— Retorikken om at vi er «pionerer» på dette området fremstår som naiv selvgodhet, sier Curt Rice om pilotavtalen Norge har landet med verdens største tidsskfkriftforlag, Elsevier. Foto: Siri Øverland Eriksen

Elsevier-avtalen: Får publisere 1850 artikler for 9 millioner euro årlig

Tidsskrifter. Den toårige pilotavtalen Norge har klart å lande med Elsevier er unik, mener de norske forhandlerne. — Det er positivt at forskning blir tilgjengelig for flest mulig, men dette er en kapitulasjon for kapitalkreftene, sier en kritisk OsloMet-rektor, Curt Rice. Svenskene tar opp igjen sine forhandlinger i mai.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Oppdatert med kommentar fra KI-rektor Ole Petter Ottersen.)

Norge har landet et såkalt «publiser og les»-avtale fram til 2021 hvor forskningsinstitusjonene betaler for åpen publisering av alle norske artikler i om lag 1400 av Elseviers tidsskrifter. Begge parter uttrykker at avtalen er en spennende pilot.

Verdien på avtalen ligger rundt 9 millioner euro og innebærer en vekst i pris på 3 prosent, avtalen omfatter rundt 90 prosent av den norske publiseringen i Elseviers tidsskrifter.

Avtalen vil gi Elsevier og oss gode datagrunnlag til å evaluere slike ordninger.

Nina Karlstrøm

Avtalen inkluderer publisering av 1850 artikler.

I praksis betyr det at de norske avtalepartnerne har lagt på bordet en pengesum årlig som tilsvarer en pris per artikkel på rundt 50.000 kroner.

Skulle norske forskere publisere flere artikler gjennom Elsevier, er det alle deltakerne i avtalen som betaler.

Avtalen innebærer også at artiklene publiseres med en såkalt cc-lisens.

FAKTA

Hovedtrekkene i Elsevier-avtalen

Avtalen omtales som en pilotavtale. Den vil løpe i to år og inkluderer følgende:

Full lesetilgang til hele Science Direct Freedom Collection.

Artikler med norske korresponderende forfattere vil bli publisert åpent med CC-BY-lisens fra januar 2019.

Forfattere som allerede har publisert hos Elsevier i et godkjent tidsskrift, blir kontaktet av forlaget og tilbudt å gjøre artikkelen åpent tilgjengelig uten ekstra kostnad.

Hvis artikkelen er publisert som Hybrid OA, vil forskeren/forskergruppen få publiseringsavgift (APC) refundert.

Piloten vil sørge for at ca. 90 % av artiklene fra norske institusjoner i Elsevier-tidsskrifter utgis med en åpen lisens i gull- og hybridtitler.

Rundt 400 tidsskrifter eid av akademiske foreninger, og også tredjepartstitlene Cell Press og Lancet er ikke en del av avtalen.

Elsevier og Unit har imidlertid avtalt å kontakte foreningene for tidsskriftene som er mest relevante for Norge for å informere dem om piloten og å for å be om at de deltar i denne.

Det er ingen økning i kostnader, og ingen standard publiseringsavgift.

Varige tilgangsrettigheter («perpetual access») inkludert på samme vilkår som tidligere.

Kilde: Teksten er hentet direkte fra openaccess.no

Unit opplyser at Elsevier tilbyr en veldig åpen variant cc-by, og en mer restriktiv cc-by-nc-nd. Konkret betyr det at med de mest åpne cc-lisensene er det anledning til å oversette artikler, bygge videre på dem og annet.

— Svenskene starter forhandlinger i mai

Rektor på Karolinska Institutet opplyser til Khrono at Sverige også vil fortsette å forhandle med Elsevier. Ottersen forteller at forhandlingene tas opp igjen i mai.

Ole Petter Ottersen, rektor KI.

Han trekker også fram at det er mulig er det slik at det som Tyskland og Sverige har gjort har bidratt til at Norge har fått et bra resultat.

— Den prosessen vi nå står oppe i, er av den største prinsipielle betydning. Det dreier seg om makt og det dreier seg om demokratisering av kunnskap, understreker Ole Petter Ottersen.

— Normal prisvekst

— Prisveksten er en normal prisøkning når man gjør flerårige avtaler, trekker Nina Karlstrøm i Unit fram overfor Khrono.

Karlstrøm er seksjonssjef Lisensavtaler og åpen tilgang hos Unit - direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Fremdeles er viktige medisinske og naturvitenskaplige tidsskrifter som The Lancet og Cell utenfor avtalen, og det samme er noen av de viktigste tidsskriftene som Elsevier utgir på vegne av vitenskapelige selskaper.

Samtidig opprettholder man lesetilgangen for de norske institusjonene til artikler som ennå ikke er åpne i abonnementstidsskriftene.

Elsevier og Unit vil jobbe sammen for å få inkludert de viktigste av de resterende 10 prosent av tidsskriftene i løpet av avtaleperioden.

Hvorfor Norge?

Nina Karlstrøm, Unit. Foto: Unit

— Hvorfor har Norge klart å lande en slik avtale, heller enn Sverige og Tyskland?

— Vi havnet jo først samme sted som svenskene, starter Karlstrøm.

— De betingelsene vi fikk rundt åpen publsiering var på langt nær gode nok, og vi valgte å ikke fornye avtalene, legger hun til.

— Men ganske kort tid etter gjenpptok vi forhandlingene. Jeg tror kanskje at det ble litt vel mye negativ omtale for Elsevier, særlig etter at University of California parallelt med Norge også satte foten ned, og at de derfor ønsket seg et pilotavtale for å se om de kunne finne fram til realiserbare løsninger, sier Karlstrøm.

Hun trekker fram at siden Norge er et relativt lite land, og forhandler samlet, kan dette være årsaker til at man har valgt akkurat Norge som pilot for en ny avtaletype.

I tillegg nevner hun at selv om Norge er et lite land publiserer man ganske mye forskning.

— Avtalen vil gi Elsevier og oss gode datagrunnlag til å evaluere slike ordninger, sier Karlstrøm til Khrono.

Rice: Naiv selvgodhet

OsloMet-rektor Curt Rice er derimot ikke imponert over avtalen de norske forhandlerne har landet.

FAKTA

Avtalen mellom Norge og Elsevier

Det er snakk om en såkalt «publiser og les»-avtale frem til 2021 hvor forskningsinstitusjonene betaler for åpen publisering av alle norske artikler i om lag 1400 av Elseviers tidsskrifter.

Fremdeles er viktige medisinske og naturvitenskaplige tidsskrifter som The Lancet og Cell utenfor avtalen, og det samme er noen av de viktigste tidsskriftene som Elsevier utgir på vegne av vitenskapelige selskaper.

Samtidig opprettholder man lesetilgangen for de norske institusjonene til artikler som ennå ikke er åpne i abonnementstidsskriftene.

Avtalen vil omfatte 90 prosent av den norske publiseringen i Elseviers tidsskrifter.

Elsevier og Unit vil jobbe sammen for å få inkludert de viktigste av de resterende 10 prosent av tidsskriftene i løpet av avtaleperioden.

Avtalen har en verdi på 9 millioner Euro årlig og skal ligge 3 prosent høyere enn den tidligere avtalen.

Summen inkluderer publisering av 1850 artikler. Publiserer norske forskere mer skal konsoritet betale for de oversskytende artiklene.

Kilde: Kunnskapsdepartemenet

— Noen få, store forlag tar en helt uforsvarlig profitt fra universitetene. Og Elsevier er blant de verste. De kommer aldri til å gi fra seg det profittnivået de ligger på, sier Rice, som er svært kritisk til avtalen om å sende 90 millioner kroner i året til forlaget.

— Det betyr at Norge overfører ca. 30 millioner kroner rett til aksjeeierne i Elsevier, sier Rice.

Påstander om at det er så dyrt å publisere vitenskapelige artikler avviser han som rent tøv.

— Vi er brukt kynisk av et stort selskap som har ett mål, og det er å skape mest mulig verdier for aksjeeierne. Og retorikken om at vi er «pionerer» på dette området fremstår som naiv selvgodhet, mener Rice.

Han synes Norge lar de andre nasjonene som står opp mot forlaget i stikken.

— — Det er som om Norge går ut av en internasjonal boikott av Elsevier. Sammen står vi sterke, men nå har Norge meldt seg ut av en de facto internasjonal boikott.

— Men er det ikke positivt at avtalen gjør norsk forskning tilgjengelig for flere?

— Det er positivt at forskning blir tilgjengelig for flest mulig, men dette er en kapitulasjon for kapitalkreftene.

Fornøyd statsråd

Også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er svært godt fornøyd med at man har landet en ny type avtale med Elsevier.

Avtalen med Elsevier er i tråd med intensjonene i Plan S, det felleseuropeiske initiativet for å sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning.

— Det er en klar sammenheng mellom nasjonale retningslinjer, forhandlinger med forlagene og Plan S. Det er dette samlede presset som nå kommer fra flere land, som bidrar til at internasjonale konsern revurderer forretningsmodellene sine. Jeg håper denne avtalen også vil bidra til at vi lykkes i forhandlingene vi fortsatt står oppe i med andre forlag, sier Nybø, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Elsevier: «Vi ønsker å forbedre våre tjenester»

Khrono har foreløpig ikke lykkes med å få noen kommentar fra Elsevier.

Ifølge Financial Times (bak betalingsmur. red. anm) sier Gino Ussi, Elseviers eksekutivdirektør, at selskapet ønsker å lære av pilotavtalen «for å fortsette å forbedre våre tjenester».

Nils Pharo: — En lettelse for mange at dette er i tråd med Plan S

Nils Pharo er professor ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, på Fakultet for samfunnsvitenskap ved OsloMet. Pharo er berørt av avtalen som forsker, men forsker også selv på spørsmål blant annet rundt åpen publisering.

— Er norske forskere være fornøyd med denne avtalen?

— For meg ser det ut til at avtalens premisser er i tråd med Plan S, og således tror jeg avtalen oppleves som positiv og blir tatt i mot med lettelse av mange forskere, sier Pharo til Khrono.

Han sier at han selv opplever avtalen som positiv som forsker, og han tror mange norske forskere støtter opp under åpen publisering, så lenge det blir lagt gode rammebetingelser for dette.

— Og av det jeg har sett til nå rundt avtalen, ser dette tilfredsstillende ut, sier Pharo.

— Elsevier trengte litt goodwill

— Hvorfor tror du Norge har klart å lande en slik avtale med Elsevier, når mange andre ikke har klart det?

— Det er et godt spørsmål. Det kan hende at strukturen rundt de norske forhandlingene gir en god ramme for et slikt pilotprosjekt, sier Pharo.

Han trekker også fram at man i Norge har greit med ressurser og har muligheter til å la fellesskapet ta ansvar hvis man går over rammene som ligger i avtalen.

— Det har jo ikke vært god PR for Elsevier at avtale etter avtale ikke er forlenget, og de trengte kanskje litt goodwill nå. Samtidig fikk jo Norge til en avtale med Wiley, og det tvang seg kanskje fram at Elsevier måtte prøve ut åpne løsninger med noen, sier Pharo.

Rammene for forhandlingene

Unit forhandler nye avtaler om tilgang til tidsskrifter for universitets- og høgskolesektoren, etter at dagens avtaler gikk ut 31. desember 2018. De gamle avtalene kostet universiteter og høgskoler over 200 millioner norske kroner i året (2016-tall).

Forlagene Springer Nature, Elsevier, Taylor & Francis og Wiley sitter/ har sittet på andre siden av forhandlingsbordet, og står for rundt 8000 tidsskrifter.

Tirsdag 12. mars ble det offentlig at Unit ikke forlenget sin avtale med Elsevier. Fredag 15. mars kom nyheten om at man har landet en avtale med Wiley.

Tirsdag 23. april offentliggjøres det at det norske forskersamfunnet likevel har landet en ny avtale med Elsevier.

Fortsatt gjenstår avklaringer med forlagene Springer Nature, og Taylor & Francis.

— Ingen vei utenom

Økonomiprofessor og tillitsvalgt i Forskerforbundet, Kjell Erik Lommerud, synes derimot at avtalen var bedre enn en kunne forvente.

— Det er ingen vei utenom å betale litt mer for å få til åpen publisering. Med denne avtalen betaler du nesten ikke noe mer for å få alle norske artikler åpent publisert. Å få full open access til 2000 artikler for bare tre prosent ekstra er en kjempefordel, mener økonomen.

Kjell Erik Lommerud mener avtalen er bedre enn forventet.

Å blande sammen profitten forlagene har og prinsipper for åpen publisering er en feilkobling, mener Lommerud.

— Åpen publisering er ikke et instrument til å knuse markedsmakt. Forlagene tar seg betalt, men de leverer også et godt produkt, mener han.

Billig for Norge

Og selv om Elsevier altså kan få 30 millioner kroner i fortjeneste fra avtalen med Norge, så mener Lommerud at det er billig.

— Problemet er stort i prosent, men lite i kroner, sier han, og viser til at universitets- og høgskole-sektoren omsetter for flere titalls milliarder kroner hvert år.

— Jeg tror disse forhandlerne ble litt overrasket over hvor fort de kom tilbake med et mye bedre tilbud.

Men selv om Lommerud synes avtalen er god for Norge, er det ikke sikkert at de andre deltakerne i Plan S er særlig begeistrede.

— Avtalen tilfredsstiller de nasjonale, norske retningslinjene som legger opp til at norsk forskning skal publiseres åpent, men Plan S legger jo opp til at hele verden skal publisere åpent. Dette er i realiteten hybrid open access, som Plan S er imot. Men jeg tror mange i norsk akademia trekker et lettelsens sukk etter dette, og det blir spennende å se hvem som følger etter, sier Lommerud.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS