Debatt ● Oddmund Hoel

Vi kan ikkje trø på bremsa for å gå framover, Høgre

«Det er på tide å trekke i bremsen», slår Kari-Anne Jønnes i Høgre fast. Så lenge eg har vore i politisk leiing i Kunnskapsdepartementet, har dette vore gjennomgangsmelodien frå Høgre: brems, brems, brems, stopp, stopp, stopp, reverser, reverser, reverser.

— Å debattere politikken for forsking og høgare utdanning med Høgre kan av og til kjennast som å debattere med ei papegøye som berre kan gjenta ordet «nei», skriv Oddmund Hoel i eit svar til Kari-Anne Jønnes (H).
Oddmund Løkensgaard Hoel
Forskings- og høgare utdanningsminister (Sp) Oddmund Løkensgaard Hoel
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det var ei tid da Høgre marknadsførte seg med slagordet «nye ideer og bedre løsninger». Det konseptet må vere gravlagt, viss vi skal døme ut frå deira politikk innanfor forsking og høgare utdanning. Her ser alle idear ut til å vere tenkte for mange år sidan, og dei fleste forsøk på utvikling skal skytast ned. 

Å debattere politikken for forsking og høgare utdanning med Høgre kan av og til kjennast som å debattere med ei papegøye som berre kan gjenta ordet «nei».

Det var ei ørlita utblåsing. No skal eg forsøke å svare sakleg på dette innlegget.

Jønnes er innom ein del, men det ser ut som at det er reglane for kva som skal til for å bli universitet som er den utløysande faktoren. Ho slår fast at «Det er helt avgjørende at det stilles strenge krav for å bli universitet. Vi har fire breddeuniversiteter i Norge. Deres rolle må tydeliggjøres og sikres», men understreke også at «Flercampusinstitusjonene bidrar til å tilgjengeliggjøre utdanning i hele landet. De løser på den måten et viktig samfunnsoppdrag». 

Det kan sjå ut som at Jønnes har gløymt kvifor landskap i universitets- og høgskulesektoren ser ut som det gjer i dag.

Dei store endringane i det norske universitets- og høgskulelandskapet kom med Torbjørn Røe Isaksen si strukturreform. Dei store samanslåingane som denne reforma førte til (og pressa fram, må ein kunne seie), gjorde at det tradisjonelle skiljet mellom høgskular og universitet i Noreg forsvann. Nokre høgskular blei ein del av eit tradisjonelt universitet, til dømes fleire av institusjonane som i dag utgjer NTNU. Andre høgskular slo seg saman og blei samla sett rekna som universitet, som dei tidlegare høgskulane som i dag utgjer Universitetet i Søraust-Noreg (USN).

Å snakke om eit skilje mellom «breddeuniversitet» og «flercampusinstitusjoner», slik Jønnes gjer, gir ingen meining. Er ikkje Universitetet i Tromsø — Noregs arktiske universitet både eit breiddeuniversitet og ein flercampusinstitusjon? Eller NTNU? Kor plasserer ho Universitetet i Stavanger, USN eller Nord universitet i denne todelinga? Anerkjenner ho ikkje dei som universitet, når ho ser ut til å meine at det berre er dei fire «breiddeuniversiteta» som er «ekte» universitet?

No har vi den strukturen vi har, og det må vi berre ta innover oss. Å lengte tilbake til ei lysande fortid har lite for seg.

Oddmund Hoel

Jønnes er mange år for seint ute. Dersom Høgre meinte det var veldig viktig å oppretthalde det tydelege skiljet mellom høgskule og «breiddeuniversitet», var strukturreforma ein elendig idé. Men no har vi den strukturen vi har, og det må vi berre ta innover oss. Å lengte tilbake til ei lysande fortid har lite for seg. 

Høgre gjorde store endringar i terrenget — no tilpassar vi kartet til dette terrenget. Då er det nærmast absurd å høyre at Høgre stadig beklagar seg over at terrenget skulle sett annleis ut.

«Det er viktig å ikke sette by og land opp mot hverandre, men heller dyrke arbeidsdelingen og mangfoldet», skriv Jønnes. Samstundes er det stadig det Jønnes og Høgre gjer. Alt vi gjer for å sikre høgare utdanning i heile landet, meiner Høgre er angrep på kvaliteten. Grepa vi tar med profesjonsmeldinga og dei nye krava for å bli universitet, er nettopp å sikre mangfald og arbeidsdeling. Men det evnar rett og slett ikkje Høgre å sjå.

Så då tar vi det ein gong til, for dei på bakarste benk:

Vi treng reglar som sikrar at institusjonane kan bruke ressursane sine på å løyse behov i samfunnet, ikkje på å delta i ein unødig byråkratiserande konkurranse for å kunne kalle seg universitet. Dagens krav om fire doktorgradsutdanningar åleine for å vere universitet, hindrar samarbeid og har ført til oppbygging av mange små doktorgradsutdanningar og at for mykje pengar er flytta frå grunnutdanningane til doktorgradsutdanningane. 

Universiteta må framleis ha doktorgradsutdanningar som dekker det vesentlege av utdanningstilbodet, men vi opnar for at institusjonane kan samarbeide om doktorgradsutdanningane. Det gjev både utdanningar av betre kvalitet og meir rasjonell pengebruk. Institusjonar med eit breitt fagtilbod må i praksis ha meir enn éi doktorgradsutdanning. 

Dagens vitskapelege høgskular, som Noregs handelshøgskole (NHH), kan bli universitet etter ein forenkla prosedyre. Framlegga fekk brei støtte i høyringsrunden og vil gje oss krav som er meir i samsvar med dei som rår internasjonalt. Det vi gjer er å avbyråkratisere, forenkle og realitetsorientere. 

Nett det som eg trudde Høgre var for.

struktur debatt universitetsstatus høyre kari-anne jønnes meninger oddmund hoel senterpartiet strukturreformen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS