Debatt elin reikerås og elin e. ødegaard

Tidkrevende og ubetalt, men avgjørende for forskningen

Stor pågang fører til at tidsskriftet Nordisk barnehageforskning har behov for flere fagfeller.

Det å bidra med fagfellevurderinger av akademiske artikler er tidkrevende arbeid og krever høy faglig ekspertise, forklarer innleggsforfatterne.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fagfellevurdering er ofte dugnadsarbeid, men det er også en viktig akademisk læringsarena.

Denne våren har barnehageforskningssentrene Barnkunne (HVL) og Filiorum (UiS) drevet tidsskriftet Nordisk barnehageforskning (NBF) i ett år. Vi opplever stor pågang, og det er stadig behov for flere fagfeller.

Vi ønsker derfor å fremme dialogen om fagfellevurdering som en akademisk læringsarena.

Vi er glade for at det finnes genuin faglig nysgjerrighet i barnehageforskningsfeltet. Og vi setter pris på at noen fagfeller tar ansvar for fagfeltets utvikling gjennom frivillig innsats. Likevel er ofte fagredaktør- og fagfellearbeidet usynlig for andre, i tillegg til at det er ubetalt arbeid. Så hvorfor bidrar disse engasjerte fagmenneskene?

Mange forskere opplever at tiden ikke strekker til. En av våre nye fagredaktører så det slik: «Jeg er så glad for at jeg sa ja til dette! Jeg lærer så mye gjennom å lese hvordan andre vurderer tekster, det er nyttig når jeg selv skal skrive.»

Derfor er det nødvendig å rette søkelyset på at også fagredaktøren og fagfellen kan lære gjennom å delta i disse samtalene. For at tidsskriftet skal lykkes, og for at barnehageforskerne skal få publisert sine resultater, er vi avhengige av et dugnadsarbeid av høy kvalitet. Vi ønsker derfor også å fremme dialogen om fagfellevurdering som en akademisk læringsarena.

For Nordisk barnehageforskning er fagredaktørene, som leder prosessen med fagfellene og fagfellene selv, forbilledlige akademiske dugnadsarbeidere.

Det å bidra med fagfellevurderinger av akademiske artikler er tidkrevende arbeid. Det krever høy faglig ekspertise og forståelse for hvordan kritikk og vurderinger kan utformes på en konstruktiv måte. Vi gir oppmerksomhet til fagredaktørens arbeid ved å tilby at navnet til fagredaktøren kan offentliggjøres ved publisering.

Det er gjennom gode og konstruktive tilbakemeldinger til artikkelforfattere at vi kan styrke barnehageforskningen. Hovedredaktørene ser sin oppgave som et felles faglig utviklingsarbeid der redaktører og fagfeller i samarbeid lærer og utvikler. Dette skjer gjennom diskusjoner om hvor kvalitetslisten skal ligge før publisering.

Nordisk barnehageforskning var unikt da det ble startet i 2008, og har siden oppstart vært en viktig publiseringsarena for ny kunnskap. Ønsket om et slikt tidsskrift kom først fra forskningsmiljøer ved barnehagelærerutdanninger i Norge, men har nå lesere, forfattere og fagfeller i alle nordiske land. NBF har etablert seg som et svært viktig tidsskrift, som det eneste av sitt slag i Norden.

Våren 2021 overtok Filiforum ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Barnkunne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) det økonomiske og faglige lederskapet av tidsskriftet etter OsloMet. Cappelen Damm har overtatt ansvaret for den digitale løsningen.

Tidsskriftet har svært gode resultater både når det gjelder nedlastinger og når det gjelder antall forfattere. I løpet av de månedene vi har drevet tidsskriftet har vi mottatt mer enn 70 artikler og søknader om til sammen 7 temanummer.

Tidsskriftet fortsetter tradisjonen med å publisere originale artikler av høy vitenskapelig kvalitet som utvikler og styrker samtalen om barnehager og barnehagelærerutdanningene i Norden.

Alle barn i Norge har nå rett til barnehageplass, noe de fleste benytter seg av. I tillegg er det økende mangfold i samfunnet, noe som bidrar til endring i arbeidet i barnehagene. I dag er mye større vekt på innholdet i barnehagen, og på hvordan barnehagene kan bidra til at alle barns utvikling, læring og danning. Det gjør at vi trenger mer og bredere forskning på barnehage.

Tidsskriftet er derfor et viktig samlingspunkt for barnehageforskningen i Norden, med bred tematisk og metodologisk orientering. Når barnehageforskningen dekker et stadig større og bredere felt, kommer det også nye forskere til som brukere av tidsskriftet.

Målet er å opprettholde posisjonen som det ledende tidsskriftet på barnehageforskning i Norden, samtidig som vi har mål om å få tidsskriftet registrert i flere internasjonale databaser.

For å oppnå dette har vi satt sammen en fagredaktørgruppe, bestående av både nye professorer i barnehageforskning, og mer etablerte nestorer som ønsker å fortsette arbeidet for å styrke barnehageforskningen i tidsskriftet.

Vi har også etablert en pool av fagfeller. Vi vil rette en stor takk til tidsskriftets fagfeller som stort sett alltid svarer ja, som leverer i tide, og som bidrar til å heve manuset. Vi kunne ikke drevet et tidsskrift uten den forpliktelsen til kunnskapsutvikling som den gode fagredaktøren og fagfellen gir til kjenne.

Elin Reikerås og Elin Eriksen Ødegaard er hovedredaktører i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS