Debatt ● elin reikerås og elin e. ødegaard

Tidkrevende og ubetalt, men avgjørende for forskningen

Stor pågang fører til at tidsskriftet Nordisk barnehageforskning har behov for flere fagfeller.

Det å bidra med fagfellevurderinger av akademiske artikler er tidkrevende arbeid og krever høy faglig ekspertise, forklarer innleggsforfatterne.
Elin Reikerås
Professor Elin Reikerås
Elin Eriksen Ødegaard
Professor Elin Eriksen Ødegaard
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fagfellevurdering er ofte dugnadsarbeid, men det er også en viktig akademisk læringsarena.

Denne våren har barnehageforskningssentrene Barnkunne (HVL) og Filiorum (UiS) drevet tidsskriftet Nordisk barnehageforskning (NBF) i ett år. Vi opplever stor pågang, og det er stadig behov for flere fagfeller.

Vi ønsker derfor å fremme dialogen om fagfellevurdering som en akademisk læringsarena.

Vi er glade for at det finnes genuin faglig nysgjerrighet i barnehageforskningsfeltet. Og vi setter pris på at noen fagfeller tar ansvar for fagfeltets utvikling gjennom frivillig innsats. Likevel er ofte fagredaktør- og fagfellearbeidet usynlig for andre, i tillegg til at det er ubetalt arbeid. Så hvorfor bidrar disse engasjerte fagmenneskene?

Mange forskere opplever at tiden ikke strekker til. En av våre nye fagredaktører så det slik: «Jeg er så glad for at jeg sa ja til dette! Jeg lærer så mye gjennom å lese hvordan andre vurderer tekster, det er nyttig når jeg selv skal skrive.»

Derfor er det nødvendig å rette søkelyset på at også fagredaktøren og fagfellen kan lære gjennom å delta i disse samtalene. For at tidsskriftet skal lykkes, og for at barnehageforskerne skal få publisert sine resultater, er vi avhengige av et dugnadsarbeid av høy kvalitet. Vi ønsker derfor også å fremme dialogen om fagfellevurdering som en akademisk læringsarena.

For Nordisk barnehageforskning er fagredaktørene, som leder prosessen med fagfellene og fagfellene selv, forbilledlige akademiske dugnadsarbeidere.

Det å bidra med fagfellevurderinger av akademiske artikler er tidkrevende arbeid. Det krever høy faglig ekspertise og forståelse for hvordan kritikk og vurderinger kan utformes på en konstruktiv måte. Vi gir oppmerksomhet til fagredaktørens arbeid ved å tilby at navnet til fagredaktøren kan offentliggjøres ved publisering.

Det er gjennom gode og konstruktive tilbakemeldinger til artikkelforfattere at vi kan styrke barnehageforskningen. Hovedredaktørene ser sin oppgave som et felles faglig utviklingsarbeid der redaktører og fagfeller i samarbeid lærer og utvikler. Dette skjer gjennom diskusjoner om hvor kvalitetslisten skal ligge før publisering.

Nyeste artikler

Mest lest

Nordisk barnehageforskning var unikt da det ble startet i 2008, og har siden oppstart vært en viktig publiseringsarena for ny kunnskap. Ønsket om et slikt tidsskrift kom først fra forskningsmiljøer ved barnehagelærerutdanninger i Norge, men har nå lesere, forfattere og fagfeller i alle nordiske land. NBF har etablert seg som et svært viktig tidsskrift, som det eneste av sitt slag i Norden.

Våren 2021 overtok Filiforum ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Barnkunne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) det økonomiske og faglige lederskapet av tidsskriftet etter OsloMet. Cappelen Damm har overtatt ansvaret for den digitale løsningen.

Tidsskriftet har svært gode resultater både når det gjelder nedlastinger og når det gjelder antall forfattere. I løpet av de månedene vi har drevet tidsskriftet har vi mottatt mer enn 70 artikler og søknader om til sammen 7 temanummer.

Tidsskriftet fortsetter tradisjonen med å publisere originale artikler av høy vitenskapelig kvalitet som utvikler og styrker samtalen om barnehager og barnehagelærerutdanningene i Norden.

Alle barn i Norge har nå rett til barnehageplass, noe de fleste benytter seg av. I tillegg er det økende mangfold i samfunnet, noe som bidrar til endring i arbeidet i barnehagene. I dag er mye større vekt på innholdet i barnehagen, og på hvordan barnehagene kan bidra til at alle barns utvikling, læring og danning. Det gjør at vi trenger mer og bredere forskning på barnehage.

Tidsskriftet er derfor et viktig samlingspunkt for barnehageforskningen i Norden, med bred tematisk og metodologisk orientering. Når barnehageforskningen dekker et stadig større og bredere felt, kommer det også nye forskere til som brukere av tidsskriftet.

Målet er å opprettholde posisjonen som det ledende tidsskriftet på barnehageforskning i Norden, samtidig som vi har mål om å få tidsskriftet registrert i flere internasjonale databaser.

For å oppnå dette har vi satt sammen en fagredaktørgruppe, bestående av både nye professorer i barnehageforskning, og mer etablerte nestorer som ønsker å fortsette arbeidet for å styrke barnehageforskningen i tidsskriftet.

Vi har også etablert en pool av fagfeller. Vi vil rette en stor takk til tidsskriftets fagfeller som stort sett alltid svarer ja, som leverer i tide, og som bidrar til å heve manuset. Vi kunne ikke drevet et tidsskrift uten den forpliktelsen til kunnskapsutvikling som den gode fagredaktøren og fagfellen gir til kjenne.

Elin Reikerås og Elin Eriksen Ødegaard er hovedredaktører i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

fagfellevurdering elin reikerås elin eriksen debatt tidsskrift meninger fagredaktører nordisk barnehageforskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS