Debatt ● Siri Flagestad Kvalheim

Tannlegestudiet — utdanning på sparebluss

Kjære dekanus Per Bakke ved Det medisinske fakultet i Bergen. Vi har et problem! At Norges dårligst betalte tannleger er de som skal lære opp neste generasjons tannleger rimer ikke.

To tannleger med pasient
— Ved en universitetsklinikk er det forventet at man møter den ypperste kompetansen. Pasientene tror fortsatt på det, skriver kronikkforfatteren. På bildet får tannlegestudent Jenny Løvdal Stauri en-til-en undervisning i tannklinikken av førsteamanuensis og kronikkforfatter Siri Flagestad Kvalheim.
Siri Flagestad Kvalheim
Førsteamanuensis, Institutt for Klinisk Odontologi Siri Flagestad Kvalheim
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Han professoren som så på meg sa at …». Sånn begynner ofte pasienten å forklare når tannlegeinstruktøren kommer for å veilede en student ved Odontologisk universitetsklinikk i Bergen. Ved en universitetsklinikk er det forventet at man møter den ypperste kompetansen. Pasientene tror fortsatt på det.

Vi liker å tro og mener at tannlegeutdanningen ved Universitetet i Bergen har rykte på seg for å utdanne særlig gode tannleger. Spesielt har vi vært kjent for den solide kliniske praksisen studentene våre har fått. Det har vært et kvalitetsstempel å ha fått tannlegeutdanningen sin fra Bergen. Vi har vært stolte av det.

I Forskerforum i september 2023, peker professor Bente Brokstad Herlofson ved det Odontologiske Fakultet i Oslo på problemer med å rekruttere vitenskapelige lærerkrefter og spesialister til tannlegeutdanningen der. Forhandlingssjef John Frammer i Den norske tannlegeforening uttaler i samme artikkel: «Man har en forventning om at der (ref. ved universitetene) skal den ypperste fagkompetansen samles for å lære opp framtidens tannleger. Men når de betaler dårligst, er vi usikre på om de klarer å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.»

Det har blitt hevdet at man må være idealist for å undervise på universitetet. Før var det visst flere idealister. Nå var det likevel slik at disse idealistene var bedre betalt enn universitetsansatte tannleger er i dag, om man ser på reallønnsutviklingen. Uansett — tannlegeutdanningen kan ikke basere seg utelukkende på idealisme.

Rekrutteringen til fagområdene samsvarer ikke med avgangen.

Siri Flagestad Kvalheim

Brokstad Herlofsens bekymring for rekruttering til vitenskapelige stillinger er berettiget. Utfordringen er like stor i Bergen som i Oslo — kanskje større. Institutt for klinisk odontologi ved det Medisinske Fakultet i Bergen er nå i ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte. Anslagsvis 14 professorer og 8 spesialister har nylig sluttet eller vil ha sluttet innen få år. Rekrutteringen til fagområdene samsvarer ikke med avgangen.

Det kan være vanskelig å nå opp i konkurransen om et tilstrekkelig antall odontologiske stipendiatstillinger innen et medisinsk fakultet, der kriteriene ikke så lett tilgodeser odontologiske prosjekter i konkurranse med mer fargerike medisinske. Følgelig er det ikke mange nok tannleger som får mulighet til å ta en ph.d.-grad. I tillegg er åpenbart ikke betingelsene på universitetet lenger attraktive nok i forhold til alternative karriereveier.

Ironisk nok er det et stort antall søkere til ph.d.-stillinger ved vårt institutt, men mange av dem som får tildelt ph.d.-stipend kommer fra land utenfor Europa, og har ikke godkjent tannlegelisens i Norge. Noen kommer med flotte vitnemål og kan vise til imponerende vitenskapelige studier.

Internasjonalt samarbeid er viktig. Men de kliniske fagområdene har behov for rekruttering av tannleger med dobbeltkompetanse, hvilket innebærer likeverdige krav om både klinisk spesialist- og vitenskapelig ph.d.-kompetanse. Det førstnevnte kravet innebærer norsk/europeisk tannlegeutdannelse og -lisens, men også utstrakt klinisk erfaring på spesialistnivå i det aktuelle fagfeltet. I tillegg kreves også inngående kunnskap om det norske helsevesenet samt god forståelse av norsk kultur, tradisjon og ikke minst språk. Det er derfor sjelden utenlandske søkere, i alle fall utenfor Europa, innehar slike kvalifikasjoner. Av samme grunn er det særdeles viktig at vi kan kvalifisere våre egne.

Det må understrekes at tannlegeutdanning er vesentlig forskjellig fra medisinerutdanning. Den medisinske utdanningen er i hovedsak teoretisk, og praktiske ferdigheter tilegnes i stor grad utenfor lærestedene, etter avsluttet grunnutdanning. Tannlegeutdanningen derimot, inneholder en betydelig større komponent av praktiske ferdigheter til å behandle pasienter med sykdommer og tilstander i orale hard- og bløtvev. Disse må møysommelig oppøves, ofte med én-til-én undervisning, også av topp- og mellomstillings innehavere. Slike ferdigheter krever mengdetrening, opptar det meste av undervisningstiden og er nødvendig for å utdanne tannleger med den kvaliteten som det norske samfunnet forventer og krever. I et slikt curriculum må topp- og mellomstillingsinnehavere både ha teoretisk kompetanse på ph.d.-nivå, men også i utstrakt grad praktisk klinisk kompetanse.

Ved utlysning av topp- og mellomstillinger i odontologi synes det som om klinisk kompetanse på spesialistnivå vektlegges i mindre grad enn antall artikler og toppkarakterer på vitnemålet, selv om klinisk kompetanse må anses som et absolutt og likeverdig krav. Det kan være verd å minne om at Universitetets oppgaver er å drive undervisning, forskning og formidling, og ved Institutt for Klinisk Odontologi har vi behov for alle tre i likt monn.

Rekrutteringsproblemet gjelder ikke bare forskere — det gjelder også allmenntannleger og spesialister. Som et eksempel, ved Seksjon for Oral Protetikk har vi manglet en hel overtannlegestilling i over et år og 160 % instruktørtannlegestilling de siste to årene. For instruktørtannlegestillinger er det krav om to års klinisk praksis — noe som må være et absolutt minimum! Førerkort for personbil er ikke nok for å kjøre buss; den som skal undervise tannlegestudenter må ha høyere kompetanse enn en nyutdannet tannlege. Ved utlysning ved vår seksjon har det enten vært ingen eller bare noen få søkere; de fleste uten tilstrekkelige kvalifikasjoner.

At Norges dårligst betalte tannleger er de som skal lære opp neste generasjons tannleger rimer ikke.

Siri Flagestad Kvalheim

Det er et tankekors at det er så få søkere til stillinger i et marked som i de største byene faktisk er overmettet av tannleger. Mange sier at de gjerne kunne tenke seg en dag eller to som instruktørtannlege, men tar seg ikke råd. Lønnen til en instruktørtannlege ligger nå på nivå med eller sågar lavere enn en nyutdannet offentlig ansatt tannlege i Bergen sentrum. Tannleger med flere års erfaring og tannleger i distriktene har langt høyere lønn enn en erfaren instruktørtannlege. En spesialist ved Tannhelsetjenestens Kompetansesenter ligger flere hundretusen kroner høyere i lønn enn spesialister ved Institutt for Klinisk Odontologi. At Norges dårligst betalte tannleger er de som skal lære opp neste generasjons tannleger rimer ikke.

Det forhold at vi er for få tannleger i undervisningen generelt, færre med tilstrekkelig erfaring og kompetanse og enda færre med forskningskompetanse, går ut over læringsutbytte til studentene og kvaliteten på tjenestene vi leverer. Fast underbemanning fører til slitasje blant de få instruktørtannlegene og spesialistene vi har. Utvanning av fagmiljøene gjør vitenskapelige stillinger mindre attraktive.

Det er en liten gruppe vi snakker om. De universitetsansatte tannlegene utgjør ikke mange. Konkurransedyktig lønn er en liten kostnad — med stor gevinst.

Også i år viser NOKUT-undersøkelsen Studiebarometeret at det er tannlegestudentene som bruker mest tid på studiene (47.7 timer/uke) med 28 timers undervisningstid i uken. Tannlegestudiet er med andre ord et kostnadseffektivt studium; det er dyrt å utdanne tannleger, men tiden brukes godt! Et studium som krever så stor grad av organisert undervisning; ferdighetstrening på dukker og simulatorer, klinisk praksis, seminarer og forelesninger, koster nødvendigvis betydelig mer enn et studium hvor undervisningen er begrenset til noen få forelesninger i uken og egenstudier. Det er viktig at dette blir formidlet til de som finansierer utdanningen.

God kvalitet i utdanningen er viktig for å få gode søkere til studieplassene våre. En velrenommert utdanning gir høyere søkertall og mer motiverte studenter. Vi ønsker å fortsette å produsere gode tannleger i Bergen. De må være så gode at både du og jeg tør sette oss i tannlegestolen!

Kjære dekanus Per Bakke og helsemyndigheter i Norge: Vi vil så gjerne fortsette å utdanne gode tannleger ved Universitetet i Bergen. Noe må gjøres før spareblusset tar slutt!

økonomi odontologi siri flagestad kvalheim universitetet i bergen tannlegeutdanning lønn debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS