sidegjøremål.

Noen av dem som i dag har lukkede registre, mener å være på gli mot mer åpenhet. Blant disse er NTNU og Universitetet i Agder. 

NTNU skal snart få nye retningslinjer, og ifølge ledelsen skal det innføres tiltak for å få flere ansatte til å registrere sine sidegjøremål. HR- og HMS-direktør Arne Kr. Hestnes sier han ønsker seg en debatt om registeret skal bli offentlig eller ikke. 

Hans innstilling er at det bør være åpent.

— Ikke mergevinst

Etter å ha undersøkt nærmere, kommer rektor ved NMBU, Siri Fjellheim, tilbake til Khrono. Hun forteller da at universitetet verken har et register for sidegjøremål, eller planer om å opprette et åpent tilgjengelig register. 

I en utdypende e-post til Khrono skriver hun at «vurderingen på NMBU til nå vært at vi håndterer dette godt gjennom kravene i statens personalhåndbok (...). 

I stedet vil universitetet «praktisere størst mulig grad av offentlighet gjennom rutinen vår for innsynshenvendelser (...) », ifølge rektoren.

Videre skriver hun at «innsatsen knyttet til å opprette og forvalte et sidegjøremålsregister ikke gir tilsvarende mergevinst i forhold til måten NMBU forvalter det på nå».

Ved Universitetet i Oslo er melodien en annen:

— For vår del har det ikke vært noen ulemper med åpent register. Jeg tenker at beslutningen er riktig og ukontroversiell, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Endringslogg 20.2.2025, kl. 08.05: I saken het det først at 18 av 21 universiteter og høgskoler manglet åpent tilgjengelige sidegjøremålsregister. Det riktige er 17 av 21. Høgskulen på Vestlandet hadde falt ut av lista, men er også blant de fire som har åpent tilgjengelige register.