Horisont 2020
Har betalt milliarder for open access-publisering
I snitt har det kostet over 20.000 kroner å publisere en artikkel med åpen publisering, viser en rapport som gjør opp status for Horisont 2020.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskning finansiert gjennom Horisont 2020 — EUs rammeprogram for forskning fra 2014-2020 — er i stor grad publisert med åpen tilgang. Det viser en fersk rapport, bestilt av EU-kommisjonen, for å evaluere virkningen av krav om åpen publisering i rammeprogrammet.
Rapporten viser at 83 prosent av forskningen finansiert gjennom programmet er publisert med åpen tilgang. Det er forskjeller mellom forskningsfelt og forskning finansiert gjennom de ulike delene av Horisont 2020, høyest er andel for forskning finansiert av Det europeiske forskningsrådet, her ligger andelen med åpen tilgang på over 88 prosent.
Andelen åpen publisering har økt gjennom Horisont 2020, i takt med at d-dagen for Plan S har nærmet seg. Med Plan S, som trådte i kraft fra nyttår, må all forskning finansiert av aktørene bak Coaltion S, inkludert EU og Norges Forskningsråd, publiseres med åpen tilgang.
Som figuren under viser, økte andelen med åpen publisering fra 65,4 prosent i 2014 til 86,3 prosent i 2019, før den falt til 78,8 prosent i 2020.
Har brukt milliarder
Det er på ingen måte gratis å publisere med åpen tilgang. I rapporten anslås det at det under Horisont 2020 er betalt til sammen 187 millioner euro — nær to milliarder norske kroner — i publiseringsavgifter.
Nøyaktig hvem som har tatt kostanden er umulig å vite, på grunn av blant annet overgangsavtaler og finansieringsfond hos institusjonene, understrekes det.
Summen er ikke fullstendig. Dette gjelder bare artikler publisert i rene åpne tidsskrifter, såkalt «gull open access». På toppen av dette kommer artikler publisert i såkalte hybridtidsskrifter.
Bak totalsummen skjuler det seg publisering av titusener av artikler. Ifølge rapporten har den gjennomsnittlige publiseringsavgiften for å publisere en enkelt artikkel i helt åpne tidsskrifter vært på 2.200 euro, i overkant av 22.600 norske kroner. Gjennomsnittlig publiseringsavgift i hybridtidsskrifter har vært på 2.600 euro, over 26.700 norske kroner.
Som Khrono har skrevet om tidligere er det store forskjeller på hvor mye forlagene krever.
Publiseres med en åpen lisens
Som et ledd i å gjøre all forskning de finansierer åpent tilgjengelig, krever aktørene bak Plan S det skal brukes en såkalt Creative Commons/CC-lisens.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Som Khrono har skrevet om tidligere har det vært strid om hvilken lisens som skal brukes. I Plan S anbefales den mest åpne varianten, CC BY, som ikke bare tillater at forskningen gjøres tilgjengelig kommersielt, men også at den kan bearbeides. Unntaksvis åpnes det for publisering under CC BY-ND, som ikke tillater bearbeiding, men det åpnes ikke for bruk av lisensen CC BY-NC, som ikke tillater kommersielt bruk.
I en utredning skrevet på oppdrag fra Unit (Direktoratet for IKT og felles tjenester i høyere utdanning og forskning), advarte Torger Kielland ved Universitetet i Bergen mot at den anbefalte lisensen kan komme i strid med forskernes rettigheter.
Så hva har vært praksis i Horisont 2020?
Den ferske rapporten gir svar. 49 prosent av all forskningen finansiert gjennom Horisont 2020 er blitt publisert med en CC-lisens, mens 33 prosent er publisert med en egen lisens fra forlaget. 18 prosent av artiklene med åpen tilgang er publisert uten lisens.
Det har vært en økning i bruken av CC-lisenser gjennom Horisont 2020. Oversikten viser også at av alle fagfellevurderte artikler med CC-lisens er sju av ti publisert med CC BY-lisens, altså den mest åpne lisensen. En av fem med CC-lisens er publisert med lisensen CC BY-NC-ND, som verken åpner for bearbeiding eller kommersielt bruk.
I Norge har tall fra publiseringer i 2019 gitt et ligende bilde. De viste at det hadde vært en kraftig bruk av den mest åpne lisensen blant norske forskere.
