Debatt ● Dawit Shawel Abebe

Innvandrere og minoriteter er kraftig underrepresentert i forskning

Vi forsker (nesten) ikke på 20 prosent av befolkningen. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Dawit Shawel Abebe er professor ved OsloMet – storbyuniversitetet og forsker ved Sykehuset Innlandet.
Dawit Shawel Abebe
Professor og forsker Dawit Shawel Abebe
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innvandrere og minoriteter er kraftig underrepresentert i genetisk og klinisk forskning. Det fører til mindre effektiv medisinsk behandling, og kan i verste fall koste liv. 

Som innvandrer med tre barn, og som professor i innvandrerhelse, er jeg dypt bekymret over mangelen på innvandrere og minoriteter i medisinsk forskning. Dette påvirker familier som min og 20 prosent av befolkningen i Norge.

Ifølge en artikkel publisert i det prestisjetunge tidsskriftet 'Nature Medicine', hadde omkring 86 prosent av genomstudiene globalt blitt gjennomført på individer av europeisk avstamming innen juni 2021. Selv om tre fjerdedeler av verdens befolkning bor i Asia og Afrika, dekker altså mindre enn 5 prosent av studiene disse gruppene.

Denne skjevheten har alvorlige implikasjoner for innvandrere og minoriteter i Norge. Underrepresentasjon hindrer utviklingen av målrettet diagnose og behandling. I tillegg blir det vanskelig å utvikle behandling som er effektiv uansett bakgrunn. Dette utgjør en kritisk og akutt samfunnsutfordring, og hindrer likeverdig tilgang til helsetjenester. I verste fall kan det koste liv.

Dette blir ekstra alvorlig med fremveksten av persontilpasset medisin, altså skreddersydd behandling som er tilpasset din genetiske profil. Persontilpasset medisin er et avansert felt i rask utvikling som krever et visst nivå av kompetanse hos brukeren. Kunnskap om individets genetiske sammensetning, miljøfaktorer og livsstil er hjørnesteinen i persontilpasset medisin. 

Hvordan skal den persontilpassede medisinen være tilpasset innvandrere og minoriteter når de er så kraftig underrepresentert i forskningen?

Dawit Shawel Abebe

Hvordan skal den persontilpassede medisinen være tilpasset innvandrere og minoriteter når de er så kraftig underrepresentert i forskningen? Regjeringen har lansert en nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2023-2030) der hovedmålet er likeverdig tilgang til persontilpasset medisin. Pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning er en del av strategien. Hvorfor nevnes ikke denne utfordringen der? 

Hvorfor får ikke dette kunnskapsgapet den oppmerksomheten det fortjener? Både vi forskere og politikerne og beslutningstakere har et etisk og moralsk ansvar for fylle dette gapet.

Hvorfor har ikke den nasjonale strategien tiltak som kan endre denne underrepresentasjonen? Vi bør innføre lover som garanterer obligatorisk deltakelse av innvandrere og minoriteter i slik forskning. For eksempel er en slik lovgivning allerede implementert i kliniske studier i USA. Forskningssamfunnet og myndighetene må ta grep for å sikre at genetisk og klinisk forskning inkluderer alle befolkningsgrupper for å oppnå rettferdige og effektive medisinske løsninger. 

Genetisk og klinisk forskning trenger altså en mer inkluderende forskningspraksis, for at jeg og 20 prosent av den norske befolkningen skal få like god medisinsk behandling som resten av befolkningen.

Forskningsstrategi bør inkludere aktiv rekruttering av mangfoldige befolkninger tilpasset deres unike behov. Å bygge tillit gjennom samfunnsengasjement og partnerskap, inkludert involvering av samfunnsledere, er avgjørende. Vi trenger politikerne med på laget for å stimulere inkludering og mer målrettet finansiering av forskning samt bygge institusjonell kapasitet for inkluderende forskning. For eksempel den amerikanske regjeringen opprettet National Institute on Minority Health and Health Disparities i 2000, som gir støtte til ulike forsknings-, opplærings-, infrastrukturutviklings-, oppsøkende- og informasjonsformidlingsprosjekter relatert til sitt oppdrag for å forbedre minoritetshelse og redusere helseforskjeller gjennom tilskudd, samarbeidsavtaler og kontrakter. En slik institusjon er sterkt nødvendig i Norge og EU, enten uavhengig eller integrert i eksisterende institusjoner som Norges forskningsråd og Det europeiske forskningsrådet.

Det er essensielt at vi adresserer disse ulikhetene for å sikre at medisinske fremskritt er til nytte for alle befolkningsgrupper. Dette er ikke bare et spørsmål om vitenskapelig integritet, men også om grunnleggende menneskerettigheter. Vi må derfor stå sammen og arbeide for inkluderende forskningspraksis, aktiv rekruttering av mangfoldige befolkninger og sikre målrettet finansiering til studier som speiler det mangfoldet vi faktisk har i samfunnet vårt.

Ved å handle nå kan vi sikre at fremtidige generasjoner vil leve i en verden hvor den medisinske utviklingen er tilgjengelig og effektiv for alle, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn. Dette er vår plikt, og tiden for å handle er nå. 

innvandrerhelse helseulikhet genetisk forskning debatt dawit shawel abebe persontilpasset medisin meninger oslomet klinisk forskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS