Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Setter ned utvalg for å vurdere å løsrive universitetene fra staten

Foretak. Kunnskapsdepartementet vil se på tre ulike prosesser rettet mot universiteter og høgskoler under ett: De skal vurdere ny tilknytningform for universiteter og høgskoler, regelverket skal bli gjennomgått, og det samme gjelder målstyringen.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Dette er et helseforetak

Helseforetak er en samlebetegnelse på regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF).

De ble opprettet etter at staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002.

Virksomheten til regionale helseforetak og helseforetak reguleres av helseforetaksloven av 2001.

Det er staten gjennom Helse- og omsorgsdepartementet som står som eier av de helseforetakene.

De regionale helseforetakene har et styre utpekt av departementet.

Det er i dag fire regionale helseforetak:

  • Helse Nord RHF (Bodø),
  • Helse Midt-Norge RHF (Stjørdal),
  • Helse Vest RHF (Sandnes)
  • Helse Sør-Øst (Hamar).

Ved etableringen i 2002 var det 47 helseforetak i landet.

Per 2007 var dette redusert til 31 helseforetak, og i 2002 var det 350 ansatte i de regionale foretakene. Dette hadde vokst til rundt 3500 i 2012.

På mange måter ligner helseforetakene på aksjeselskaper med den vesentlige forskjell at eier (staten) hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser.

Kilde: Store norske leksikon

Kunnskapsdepartementet har besluttet å sette ned et utvalg for å gå gjennom regelverket for universiteter og høgskoler. Departementet vil også gjennomføre en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høgskoler.

Departementet vil også vurdere behovet for forenkling av målstrukturen.

I et brev som er sendt institusjonene i sektoren ber de om innspill. Departementet poengterer vider at disse prosessene bør ses i sammenheng, og de bør gjennomføres i dialog mellom universitets- og høgskolesektoren og andre interessenter.

Les også: Brevet fra departementet

Omfattende regelverk

I en kommentar i en pressemelding understreker Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning, at regelverket for universitets- og høyskolesektoren er omfattende.

— Mange av bestemmelsene har vært uforandret i flere tiår. Samtidig har det skjedd store endringer i sektoren. Vi har store forventninger til hva universitetene og høyskolene våre skal bidra med fremover. Det er behov for å se om regelverket vi har er godt nok tilpasset den moderne sektoren vi ønsker oss, sier Nybø.

Hun legger vekt på at det overordnede målet for utvalgets arbeid, er et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter.

Universiteter og høgskoler har viktige samfunns-oppdrag, og de er ikke tjent med å fjerne seg fra folkevalgte organ.
Marit Arnstad
Senterpartiet

Departementet trekker også fram at det gjelder for universitetene og høgskolene, men også for studenter og ansatte. Regelverket skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, og det skal være tilpasset institusjonenes ansvar og oppgaver.

Departementet ønsker også et regelverket som er skrevet i et klart og enkelt språk. Utvalgets arbeid skal skje i god og tett dialog med universiteter og høyskoler, studenter og andre sentrale aktører.

— Regelverk er et sterkt virkemiddel. Jeg er opptatt av at vi har et regelverk som gir universitetene og høyskolene så gode rammebetingelser som mulig. Ambisjonen vår er et regelverk som regulerer så lite som mulig, men så mye som nødvendig, sier Nybø.

Løsrive fra staten

I regjeringsplattformen der Venstre ble en del av regjeringen heter det blant annet:

«Ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.»

Les også:

Statlige universiteter og høgskoler er formelt organisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Departementet skriver at denne organisasjonsformen kan medføre noen begrensninger for institusjonenes autonomi og handlingsrom, og det bør utredes om andre organisasjonsformer kan være aktuelle.

Utskillelse fra staten vil gi større autonomi, og kan gi bedre forutsetninger for å foreta prioriteringer i tråd med samfunnets behov, langsiktig planlegging og satsning, skriver departementet i sitt brev.

Ønsker ikke reduserte bevilgninger over statsbudsjett

Med denne begrunnelsen skriver departementet at de vil gjennomføre en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høgskoler, f.eks. en foretaksmodell, for å sikre mer uavhengige institusjoner.

Departementet legger til grunn at eventuelle alternative tilknytningsformer må gi mer autonomi. De økonomiske og administrative konsekvensene av alternative tilknytningsformer kan antagelig være betydelige og må utredes nøye.

Departementet har som utgangspunkt at andre tilknytningsformer ikke innebærer lavere tildelinger over statsbudsjettet, men de kan ha andre konsekvenser i form av for eksempel økt økonomisk fleksibilitet.

Videre legger departementet til grunn at dersom det blir aktuelt å vurdere alternative tilknytningsformer, kan det tenkes at de passer for noen, men ikke alle.

Skal kunne velge selv

Omorganisering kan bli aktuelt for noen, mens andre forblir del av staten. Departementet har som utgangspunkt at statlige universiteter og høgskoler ikke skal gis en annen tilknytningsform dersom de ikke ønsker det selv.

Departementet skriver at de legger til grunn at en slik mulighetsstudie vil være et omfattende arbeid. Også dette bør gjennomføres i tett dialog med sektoren.

Og de legger til:

— Vi legger foreløpig ikke opp til at en mulighetsstudie gjennomføres som en integrert del av gjennomgangen av regelverket, men at disse arbeidene ses i nær sammenheng. Vi vil komme nærmere tilbake til gjennomføringen av dette arbeidet.

— Foretak skaper for stor avstand

Marit Arnstad sitter for Senterpartiet i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun forstår ikke hvorfor universiteter og høgskoler skulle ønske seg en foretaksmodell.

Til Khrono i februar uttalte hun blant annet:

— I universitets og høgskolesektoren har man i dag en stor grad av akademisk frihet, poengterer Arnstad, og forstatte:

— Jeg opplever også at departementet har utviklet sin styringsdialog fra å være litt snevert saksorientert til å bli mer strategiske overfor institusjonene, sa hun.

Hun la til at erfaringer fra helsesektoren med helseforetakene er at avstanden blir stor fra politikere som er satt til å bestemme rammer, til de som skal sette vedtak ut i livet

— Samtidig ser vi gang på gang en stor grad av ansvarsfraskrivelse fra ansvarlig statsråd, når vi spør om saker som skjer i helseforetakene. Begrunnelsen er at foretakene skal ha en armlengdes avstand til Stortinget. Etter mitt syn vil det være uheldig ikke bare for universitets- og høgskolesektoren, men også samfunnet og valgt politisk ledelse av landet, hvis det samme skulle skje for universiteter og høgskoler, sa Arnstad, og poengterte:

— Universiteter og høgskoler har viktige samfunnsoppdrag, og de er ikke tjent med å fjerne seg fra folkevalgte organ.