Debatt mari s. kannelønning

Ny forskerskole for kunstig intelligens kan gi oss det samfunnet trenger

For at kunstig intelligens skal komme samfunnet til gode, trenger vi et studietilbud som ikke bare gir avansert, men også nyansert kompetanse.

— Kunstig intelligens kan bistå som beslutningsstøtte for legen når det er mangel på menneskelige ressurser. Det er noe á la dette vi trenger for å opprettholde dagens helsesystem i fremtiden.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ifølge regjeringens strategi for kunstig intelligens skal Norge ha avansert kompetanse innenfor kunstig intelligensforskning for at vi skal kunne utvikle og utnytte teknologien best mulig. Det krever et helt særegent studietilbud. Med Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA)s nyslåtte forskerskole har vi fått en mulighet til å etablere og utvikle dette.

For å nyttiggjøre oss av kunstig intelligens der hvor det trengs på best mulig måte, er det behov for bidrag fra flere fagfelt.

Mari S. Kannelønning, stipendiat ved OsloMet

Kompetanse på kunstig intelligens er etterspurt blant dem som jobber for å innføre denne type teknologi i ulike deler av arbeidslivet. Dette handler i høy grad om organisasjoner som har et stort behov for hjelp til behandling av stadig økende mengder digitaliserte data som hoper seg opp og skaper flaskehalser i behandlingssystemene, fra saksbehandling til pasientbehandling.

Fakta

Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA)

Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) er et samarbeid mellom 15 norske universiteter og forskningsinstitutter.

NORA forskerskole for kunstig intelligens ble etablert januar 2022 med midler fra Forskningsrådet. Forskerskolen sikrer at ph.d.-kandidater fra hele Norge har tilgang til emner som ikke tilbys ved eget universitet og at det kan utvikles nye der det er behov. De arrangerer også egne kurs, seminarer, industridager og konferanser, samt organiserer utveksling med ledende universiteter i utlandet.

Ta helsesektoren, for eksempel. Her er det ikke bare de enorme mengdene med digitaliserte helsedata kunstig intelligens kan bidra til å håndtere. Teknologien kan også avhjelpe konsekvensene av eldrebølgen som fører til større behov for helsetjenester, færre skattebetalere og mangel på helsefagarbeidere.

Kunstig intelligens kan for eksempel bistå som beslutningsstøtte for legen når det er mangel på menneskelige ressurser. Det er noe á la dette vi trenger for å opprettholde dagens helsesystem i fremtiden. Det er også derfor Nasjonal helse- og sykehusplan (2020–2023) med rette peker på kunstig intelligens som teknologi å ta i bruk.

Heldigvis er fagfolk med stadig mer avansert teknologisk kompetanse i gang med å utvikle løsninger som kan hjelpe oss med disse utfordringene. Samtidig er det flere og flere med kompetanse innenfor juss og etikk som er kommet på banen og påvirker utviklingen. For å nyttiggjøre oss av kunstig intelligens der hvor det trengs på best mulig måte, er det likevel behov for bidrag fra flere fagfelt.

For å øke sjansene for at teknologien som utvikles dekker reelle behov og faktisk blir tatt i bruk, trenger vi også dem med tverrfaglig kompetanse som både har teknologi- og domeneforståelse. For eksempel teknologer som har innsikt i en radiologisk arbeidspraksis, eller en radiolog som forstår hvordan kunstig intelligens fungerer, hva det kan og ikke kan brukes til.

Mennesker med denne type kompetanse kan brukes som «oversettere» for å få teknologi og praksis til å møtes. I tillegg trenger vi fagfolk som jobber ut fra sosiotekniske perspektiver og har kunnskap om implementering, om hvordan organisasjoner fungerer og om menneskemaskin samspill.

Med andre ord, for at løsningene som utvikles skal kunne avhjelpe flaskehalsene der ute kreves ikke bare avansert, men også nyansert kompetanse. Vi trenger folk med ulik fagbakgrunn og med forståelse for flere disipliner.

For å utvikle denne type kompetanse trenger vi møteplasser for fag og folk som har kunstig intelligens til felles. Et klart og viktig bud på dette er forskerskolen som NORA i januar 2022 fikk støtte fra Forskningsrådet til å drive de neste åtte årene. Forskerskolen har et særlig teknologifokus, men henvender seg også til andre som har interesse for kunstig intelligens om de har bakgrunn fra helse, juss, humaniora, teknologi eller samfunnsfag.

Gjennom NORAs forskerskole samles relevante studietilbud fra hele Norge. Det kan også utvikles nye på områder hvor det mangler. Her kan teknologer bygge avansert kompetanse eller få forståelse for etikk mens kandidater fra andre fagretninger kan ta studiepoeng i domenespesifikke kunstig intelligens-prinsipper. I tillegg kan kunnskap deles og samarbeid oppstå når forskere fra ulike felt deltar på de samme kursene, seminarene og konferansene.

Som leder av NORAs forskerskoles stipendiat-råd og stipendiatenes representant i forskerskolens styre, er jeg særlig opptatt av å få til dette. Samtidig er jeg også ph.d.-kandidat i samfunnsvitenskap mens størstedelen av medlemmene i stipendiat-rådet er teknologer.

Dette understreker at NORAs forskerskole ser samfunnsvitere og andre med ikke-teknologisk bakgrunn som essensielle deltakere i det som ellers er et teknologitungt felt. At resten av stipendiat-rådet er teknologer understreker dessuten at vi trenger enda mer variasjon slik at nyansert kompetanse faktisk bygges.

For å få til dette trenger vi flere deltakere og bidragsytere som jobber med tilgrensende tematikker (juss, etikk, helse osv.). Vi trenger flere som forstår implementering, organisasjon og menneskemaskin samspill. Ikke minst trenger vi større variasjon i kjønn og kulturell bakgrunn.

Vi trenger dette for å bygge en kompetanse som ikke bare er avansert, men også nyansert. Slik kan vi få kunstig intelligens til å fungere der hvor det trengs i dag, men også øke sjansene for at det fungerer i fremtiden.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS