Debatt ● Oddmund Hoel

Tilbake til fortida-partiet

Høgre gir inntrykk av at dei skal satse stort på forsking viss berre dei får sjansen igjen. Men deira alternative budsjett fortel ei ganske anna historie. Der gir dei med den eine handa og tar med den andre, skriv forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.

Seier Hæ?!: Statsråd Oddmund Hoel (Sp) svarar Kari-Anne Jønnes (H): — Det manglar ikkje på store ord og ambisjonar når Høgre skal selje seg inn til kunnskapssektoren. Men er det milliardkutt som blir fasiten, dersom dei får sjansen til igjen å styre budsjetta for forsking og høgare utdanning?
Oddmund Hoel
Forskings- og høgare utdanningsminister (Sp) Oddmund Hoel
Publisert

«Det haster for Høyre», skriv Kari-Anne Jønnes. Hæ?!, seier eg.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter tre år i politisk leiing i Kunnskapsdepartementet, og snart eit år som statsråd, er nemleg mi erfaring med partiet Høgre det stikk motsette. Dei seier nei til alle forsøk på nytenking. Dei kom fram til alle dei gode løysingane i si førre periode i regjeringskontora, og er no ein ihuga forsvarar av status quo.

Høgre gir inntrykk av at dei skal satse stort på forsking viss berre dei får sjansen igjen. Men deira alternative budsjett fortel ei ganske anna historie. Der gir dei med den eine handa og tar med den andre. Jønnes skryt av ei forskingssatsing på 400 millionar, men nemner ikkje at dei også kuttar over 400 millionar i sitt budsjett. Berre Høgres ABE-kutt vil stå for eit årleg kutt på over 200 millionar kroner.

Ikkje minst er det verdt å sjå på kva storebroren på borgarleg side (ifølge dei siste målingane) vil gjere med forsking og høgare utdanning. FrP har kutt på heile 1,2 milliardar i sitt budsjett for forsking og høgare utdanning. Lykke til med å få til ei forskingssatsing med dette utgangspunktet!

Det manglar «en følelse av hast» i Noreg, ifølge Jønnes. Den manglar i høgaste grad også i Jønnes’ eiga parti. Eg har det siste året gjort det eg kan for å understreke det store alvoret vi står overfor. Vi manglar kompetanse på stadig fleire område i det norske samfunnet, og kompetansemangelen er særleg merkbar i distrikta. Samfunnet manglar blant anna sjukepleiarar, lærarar og teknologar.

Samstundes står vi overfor stadig større krav til kompetanse — særleg drive fram av auka behov for helsetenester for ei aldrande befolkning og store omstillingsbehov i norsk økonomi. Mangelen på folk og kompetanse er venta å auke i åra framover, og vi kan ikkje halde fram med å gjere ting på same måte som før. 

Vi må sjå på korleis utdanningssystemet sikrar den kompetansen vi treng, og vi må sjå på korleis vi kan jobbe betre og smartare både i det offentlege og i næringslivet. I perspektivmeldinga har vi vore tydelege på dette.

Senterpartiet og Ap har i regjering teke ei rekke målretta grep for å sikre tilgang på kompetanse i heile landet. Årets opptak til sjukepleiarutdanningane gjekk utan det særskilde karakterkravet som Høgre innførte frå 2019. I tillegg valde dei fleste av fleste lærarutdanningane å søke om fritak frå karakterkravet, etter at vi opna for det. 

Høgre var sjølvsagt i mot begge våre tiltak for å få fleire inn på viktige studiar for framtida.

Dei lokale opptaka som blei gjennomførte utan karakterkrav, førte til at vi no har fleire sjukepleiarstudentar enn vi nokon gong har hatt, i den tida vi har tal for dette. Nesten tusen fleire studentar blei tekne opp. Hadde vi framleis hatt Høgre-modellen for opptak, hadde vi fått det lågaste talet på sjukepleiarstudentar sida 2010. For grunnskolelærarutdanningane snudde vi fleire års nedgang med dette grepet.

Høgre var sjølvsagt i mot begge våre tiltak for å få fleire inn på viktige studiar for framtida.

Oddmund Hoel

Høgre har «høye ambisjoner for elever og lærere» skriv Jønnes. Det har regjeringa også. Men korleis Høgre skal greie å snu den dårlege trenden med fallande søking til lærarutdanningane, er for meg heilt i det blå. Skulle vi fortsette med deira løysingar, ville stadig fleire ungar hatt ein lærar heilt utan lærarutdanning — særleg i distrikta. Vi har ambisjonar for elevane i heile Noreg, ikkje berre i storbyane.

For å møte kompetansebehova, har vi også gitt pengar til fleire studieplassar i helsefag, særleg medisin og sjukepleie, veterinærmedisin, arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning og IKT. Det har aldri vore fleire studieplassar i medisin i Noreg enn no. Og vi har styrka satsinga på fleksibel og desentralisert utdanning gjennom heile vår tid i regjering.

Vi held og fram med å løfte fagskulane. Dei har ei nøkkelrolle i å møte dei regionale kompetansebehova i heile Noreg. Derfor har vi sett av midlar til 2 000 nye studieplassar til fagskulane sidan vi tiltredde. Dette er inkludert midlar til 1 000 nye studieplassar i 2025-budsjettet. Det er viktig for å sikre viktig kompetanse for folk og arbeidsliv i heile landet.

Vi er blant landa i verda som bruker mest offentlege midlar på høgare utdanning og forsking. Totalt har Noreg ei høgare offentleg finansiering av forsking og utvikling enn det både Sverige og Finland har. Likevel teiknar Jønnes eit dystert bilde av at vi i Noreg sakkar akterut og stadig satsar mindre på kunnskap. Det stemmer ikkje.

Regjeringa satsar på forsking og utvikling og foreslår å vidareføre eit høgt nivå på løyvingane i 2025-budsjettet. Vi prioriterer fleire nye langsiktige satsingar på forsking og kunnskapsinfrastruktur i neste års budsjett, blant anna:

• Ei storstilt satsing på FoU i oppfølginga av langtidsplanen for forsvarssektoren.

• Satsing på forsking på kvanteteknologi, som fullt trappa opp vil utgjere 70 millionar kroner i året.

• Satsing på forsking på høgare yrkesfagleg utdanning og fag- og yrkesopplæring, som fullt trappa opp vil utgjere 25 millionar kroner i året.

• 40 mill. kroner til trening, oppdatering og tilgjengeleggjering av norske og samiske språkmodellar.

Til sommaren blir midlar til dei første forskingssentera på kunstig intelligens tildelte, som del av regjeringas milliardsatsing på KI-forsking.

Det manglar ikkje på store ord og ambisjonar når Høgre skal selje seg inn til kunnskapssektoren. Men er det milliardkutt som blir fasiten, dersom dei får sjansen til igjen å styre budsjetta for forsking og høgare utdanning?

meninger kari-anne jønnes høyre debatt oddmund hoel stortingsvalg2025 senterpartiet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS