Fire debatter om foretak i uh-setkoren under årets Arendalsuke. Marit Arnstad (sp) er fortsatt sterk motstander - og det er de fleste andre også. Foto: Siri Øverland Eriksen
Fire debatter om foretak i uh-setkoren under årets Arendalsuke. Marit Arnstad (sp) er fortsatt sterk motstander - og det er de fleste andre også. Foto: Siri Øverland Eriksen

Vanskelig å finne tilhengere av foretakmodellen i akademia

Arendalsuka. Motstanden mot foretaksmodell i akademia er stor, etter fire debatter om temaet på Arendalsuka å dømme. Kun NTNU mener at modellen kan ha fordeler og holder døra på gløtt .

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Mandatet for mulighetsstudien for høyere utdanning

Beskrive og vurdere erfaringene med dagens organisering av den statlige delen av universitets- og høyskolesektoren. Med utgangspunkt i dette skal det utredes hvordan statlige universiteter og høyskoler kan få mer uavhengighet, og hvilke konsekvenser dette kan få for styringen av sektoren. I vurderingen av alternative modeller legges til grunn at ansvar og kompetanse følges ad. Den skal beskrive konsekvenser for statsrådens konstitusjonelle og politiske ansvar, styringsstruktur, eierskap til bygg, forvaltning av bygg og mulighet for utvikling av bygg.

Vurdere styrings- og ledelsesmodeller, herunder muligheten for å kombinere dagens styringsmodeller med nye organisatoriske virkemidler. Regjeringens utgangspunkt er at institusjonene kan velge mellom hovedmodellen med ekstern styreleder og ansatt rektor og valgt rektor som styrets leder. Hvis mulighetsstudien beskriver nye organisasjonsformer, skal det inkludere en vurdering av muligheten for å kombinere det med dagens styringsmodeller.

I vurderingene av de ulike alternativene skal det legges vekt på prinsippet om akademisk frihet, institusjonenes behov for å kunne tilpasse seg raskt til endrede behov og krav i samfunnet – herunder til behovet for læring hele livet, behovet for nasjonal samordning, dimensjonering og ressursutnyttelse, samt effektiv drift, økonomistyring og kontroll.

Legge gratisprinsippet for høyere utdanning til grunn. Følge utredningsinstruksen, inkl. ved utredning av økonomiske og administrative konsekvenser.

Prinsippene i handlingsregelen skal legges til grunn.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Arendal (Khrono): Innføring av foretaksmodell i akademia var tema på flere debatter under Arendalsuka. Av alle som deltok i debattene, var det kun NTNU som ikke avviser modellen, men som holder døra på gløtt.

Det bekrefter prorektor ved NTNU, Bjarne Foss, som deltok i en debatt som Morgenbladet og Dagens Næringsliv arrangerte, sammen med jus-professor Hans Petter Graver og NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen, under tittelen «Foretaksmodellen i akademia - første skritt på veien tiil skolepenger og privatisering?»

Hans Petter Graver og Bjarne Foss i debatt om foretak i DN-teltet i Arendal.
Hans Petter Graver og Bjarne Foss i debatt om foretak i DN-teltet i Arendal.

Foss sier til Khrono at NTNU er åpen for å diskutere foretak, selv om han ikke vil si at han er tilhenger av en slik modell.

— Men kan vi sy sammen dette systemet på en annen måte, uten å kompromisse med akademisk frihet og gratisprinsippet, så er det verd å undersøke, sier han.

Jeg klarer ikke å hisse meg opp over at departementet vil se på dette.
Bjarne Foss
Prorektor, NTNU

Foss sier at det er spesielt det at universitetene ikke kan låne penger som plager NTNU.

— Låneadgang kan være viktig for å realisere prosjekter som har med faglig utvikling å gjøre, som for eksempel campusutvikling. Vi har gått glipp av en del muligheter fordi vi ikke kan låne, sier han og legger til:

— Jeg klarer ikke å hisse meg opp over at departementet vil se på dette.

«Bør løfte blikket»

I dag er universiteter og høgskoler forvaltningsorgan som er direkte underlagt sittende statsråd. Dagens sittende statsråd, Iselin Nybø, understreket på en debatt hun deltok i at foretak kun er nevnt som et eksempel i regjeringserklæringen. I debatten, som hadde tittlen Den store debatten om forskning og høyere utdanning, som Forskerforbundet arrangerte. Her deltok også Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik og Marit Arnstad fra Senterpartiet.

Ordet foretak er heller ikke nevnt i mandatet for utvalget som skal se på tilknytningsformer i akademia.

Det er helt unødvendig å begi seg ut på en slik studie, som bare bidrar til å skape usikkerhet og forvirring, i stedet for å basere seg på best mulig samhandling og styring.
Hadia Tajik
Stortingsrepr. Ap

— Jeg synes vi bør tillate oss å løfte blikket og se på hvilke muligheter som finnes for at uh-sektoren kan styre seg selv mer, sa Nybø og trakk fra et eksempel:

— Hvis en professor sies opp, så er statsråden klageinstans. Slike ting må vi kunne diskutere om er hensiktsmessig, sa hun under en av debattene, der også Aps nestleder Hadia Tajik deltok.

Iselin Nybø, Marit Arnstad og Hadia Tajik debatterte foretaksmodell under Fiorskerforbundets debattmøte i Arendal.
Iselin Nybø, Marit Arnstad og Hadia Tajik debatterte foretaksmodell under Fiorskerforbundets debattmøte i Arendal.

Frykter at markedet får styre fag

Tajik går sterkt i mot mulighetsstudien.

— Det er helt unødvendig å begi seg ut på en slik studie, som bare bidrar til å skape usikkerhet og forvirring, i stedet for å basere seg på best mulig samhandling og styring, sa hun til Khrono etter debatten.

— Det er ingen tvil om at en foretaksmodell vil bety mer markedstenkning i akademia, sier hun.

Også Marit Arnstad deltok i debatten og gikk hardt ut mot foretaksmodellen, slik hun tidligere har gjort i Khrono:

Les også: Forstår ikke hva universiteter og høgskoler vil med foretaksmodell

Husebekk «nærmest avviser» foretak

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet sier at hun synes det var overraskende at regjeringserklæringen fra Jeløya hadde med punktet om en mulighetsstudie, der foretak var nevnt som et eksempel.

— Jeg har tidligere sagt at jeg var positiv til mulighetsstudien, men jeg har absolutt ikke tatt stilling til at foretak er en bedre tilknytningsform, sa hun under en debatt som Universitetet i Agder arrangerte torsdag kveld. Den hadde tittelen «Eilerts salong: Skal universitetene bli foretak?», og her deltok foruten Husebekk også Hans Petter Graver og professor i sosiologi og faglig leder av UiO-Norden-satsingen ved Universitetet i Oslo, Haldor Byrkjeflot.

Under debatten sa Husebekk at hun nærmest avviser foretaksmodellen, men også at det er svakheter ved dagens tilknytningsform, som er statlig forvaltningsorgan.

Anne Husebekk, Haldor Byrkjeflot og Hans Petter Graver debatterte under ledelse av Aslak Bonde (t.v.) i UiA-teltet i Arendal.
Anne Husebekk, Haldor Byrkjeflot og Hans Petter Graver debatterte under ledelse av Aslak Bonde (t.v.) i UiA-teltet i Arendal.

Ser svakheter ved dagens modell

— Som valgt rektor er jeg jo også styreleder, og det kan være komplisert å både skulle gjøre vedtak og samtidig være ansvarlig for gjennomføringen. Jeg må si at jeg noen ganger har ønsket meg en ekstern styreleder, sa hun.

Et annet problematisk område Husebekk peker på er bygg,

— Det tar svært lang tid å få gjennomført byggeprosjekter, så lang tid at byggene i mange tilfeller er umoderne når de står ferdige. Dette er et gnagsår innen vår sektor, men dette problemet kan løses for seg, uten at vi endrer tilknytningsform.

Graver i front

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo er en av initiativtakerne til en underskriftskampanje mot foretaksmodellen.

— Det er merkelig at departementet setter i gang en slik studie over hodet på sektoren, og uten at sektoren er representert i utvalget. Hvordan kan de da se hvor skoen trykker, spurte han under en debatt i Universitetet i Agders telt på Langbrygga i Arendal torsdag kveld.

— Dette burde heller ha startet med en diskusjon om hva som er problemene i sektoren i dag, og så eventuelt foreslått organisasjonsendringer som følge av det.

Graver pekte på at det i realiteten bare er to alternative modeller; enten å fortsette med dagens modell, der universiteter og høgskoler er statlige forvaltningorgan, eller å innføre foretak. Stiftelser så han vanskelig for seg, siden staten har så sterke interesser i sektoren.

— Det finnes ingen optimal modell, men foretak er ikke svaret på de utfordringene i står overfor i sektoren, det vil innskrenke akademisk og administrativ frihet og gi økt byråkrati og kontrollmekanismer. Utfordingene bør løses på andre måter, sa han.

Studentene sier nei

Også studentene har tatt klart standpunkt mot foretak, noe NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen og Marte Øien fikk frem ved flere anledninger under Arendalsuka.

— Vi er ikke mot mulighetsstudien, men vi er i mot foretaksmodell. Vi er mot at denne sektoren skal styres av markedskreftene. Hvordan det faglige skal fungere er det samfunnets behov som skal bestemme, ikke markedskreftene, sa Øien i UiA-teltet torsdag kveld.

Hun var også redd for at studentenes stemme ville bli svakere i en foretaksmodell.

— Hvis flertallet i styret blir eksterne, så vil studenters og ansattes medbestemmelse bli svakere, påpekte hun.

Høygaffel og pinsett på pubdebatt

Universitetet i Oslo arrangerte også en debatt der foretaksmodell var et av temaene, under tittelen «Styring med pinsett eller høygaffel: om universitetenes autonomi og akademisk frihet» .

Det var en klok vurdering å ta bort ordet foretak i mandatet for mulighets-studien.
Kjartan Almenning (V)
Politisk rådgiver, Kunnskapsdept.

Dette var en pubdebatt ombord på UiO-båten MS Sunnhordland, under ledelse av Khrono-redaktør Tove Lie, som hadde med seg både høygaffel og pinsett. Her deltok UiO-rektor Svein Stølen sammen med stortingsrepresentant Nina Sandberg (Ap) og NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen, samt politisk rådgiver Kjartan Almenning, som stilte i stedet for statsråd Iselin Nybø. Sistnevnte måtte dra tidligere hjem fra Arendal for å delta i en begravelse.

Politisk rådgiver i KD, Kjartan Almenning (V), Nina Sandberg (Ap), rektor Svein Stølen og NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen i pubdebatt om blant annet foretaksmodell og autonomi i akademia. Foto: Siri Øverland Eriksen
Politisk rådgiver i KD, Kjartan Almenning (V), Nina Sandberg (Ap), rektor Svein Stølen og NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen i pubdebatt om blant annet foretaksmodell og autonomi i akademia. Foto: Siri Øverland Eriksen

«Alle» mot foretak

En håndsopprekning i panelet viste at alle, også regjeringens representant, var mot foretak, mens en tilsvarende håndsopprekning i den fullsatte salen viste et par nølende hender for, resten mot foretaksmodell.

— Det var en klok vurdering å ta bort ordet foretak i mandatet for mulighetsstudien, sa Almenning, som understreket at foretak bare er en av flere muligheter.

Les også: Dropper ordet foretak i mandat på mulighetsstudie

— En mulighet er foretak, en annen nullalternativet, altså dagens modell, eventuelt en justering av denne, sa han.

Svein Stølen påpekte at en løsning kan være å lage et seget selskap for eiendom, slik Universitetet i Bergen har gjort.

Nina Sandberg sa at formuleringen i regjeringserklæringen har skapt mye usikkerhet i sektoren.

— Dette er en helt unødvendig utredning. Hva er poenget med å lansere en sånn rød klut i sektoren, uten å si hva man vil med det, spurte hun.