Advarer mot økt midler­tidighet blant unge forskere hvis alders­grensen heves

— Det bør være en bevisstgjøring om dilemmaet mellom å beholde verdifull kompetanse og å slippe til nye krefter. Institusjonene må derfor ha dialog med eldre ansatte om hva de tenker er best for seg selv og institusjonen, sier Karl Henrik Storhaug Reinås, styreleder i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

— Det beste hadde selvsagt vært å kunne beholde eldre arbeidstakere, samtidig som man slipper til nye, selv om dette dessverre er lite realistisk. Derfor er vi for å heve aldersgrensen, men vi mener det må satses på bevisstgjøring, dialog og muligheter for førtidspensjonering blant andre arbeidstakere.

Aldersgrense

72 år er ikke godt nok. Akademikerne vil skrote hele aldersgrensen

Kan gjelde fra januar

Etter alle solemerker vil et nytt lovforslag fra regjeringen gå gjennom i Stortinget før sommerferien.

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget jobber i disse dager med sin innstilling,  som skal leveres i starten av mai.

Rekker Stortinget å behandle dette før det tar sommerferie, vil øvre aldersgrense for ansatte i staten økes fra 70 til 72 år fra og med nyttår, og den nye loven vil gjelde alle født etter 1956.

Slik som Helge Holden og Dag Olav Hessen, som begge har sagt at de gjerne fortsetter i to år til.

Tall Khrono har fått fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, viser at det høsten 2024 var snaut 400 ansatte i høyere utdanning som vil fylle 70 neste år, og med det få muligheten til å fortsette noen år til, såfremt de ikke allerede har gått av.

Aldersgrense

Disse to jobber gjerne til de blir 72

Vil unngå økt midlertidighet

— Det må være et politisk og institusjonelt ansvar å skissere løsninger for hvordan en økt aldersgrense i staten ikke medfører økt midlertidighet blant yngre forskere, sier Guro Nore Fløgstad, leder for Akademiet for yngre forskere.

— Det er en kjensgjerning at mange akademikere ønsker å jobbe videre etter fylte 70. I dag bidrar pensjonister allerede til mye verdifullt arbeid ved institusjonene, både sensur, veiledning og forskning, fortsetter Fløgstad. 

Men:

— Eldre arbeidstakere er overrepresentert i toppstillinger med gode vilkår, mens vi vet at for eksempel nyansatte førsteamanuenser ofte ikke har vilkår som tillater dem å forske nok til å få fart på forskerkarrieren. I slike situasjoner bør forskningstid til unge, nyansatte prioriteres. Samtidig kan eldre, veletablerte forskere potensielt påta seg en rolle som mentorer og døråpnere, kanskje også ved at yngre forskere rekrutteres inn i stillinger som senere lyses ut.

At en eldre akademikerskare ikke skal gå på bekostning av de yngre, er også ståstedet til Stipendiatorganisasjonene i Norge.

— Vi støttet i utgangspunktet økningen i aldersgrensen for å kunne utnytte kapasiteten til eldre arbeidstakere bedre, også med tanke på at folk lever lengre. Likevel er det åpenbart at det å beholde eldre arbeidstakere lengre kan gjøre det vanskeligere å få fast ansettelse for yngre akademikere, sier styreleder Reinås.

Aldersgrense

Mener det må følge penger med ny aldersgrense