Debatt ● Olga V. Lehmann

The struggle of learning a new language is real

Here are three dilemmas about demanding researchers to learn Norwegian within their working hours.

Portrett av Olga V. Lehmann, med en bred elv og et høydedrag med hus i bakgrunnen
Trust us, we want to be part of the conversation, også på norsk. — Sitting at a julebord without following what the central speeches are about is not comfortable.
Olga V. Lehmann
Førsteamanuensis i psykologi Olga V. Lehmann
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

1. What about the money and the time required to successfully learn a new language?

Departments within and across universities in Norway have different policies, and different budgets to support language courses for foreigner researchers in temporary positions. Many doctoral or postdoctoral fellows who receive economic support from their departments to attend to Norwegian courses are expected to learn the language in their spare time, as attending to the course is not to affect teaching and or research duties. Juggling with the saudade of all one has left behind to move abroad, while adapting to a new culture, socializing, and weather conditions is tough.

Add to it all the pressures of performing well in academia to, hopefully, secure a university job in the future. If that future is as daunting as the current budget constraints suggest, then many of these foreigner employees might need secure external funding, or even apply for jobs abroad. Either the case, having a Norwegian language certificate might not be as useful as two extra publications, or leadership and lecturing experience.

In the best of scenarios, for those lucky enough to work at institutions that pay for the language courses, the struggle of learning a new language is real. What happens in the meantime, until one masters a new language sufficiently enough to understand is being discussed at a meeting, the details of reports forwarded by e-mail, or even to know the Norwegian media is talking about them and one’s future? To spice up the issue: many of the 15 ECT courses in Norwegian discussed in these regulations do not imply proficiency in Nynorsk, but primarily in Bokmål.

In the best of scenarios, for those lucky enough to work at institutions that pay for the language courses, the struggle of learning a new language is real.

Olga V. Lehmann

In the worst of scenarios, there are departments who cannot prioritize paying for the Norwegian courses of all their foreigner employees in temporary positions due to the tight budgets. In the real case scenario, many departments in Norwegian universities are even tight in budget to support candidates to travel for conferences because the annual research budget per employee does not seem to adjust to inflation.

2. What about the assessment gaps for permanent positions in Norwegian academia? 

Proving Norwegian proficiency does not necessarily give junior scholars an advantage when competing for permanent positions in Norwegian academia. If there are two good enough candidates, one with less teaching experience and less publications but a B2 certificate of Norwegian language, would that person be better qualified for a permanent position at a Norwegian university? 

If the short answer is tja doing so would give a competitive disadvantage to solid applicants abroad and who, ideally, could receive support to learn Norwegian within the first years of employment, were they chosen.

If the short answer is nja, then why to make this a mandate without providing any other forms of structural support for the mental health and well-being of junior scholars who leave their countries behind to pursue an academic career?

3. Why aren’t we speaking of facilitating inclusion? 

If there should be a reason to encourage with compassion junior researchers to learn Norwegian language is to facilitate socialization in a work environment, and adaptation to the Norwegian culture which can be of benefit the overall well-being of foreigner employees. Sitting at a julebord without following what the central speeches are about, and depending on colleagues’ intermittent translations of what is going on at a meeting is not comfortable. Trust us, we want to be part of the conversation, også på norsk!

Years ago, when I was a postdoctoral fellow, my colleagues and me went out for dinner and I wanted to order a chicken pad thai without chili, but the waiter understood I wanted my chicken pad thai without kylling. Going out and about in town and being misunderstood can lead to funny memories, but many other times it can be frustrating and demotivating.

I can only speak of myself right now: my mother tongue is Spanish. I am in awe when I see many colleagues, whose mother tongue is German, pick-up Norwegian in a matter of months, while I had a slower learning pace. It took me almost five years to feel confident enough to grade the papers of students in Norwegian while being fair to them. 

Isn’t it ironic that most of the media debate about foreigner employees is happening in Norwegian language right now?

Olga V. Lehmann

Now, almost 11 years after I moved to Norway, I manage to work clinically with patients in Norwegian, and sit at the lunch table with my colleagues at the University and follow what they are speaking about. Still, I need to swap to English from time to time, and there are occasions where I sense in the air that there is a joke being told, as most Norwegian people are laughing, but my language skills remain somehow limited to catch what the joke was about.

Isn’t it ironic that most of the media debate about foreigner employees is happening in Norwegian language right now? I bet, if our aim was to facilitate inclusion, these debates could also be communicated to the people affected by these decisions, in a way they best could understand it. 

Instead of talking as much about «them», talk with those who are employed at temporary research positions, and ask them for their experiences, their wishes, and their needs for thriving in Norwegian academia. Talk to us, who have been on the journey from being doctoral candidates to becoming permanent employees at a Norwegian university. 

We know the struggle is real, not only because of our pace at acquiring language skills.

norsk fagspråk meninger internasjonalisering forskrift debatt universitetet i stavanger språk språkkrav olga v. lehmann
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS