Får kritikk for puslete lekkasjer

I forkant av årets framlegging av statsbudsjetter og revidert versjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har Kunnskapsdepartementet plassert noen lekkasjer rundt budsjettet og planen.

Følg framlegging av næringsdepartementets statsbudsjett her

Sist uke twitret så statssekretær Rebekka Borsch: «@IselinNybo åpner pengesekken for studentene og bruker 25 millioner på kvaliteten i høyere utdanning.»

Og hun fikk svar fra Nicolay Andre Melsæter Worren, førsteamanuensis på Handelshøyskolen på NMBU: «Samlet budsjett for høyere utdanning er rundt 30 milliarder. Mulig vi trenger mer enn 25 millioner for å sikre kvalitet; med et par milliarder kunne vi kanskje oppnådd noe.»

Og Rebekka Borsch svarer: «Du har sikkert gode forslag til hvor vi skal kutte for å finne pengene du etterlyser?»

Worren svarer: «Hvis dere virkelig ønsker å forbedre kvalitet i høyere utdanning, les Kai A. Olsens kronikker (lenke bak betalingsmur. red.anm). Han treffer dessverre spikeren på hodet».

Khrono har kontaktet Worren som ikke ønsker å utdype kritikken mer i forkant av framleggelsen mandag.

— Det som innimellom opplevelse som litt komplisert at ikke alle forstår at hvis vi skal øke pengebruken et sted, må vi kutte et annet sted. Statsbudsjettet har ikke en uendelig ramme. derfor utfordret jeg ham litt på dette, men ellers har jeg ikke noe mer å si til denne meningsutvekslingen, sier statssekretær Rebekka Borsch til Khrono.

1,5 milliarder over fire år

De neste 4 årene vil regjeringen bruke 1,5mrd på - teknologiløft - FoU i næringslivet - kvalitet i høyere utdanning, heter det i en twitter-melding fra statsråd Iselin Nybø.

I Dagens Næringsliv (DN) denne uka utdypet Nybø og statsminister Erna Solberg satsingen noe:

• Et teknologiløft til 800 millioner kroner for de neste fire årene. Ekstrapenger skal blant annet brukes på fangst og lagring av klimagassen CO2, slik Stortinget ber om. Industriell teknologi, spesielt ikt, og flere studieplasser i teknologi skal også prioriteres ekstra.
• Statens bidrag til fornyelse og omstilling i næringslivet skal opp med 450 millioner kroner over de neste fire årene – med håp om at dette også skal utløse mer private forskningspenger.
• 250 millioner mer skal vies til å styrke kvaliteten i høyere utdanning.

— Når bevilgningene kommer, blir avhengig av statsbudsjettet for hvert av de kommende år, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Nybø til Dagens Næringsliv.

— Fornøyd med det vi har fått til

Statssekretær Rebekka Borsch sier til Khrono at de er fornøyd med det de har fått til både gjennom forslag til statsbudsjett for 2019, og i den reviderte langtidsplanen.

— Budsjettet i år er strammere enn det som ble lagt fram for fire år siden. Likevel har vi klart å få økt rammene til høyere utdanning og forsking. det er vi fornøyd med sier Borsch.

Hun legger til:

— Det er selvsagt likevel mange ting vi gjerne skulle fått plass til som vi ikke har fått med denne gangen

— Det er litt forvirrende med endel av lekkasjene der vi ikke får tallene helt til å stemme?

— Slik vil det være i forkant av en framlegging. Når hele planen og budsjettet er lagt fram mandag vil alt bli mye klarere og tydelige. Slik vil det være i forkant av en slik framleggelse, minner Borsch om.

— Men de 25 millionene til økt kvalitet i utdanning er på 2019-budsjettet?

— Det er de og går til Nasjonal arena for kvalitet i utdanningens om ble etablert 1. januar i år. Denne vil vi bruke aktivt og målrettet for å nå sentrale mål i kvalitetsmeldingen, understreker Borsch.

Les også:

• Regjeringen vil gi 40 millioner mer til forskningsinstituttene
• Mer til forskning på framtidsteknologi og kvalitet i høyere utdanning

Vil ha mer kobling til forskning og næringsliv

Teknas studenter som utgjør 12-13.000 medlemmer er veldig opptatt av å øke andelen praksis i utdanningen. Tonje Løvstakken er leder for Teknastudent og forteller om en utålmodighet.

— Vi har store forventninger til den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som kommer mandag. Så langt har vi ikke sett så mye til Iselin Nybøs tiltak for å bedre forholdene mellom utdanning og forskningen på den ene siden og utdanning og næringsliv på den andre siden, sier Løvstakken til Khrono og legger til:

— Vi håper at mange deler blir synlige og at det kommer konkrete tiltak allerede mandag.

— Først kontakt med praksisfeltet på master

Løvstakken trekker fram at man innen mange utdanninger sliter både med stort frafall og lav fart på gjennomføring av studiene.

— Vi er helt sikre på at det ville være til stor hjelp hvis studentene allerede på bachelornivå ble involvert i den forskningen som pågår på universitetet, samtidig som de også fikk mer innblikk i næringslivets aktiviteter på sitt fagområde, påpeker Løvstakken.

— En slik kontakt og direkte innspill vil øke studentenes motivasjon og gi inspirasjon til å fullføre, legger hun til.

Skrev brev til Nybø

I februar skrev Teknastudentene brev til Iselin Nybø om disse ønskene, og de håper innspillene er tatt med i den reviderte langtidsplanen som kommer mandag.

Nybø svarte også studentene og skrev blant annet:

— Jeg setter stor pris på studentenes engasjement i spørsmål som er av største betydning for kvalitet og relevans i høyere utdanning.

Og hun la til:

Samlet budsjett for høyere utdanning er rundt 30 milliarder. Mulig vi trenger mer enn 25 millioner for å sikre kvalitet; med et par milliarder kunne vi kanskje oppnådd noe.Nicolay Andre Melsæter WorrenFørsteamanuensis på Handelshøyskolen på NMBU

— Jeg er tilfreds med at kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16 (2016-17) har så høye ambisjoner på studentenes vegne og klare forventninger til universitetene og høyskolene om å øke satsingen på praksisnær og forskningsbasert utdanning.

— Men det er klart det er ikke bare bare for universitetene å få dette til. Det er krevende å få til en bedre kobling mellom forskning og utdanning, og universitetene må ville dette og ha ressurser til en slik omlegging, sier Løvstakken.