Debatt ● Camilla Brekke

Tiårets viktigste polare forskningsprosjekt

I disse dager er en stor norsk delegasjon på vei til Troll-stasjonen i Antarktis. Målet er økt engasjement rundt norsk antarktisforskning, og det som er Norges største og viktigste polarforskningsprosjekt inneværende tiår: ny forskningsstasjon i Dronning Maud Land.

Troll forskningsstasjon i Dronning Maud Land: Det er god plass til ny forskningsinfrastruktur på Antarktis, det kontinentet vi vet minst om.
Camilla Brekke
Direktør, Norsk Polarinstitutt Camilla Brekke
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jordas sørligste kontinent er for det meste dekket av is. Fra de høyeste delene av Antarktis siger den sakte og ubønnhørlig ned mot kysten før den brekker av ut i Sørishavet. Varmere hav kan nå føre til at isen fra innlandet raskere når sjøen. Dermed stiger verdenshavene, og kystlinjene trues. Det er usikkerhet knyttet til hvor mye havet kommer til å stige. Kunnskap om de enorme ismassene er dermed helt sentralt for å kunne skue inn i jordas fremtid med klarere blikk. Her er Norge forpliktet til å bidra.

I et modernisert propellfly fra 1940-tallet har norske og tyske forskere brukt førjulstida til å fly i sirkel over de massive mengdene is som flyter på havet utenfor kysten av Dronning Maud Land. De kommende årene skal kystnær is rundt hele det veldige kontinentet måles med radar fra lufta i et forsøk på å skaffe mer nøyaktige beregninger, og redusere usikkerheten rundt fremtidig globalt havnivå. Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon Troll er det sentrale navet i et internasjonalt samarbeid som skal komme verdenssamfunnet til gode. Det er her feltarbeidet planlegges, og det er her flyene i stor grad letter og lander.

Antarktis er det kontinentet vi vet minst om. Likevel vet vi nok til at de isbelagte landområdene, og havet som omkranser det, har avgjørende betydning for planetens helse. I et samspill mellom is og hav drives blant annet de store havstrømmene som legger grunnlaget for marin matproduksjon over hele verden.

Ny forskningsstasjon er Norges svar på behovet for økt kunnskap om klimaendringene i sør, samt øvrige norske interesser i territorialkravområdet, Dronning Maud Land. Det koster å bygge moderne forskningsstasjon med strenge miljø- og brukerkrav i verdens barskeste landskap hvor vinden nærmer seg dobbel orkan i kastene, og sliter ned bygg og utstyr. Prislappen er over to milliarder kroner, men gamle Troll er nedslitt og utrangert. Planleggingen i samarbeid med Statsbygg er godt i gang. 

Antarktis er det kontinentet vi vet minst om. Likevel vet vi nok til at de isbelagte landområdene, og havet som omkranser det, har avgjørende betydning for planetens helse.

Camilla Brekke

Målet er et nøkkelferdig bygg med økt kapasitet i 2032. En innflytting som sammenfaller med det neste internasjonale polaråret.

Polarårene har som mål å oppnå vitenskapelige resultater som kun er mulig gjennom storstilt koordinert internasjonal forskning. Norge har markert seg under tidligere polarår: Antarktistraktaten, som Norge signerte i 1959, var et direkte resultat av det internasjonale samarbeidet under Det internasjonale geofysiske året.

I opptrappingen til neste internasjonale polarår, vil Norsk Polarinstitutt ta globalt ansvar gjennom å utvikle polarforskningen. Økt norsk forskningsinnsats, og forsterket datainnsamling på isen i Dronning Maud Land, med ny Trollstasjon som sentral grunnmur, gjør at også neste generasjon antarktisforskere i enda større grad kan bidra til å tette kunnskapshullene og klarne fremtidsblikket. Slik bidrar vi sterkere til den internasjonale kunnskapsinnhentingen i sør, og slik blir Troll forskningsstasjon den viktigste markøren for Norge i Antarktis under det kommende internasjonale polaråret.

Når Norsk Polarinstitutt leder en delegasjonsreise til Troll i slutten av januar, er målet for øyet å øke engasjementet rundt norsk antarktisforskning, og det som er Norges største og viktigste polarforskningsprosjekt inneværende tiår: ny forskningsstasjon i Dronning Maud Land.

norsk polarinstitutt debatt camilla brekke troll forskningsstasjon antarktis meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS