Ny lov om sidegjøremål gir valg­frihet. Universitetet i Oslo håper de kan inspirere til mer åpenhet

Stortinget har vedtatt en frivillig registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser som de har ved siden av jobben.

Ifølge lovendringene som ble andregangsbehandlet i Stortinget 8. mars, og dermed endelig vedtatt, er det ikke noe krav om åpne registre.

Ifølge statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet vil det være opp til den enkelte virksomhet om opplysningene skal registreres i et åpent register.

— I ordningen det her gis hjemmel for, er utgangspunktet at innsyn gis etter reglene i offentleglova. Hvorvidt opplysninger kan legges i et åpent register, er en avveining mellom åpenhet og personvern. Om den enkelte virksomhet kan legge opplysninger de registrerer i et åpent register, må vurderes konkret av virksomheten. Det kommer blant annet an på hva slags opplysninger det er snakk om og om de også kan ha annet rettslig grunnlag for registreringen, sier hun i en e-post til Khrono.

En del universiteter og høgskoler har registre over ansattes sidegjøremål, og av disse har Norges Handelshøyskole (NHH), Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen registre som ligger åpent på nettsidene.

Universitetet i Oslo: Viktig med åpenhet

Arne Benjaminsen er universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo (UIO). UiO var de første som startet med åpne sidegjøremålsregistre, da på det juridiske fakultet i 2010. Fra 2019 har UiO hatt et register over sidegjøremål for alle ansatte, åpent tilgjengelig så alle kan se.

— Ved UiO har vi en positiv holdning til sidegjøremål, og vi har en positiv holdning til åpenhet rundt dette. Vi kommer til å fortsette vår praksis med å ha et register over sidegjøremål, og at det skal være åpent tilgjengelig, sier Benjaminsen til Khrono.

— Vi ser at det her i endel sammenhenger faktisk kan handle om faglig anerkjennelse, men det kan selvsagt også handle om å synliggjøre mulige interessekonflikter, eller kanskje heller mangel på det, sier Benjaminsen.

Han legger til at han absolutt ser at det kan hende det finnes sidegjøremål som ikke skal legges ut offentlig, men slike saker vil de da behandle helt spesifikt.

— Det er få universiteter og høgskoler som har åpne registre, kan dere være til inspirasjon?

— Ja, det håper jeg absolutt. Jeg ser ingen ulemper med den måten vi gjør det på i dag, understreker Benjaminsen.

NHH går for fortsatt åpenhet

NHH har hatt åpent register over ansattes gjøremål i mange år. Med sidegjøremål menes lønnet og ulønnet arbeid som ansatte utfører, og verv som de har, i tillegg til sin ordinære stilling.

Ifølge retningslinjene anses arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap, som helt eller delvis eies av den ansatte, også som sidegjøremål. Det samme gjelder eierinteresser i enkeltpersonforetak og eierandeler i selskaper. Videre sier retningslinjene at opplysningene vil ligge åpent, men at det er mulig å søke unntak fra denne regelen.

— NHH kommer fortsatt til å ha et åpent sidegjøremålsregister. Vi har hatt retningslinjer for sidegjøremål i svært mange år, og disse ble sist revidert i juni 2015 og da vedtatt av styret. Retningslinjene er viktig for NHH fordi de verner om tilliten og integriteten til ansatte ved å ha full åpenhet om mulige interessekonflikter, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Geir Mikalsen.

— Bør universiteter og høgskoler ha felles regler for om registrene bør være åpne?

— NHH har ingen formening om det bør tas initiativ til felles regler for UH-sektoren, men vi kan bidra med våre erfaringer hvis et slikt initiativ blir tatt, sier han.

NHHs register ble sist oppdatert i mai 2021. Geir Mikalsen selv har for eksempel oppført styreverv i Stiftelsen Bergen Kjøtt, Kristoffer Lehmkuhls fond og Fana Sparebank. Han er også medlem av valgkomiteen NCE Finance Innovation og medlem av Advisory Board.

Rektor Øystein Thøgersen har kun registrert at han er medlem av Finansdepartementets metodeutvalg.

KDD: Vi bestemmer ikke bruken

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om det er opptil universiteter og høgskoler selv å bestemme om de vil ha registre over ansattes sidegjøremål, men får til svar at statsansatteloven er Kommunal- og distriktsdepartementets bord.

Statssekretær Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) sier på sin side at Kunnskapsdepartementet må svare på hvordan registerordningen skal anvendes i UH-sektoren.

— Kommunal- og distriktsdepartementet skal nå utforme retningslinjer som virksomhetene kan velge å benytte, men KDD bestemmer ikke noe om den nærmere bruken, sier hun.

— For øverste leder av et departements underliggende virksomhet, vil det trolig være praktisk at virksomhetens fagdepartement bestemmer dette. For virksomheter med eget styre, kan også myndighet legges dit, sier hun.

UHR: Opp til institusjonene

Leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, sier at det UHR ikke har registrert noe behov for fellesregler på dette området fra sine medlemsinstitusjoner.

— Den enkelte institusjon vurderer selv hvor offentlig registrene bør være ut fra institusjonenes behov, sier hun.

sidegjøremål

Nei til krav om å registrere interesser på si. Ingen åpenhet

Loven: Ikke åpen uten videre

Ifølge lovforslaget som ble vedtatt i Stortinget først 3. mars, så andregangs behandling 8. mars og dermed endelig vedtatt, skal de registrerte opplysningene ikke ligge i et register som er offentlig tilgjengelig uten videre, men innsyn skal skje etter reglene i offentlighetsloven.

Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening viser alle til at det er nødvendig med et offentlig tilgjengelig register for at ordningen skal bidra til å øke åpenheten i statsforvaltningen. De peker også på at opplysningene som foreslås registrert allerede ligger i offentlig tilgjengelige registre, og viser til at lovendringene derfor ikke vil bidra til økt åpenhet og tillit til statsforvaltningen.

Kommunal- og distriktsdepartementet holder fast ved at åpenhet må veies mot personvern.

— En slik løsning (der registrene ligger åpent tilgjengelige, red mrk.) vil likevel kunne føre til vesentlig større belastning for de ansatte, i tillegg til belastningen som selve registreringsplikten fører med seg. Når opplysningene er tilgjengelige gjennom offentlighetsloven, blir det dessuten lettere for virksomhetene å sørge for at opplysningene er riktige, heter det i lovproposisjonen.

Datatilsynet: — Balansegang

Susanne Lie er juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, og har skrevet høringsinnspillet til Datatilsynet i forkant av lovutarbeidelsen.

— Kan de universiteter og høgskoler som i dag har åpne registre fortsette med det?

— I og med at eventuell offentliggjøring av registrene ikke er omtalt i lovteksten, så er det offentlighetsloven som regulerer dette, forklarer Lie til Khrono.

Hun legger til at med tanke på personvern vil det være et spørsmål om man har et rettslig grunnlag, i offentlighetsloven, for å publisere de aktuelle opplysningene.

— Blant disse sidegjøremålsopplysningene kan det være opplysninger som kan røpe noe personlig om en person som ikke nødvendigvis er kjent fra før, sier Lie.

Hun trekker fram at man i høringen har nevnt eksempler på sidegjøremål som vil røpe tilknytning med tanke på fagforeninger, livssyn og legning.

— I tillegg er det jo svært viktig at de som eventuelt publiserer et slik register har laget rutiner for at opplysningene til enhver tid er oppdaterte og korrekte, sier Lie til Khrono.

— Må virksomhetene hente inn samtykke?

— Samtykke er ikke aktuell problemstilling her, ettersom offentliggjøring eventuelt skjer med hjemmel i offentlighetsloven og ikke samtykke fra den enkelte.

— Det skal være opp til virksomhetene hva de gjør her, det kan bli forskjellsbehandling blant ansatte i samme sektor?

— Ja, det var noe av det vi spilte inn i høringsrunden, at når det ikke blir en pliktig ordning, vil de enkelte virksomhetene kunne ha ulike grenser for hva man er åpne om, og man får variasjoner, sier Lie.

— Riksrevisjonen har jo vært opptatt av nødvendigheten av større åpenhet rundt ansatte ved universiteter og høgskolers sidegjøremål, hva tenker Datatilsynet om dette?

— Det vil være en balansegang mellom behovet for åpenhet og den enkeltes behov for personvern. Ulike hensyn som må veies opp mot hverandre, og det er ingen svart-hvite svar på slike utfordringer, sier Lie.

Saken er oppdatert 11/3 kl 12.30. Opplysningen om at Øystein Thøgersen er professor II ved Universitetet i Stavanger er tatt ut. Dette var en utdatert opplysning som ligger inne i NHHs sidegjøremålsregister.