Maktmisbruk og trakassering på sykepleieutdanningen ved OsloMet
#metoo. Kvinner med makt er ikke til å spøke med. Det er vel flere enn meg som tenker at metoo-kampanjen nå snart bør omfatte andre enn seksuelt ustyrlige menn.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hovedoppslag på NRKs morgensending nylig, var at kvinnelige sykepleiestudenter opplever at de blir seksuelt trakassert når de er i praksis. Eksempelvis hadde studenter opplevd at eldre pasienter kunne klaske dem på rompa, alternativt si det var deilig å bli vasket. Sykepleieforbundet lover å ta tak i saken, og mente det må utarbeides rutiner for å beskytte unge sårbare kvinnelige studenter.
Spør du meg, vitner oppslaget om at NRK i #metoo-rus nå ukritisk griper enhver sak som dreier seg om menn – eldre pasienter for den del – som trakasserer unge sårbare kvinner. Men #metoo dreier seg om ulikt maktforhold, i hovedsak menn som utnytter sin makt overfor kvinner. Spørsmålet er om en eldre pasient står i et sånt maktforhold overfor en helsearbeider – eller student for den del. Og hva skal konsekvensen være? Skal pasienten få sparken?
En gjennom-gående problematikk er likevel lærernes lemfeldige behandling av studentene, og et maktmisbruk jeg ikke vil nøle med å kalle trakassering.
Cathrine Krøger
Med sånne hovedoppslag står vi i fare for å lage en generasjon yngre helsearbeidere som fremstår som intenst opptatt av egen person og krenkelse. Det er etter min erfaring urettferdig overfor sykepleiestudentene. Etter nå to og et halvt år på som sykepleiestudent på HiOA – nå OsloMet - har jeg ennå til gode å høre at hovedproblemet for yngre medstudenter er eldre pasienter som klasker dem på baken.
Likevel har jeg aldri opplevd så mye frustrasjon og avmakt som blant studentene der. Det dreier seg om organisatorisk rot, dårlige forelesninger, lemfeldig karaktersetting. En gjennomgående problematikk er likevel lærernes lemfeldige behandling av studentene, og et maktmisbruk jeg ikke vil nøle med å kalle trakassering.
Les også: Flere mastere? Skrekk og gru!
Det er mange gode, hyggelig og dyktige lærere på HiOA (OsloMet). Men det er også mange lærere som helt åpenbart ikke burde hatt med studenter å gjøre. Jeg har aldri vært på en utdannelsesinstitusjon der kulturen synes å være at du gjør en god lærerjobb, om du får studentene til å løpe gråtende ut av et møte.
Det er ikke sjelden å høre studenter fortelle at lærere kaller dem dumme og udugelige i påhør av andre. På praksisplasser jeg har vært, forteller sykepleiere at de har sett lærere oppføre seg så ubehøvlet overfor studenter, at de har nektet å ha med læreren gjøre. Skolen har da kjekt og greit bare overført læreren til en annen praksisplass.
Etter massiv kritikk av skolen, også om manglende konsekvenser for varsling av urimelige lærere, innkalte høgskolen i 2016 til et såkalt oppvaskmøte. De kjente problematikken, og forsikret om at de ville ta tak. Det skulle være trygt å varsle, de hadde gode rutiner og tok enhver varsling alvorlig (hørt det før?)
En medstudent på min alder tok dem på ordet. Ikke egentlig på egne vegne, men på vegne av det hun så var helt urimelig behandling av unge engstelige studenter. Det dreide seg om en lærer som ikke nølte med å henge ut studenter i påhør av andre. Som hadde egne regler for karaktersetting, som hun senere gikk tilbake på. Som kom med åpenbare løgner om avtaler som var inngått. Og som bedrev et intenst nettverksarbeid når hun forsto det var en klage på gang, også med private telefoner til engstelige studenter.
Min medstudent hadde sørget for skriftlige bevis, vel vitende om at med muntligheter kommer du ingen vei. Hun fikk støtte fra en redelig studieleder, som mer enn antydet at denne læreren hadde det tidligere vært klager på, og lovet at dette skulle få konsekvenser. Resultat? Et tre timers langt møte med skolens HR-ansvarlig som nylig hadde gått kurs i konflikthåndtering, der læreren satt med syrlig smil og syntes det var leit av studenten hadde «opplevd» situasjonen sånn.
Deretter fikk studenten munnkurv om hva som skjedde på møtet. Læreren fortsetter nå ufortrødent videre. Min medstudent sier at klagen var en ekstrem belastning, og hun ville aldri gjort det om igjen. Hun stiller seg dermed i rekken av desillusjonerte varslere.
Metoo-kampanjen dreier seg om seksuell trakassering, makt og avmakt. Da har hovedfokus naturlig nok vært menn. Her har helsevesenet sine svin på skogen, også på grunn av ubalansen mellom mannlige overleger og kvinnelige sykepleiere, som var massiv i tidligere tider. Som sykepleierelev på sekstitallet, fortalte mamma at en av oppgavene besto i å plukke sigarettsneipene som overlegen knipset fra seg i gangen, før han slo opp døren og feide inn i pasientrommet. Det var likevel ikke legene de fryktet, husker jeg mamma sa. Det var oversøstrene. De kunne være «grusomme».
Kvinner med makt er ikke til å spøke med, og oversøster-typen finnes i dag også. Jeg har møtt flere av dem på HiOA, der majoriteten av lærerne er kvinner. Det er vel flere enn meg som tenker at metoo-kampanjen nå snart bør omfatte andre enn seksuelt ustyrlige menn. På HiOA (OsloMet) er det ihvertfall ikke de gamle ensomme pasientene som utgjør den største trakasseringsfaren for unge uerfarne studenter.
Innlegget er først publisert i Dagbladet.
Les også:
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!