Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø får dele ut 65 millioner kroner mer til forskning på muliggjørende teknologier i 2019. Det foreslås også 25 mill. mer til å øke kvaliteten i høyere utdanning. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø får dele ut 65 millioner kroner mer til forskning på muliggjørende teknologier i 2019. Det foreslås også 25 mill. mer til å øke kvaliteten i høyere utdanning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Mer til forskning på framtidsteknologi og kvalitet i høyere utdanning

Statsbudsjettet. Regjeringen vil styrke bevilgningen til forskning på muliggjørende teknologier med 65 millioner kroner på statsbudsjettet for 2019. Kvalitetsarbeid i høyere utdanning får 25 millioner.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert torsdag 4/10 med kommentar fra direktør Harald Nybølet i Diku)

statsbudsjettet som legges fram mandag 8. oktober foreslår regjeringen å øke bevilgningen til forskning på muliggjørende og industrielle teknologier med 65 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Det var Stavanger Aftenblad som først omtalte saken.

Fakta

Muliggjørende teknologier

Muliggjørende teknologier er teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet.

De gir også grunnlag for mange andre, nye teknologier.

Historiske eksempler er trykkekunst, jernbane, dampmaskiner, elektrisitet og moderne masseproduksjon.

Regjeringen vil trappe opp innsatsen på de muliggjørende teknologiene. Satsingen vil bli rettet mot:

  • bioteknologi og nanoteknologi
  • informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
  • avanserte produksjonsprosesser

Kilde: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024

Midlene skal blant annet gå til å styrke grunnleggende forskning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Satsingen på muliggjørende og industrielle teknologier er særlig knyttet til IKT, nanoteknologi, bioteknologi og avanserte produksjonsprosesser. Begrepet muliggjørende teknologier brukes på teknologier som viser seg å være så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet.

Skal føre til omstilling

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier at forskning på disse feltene til syvende og sist handler om å skape et bærekraftig velferdssamfunn og at Norge er omstillingsdyktig.

Vi vet ikke alltid hva disse teknologiene vil bringe i fremtiden, og det er det som gjør dem både spennende og viktige å satse på.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

— Dette handler om framtiden og omstillingen Norge skal gjennom. Denne investeringen kan hjelpe oss på vei mot nye arbeidsplasser og framtidens arbeidsmarked, sier hun.

Nybø påpeker videre at muliggjørende teknologier ikke bare er én teknologi, men mange teknologiske retninger og muligheter.

— Vi vet ikke alltid hva disse teknologiene vil bringe i fremtiden, og det er det som gjør dem både spennende og viktige å satse på. De kan brukes til utvikling av nye løsninger, produkter og prosesser på mange anvendelsesområder, til omstilling og til lavere utslipp av klimagasser. Utvikling av teknologi er helt avgjørende for det grønne skiftet.

Som Khrono har skrevet, vil statsbudsjettet for 2019 også inneholde en økning på 40 millioner kroner i basisbevilgningen til teknisk-industrielle forskningsinstitutter. Det er en økning på 10 prosent i forhold til 2018.

Les også: Regjeringen vil gi 40 millioner mer til forskningsinstitutter

25 mill ekstra til kvalitet i høyere utdanning

Dessuten får Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning en økning på 25 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2019, skriver Nettavisen.

Vi vet at forelesninger er den mest benyttede undervisningsformen, og det er et stort potensiale for en mer innovativ undervisning hvor blant annet teknologi i større grad blir tatt i bruk.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Økningen har sammenheng med at det er innført krav om pedagogisk kompetanse ved ansettelser eller opprykk i akademia.

— Dette gjør vi for å heve kvaliteten på undervisningen som gis til studenter i høyere utdanning, og jeg er sikker på at både studenter og utdanningsinstitusjoner vil sette pris på at vi styrker dette arbeidet, sier Nybø til Nettavisen.

Gjennom Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning skal det lyses ut prosjektmidler til blant annet nye læringsformer og digitale verktøy.

— Vi vet at forelesninger er den mest benyttede undervisningsformen, og det er et stort potensiale for en mer innovativ undervisning hvor blant annet teknologi i større grad blir tatt i bruk. Det må spres kunnskap om andre måter å organisere god undervisning på, sier hun.

Ikke helt fornøyd

Den nasjonale arenaen for kvalitet i høyere utdanning ligger inn under Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i høyere utdanning (Diku).

Diku-direktør Harald Nybølet sier at dette er et positivt signal fra regjeringen, men hadde ønsket seg mer.

— Om disse opplysningene stemmer, er det et positivt signal fra regjeringen om at de vil prioritere kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Samtidig skulle vi gjerne sett en enda tydeligere satsing. Vi må kunne forvente en markert økning i årene som kommer for at den nasjonale arenaen skal bli en avgjørende faktor i kvalitetsutviklingen, sier han i en kommentar til budsjettlekkasjen.

— Regjeringen har vært tydelig på at de vil styrke den nasjonale arenaen for utdanningskvalitet og videreutvikle ordningen med sentre for fremragende utdanning (SFU). Arenaen må være av en viss størrelse for å få den ønskede effekten. Det er viktig for langsiktigheten og slagkraften i det arbeidet vi skal gjøre sammen med institusjonene for å styrke kvaliteten i norsk utdanning, sier han videre.

Dobler antall lærerspesialister

På Høyres kommunalkonferanse tidlig i september lovet statsminister Erna Solberg 6 millioner ekstra til ordningen med lærerspesialister. Hun opplyste at regjeringen vil doble antallet lærerspesialister, til totalt 1200 stillinger neste år, skriver Aftenposten.

Prøveordningen med lærerspesialister startet i 2015 og er tilbud om spesialistutdanning i matematikk ved NTNU, og i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring ved Universitetet i Stavanger. Målet er å utvikle nye karriereveier for lærere som ønsker profesjonell videreutvikling samtidig som de underviser, ifølge Utdanningsdirektoratet.

ABC Nyheter melder dessuten at regjeringen vil bruke 16 millioner på videreutdanning av lærere i voksenopplæring av innvandrere.