Unni Hembre er ny leder for det største instituttet på Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Slik svarer hun på kritikken fra studenter på sykepleie

Den nye sjefen for landets største sykepleieutdanning vil sørge for bedre sammenheng mellom teori og praksis i undervisningen.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter at Studiebarometeret ble lagt fram 2. februar har debatten igjen gått høyt om kvaliteten på sykepleieutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som selv etter fusjoner land og strand rundt er den største i Norge.

Studentenes dom over den store utdanningen i Pilestredet er hard, om enn ikke fullt så hard som ifjor, mens den mindre utdanningen på Kjeller får svært gode tilbakemeldinger fra studentene.

Les også:

Fra august ifjor ble sykepleieutdanningene ved HiOA samlet i ett institutt, sammen med bachelorutdanningene i samfunnsernæring og prehospitalt arbeid - paramedic.

Og 4. januar i år tok Unni Hembre fatt på jobben som leder for det nye instituttet, som er det største på HiOA med rundt 3000 studenter og 250 ansatte fordelt på campuser i Pilestredet, Kjeller og Sandvika.

Må ha teorien også

Hembre tilbakeviser at sykepleieutdanningene akademiserer et praktisk fag, slik enkelte av kommentarene i forbindelse med årets studiebarometer går ut på.

— Bak de praktiske ferdighetene en sykepleier må ha, ligger det akademisk teori og forskning. Denne sammenhengen må vi bli flinkere til å få fram overfor studentene. I programplanen for utdanningen, som vi skal revidere nå, skal vi tydeliggjøre dette. Vi må sørge for at studentene ser den røde tråden gjennom utdanningen, sier hun.

Hembre sier at det vil bli et grundig og bredt arbeid med programplanen.

— Vi skal sørge for at vi utdanner de sykepleierne som framtidens arbeidsmarked har behov for. Her skal vi gjøre et grundig arbeid, søke bredt og blant annet involvere arbeidslivet, sier hun.

Lære av Kjeller

Hun vil også se hva sykepleieutdanningen i Pilestredet kan lære av utdanningen på Kjeller, som scorer mye høyere på ulike kvalitetsundersøkelser, blant annet Studiebarometeret.

Les også: Vil sette inn nye tiltak på sykepleierstudiet

— Det er supert at vi har gode eksempler som vi kan lære av innomhus, selv om utdanningen på Kjeller er mye mindre og det ikke er sikkert at alt er overførbart. Når det er sagt, vil jeg understreke at utdanningen i Pilestredet har hatt en forbedring på alle punkter i forhold til Studiebarometeret for 2014, sier hun.

I dag er det to ulike programplaner for sykepleieutdanningen på HiOA, en for utdanningen i Pilestredet og Sandvika, og en annen for Kjeller. Hembre sier at det foreløpig ikke er bestemt om det skal fortsette å være slik, men at dette er et av spørsmålene som skal vurderes.

— Vi må begynne å snakke om at vi har én sykepleieutdanning ved HiOA, men tre studiesteder, sier hun.

Hun viser også til gode resultater for de to andre utdanningene som hører til hennes institutt - paramedic og samfunnsernæring. Paramedic startet i 2014 og utdanner kandidater blant annet til ambulansetjenesten.

— På denne utdanningen kommer det ofte inn folk som jobber klinisk ute i arbeidslivet og foreleser. Det kan vi bli flinkere til på sykepleie også. Jeg har stor tro på kombinerte stillinger, der folk jobber dels med undervisning og dels klinisk, sier hun.

Skal tas på alvor

I Studiebarometeret som ble lagt fram 2. februar, fikk sykepleieutdanningen på HiOA dårlig score på punktet som gjaldt studentenes muligheter for å påvirke. Det handler blant annet om at de mener at tilbakemeldinger de kommer med ikke blir tatt på alvor. På dette området mener Unni Hembre at det er mulig å få til forbedringer ganske raskt.

— Studentene skal ha opplevelsen av å bli sett og hørt, og at saker de sier fra om blir tatt på alvor. Det tror jeg vi skal få til, og på dette punktet ligger Kjeller bedre an enn Pilestredet, så jeg tenker at vi kan se nærmere på hva de gjør annerledes der. Her har imidlertid begge studiestedene et forbedringspotensiale. Vi skal utdanne sykepleiere som i sin praksis skal gi pasienter medvirkning og medbestemmelse, og der må vi som utdanningssted være et godt eksempel, sier hun.

Evalueringen som Senter for profesjonsstudier gjorde av sykepleieutdanningene på HiOA ifjor peker også på flere svakheter ved den største sykepleieutdanningen, blant annet manglende kultur for tilbakemeldinger de ansatte imellom. Her mener Hembre at det også er mulig å sette inn tiltak ganske raskt.

Les også:

Kultur for deling

— Det er viktig å bygge opp en kultur i vårt institutt på at vi deler erfaringer og gir hverandre tilbakemeldinger på hva som kan gjøres bedre i utdanningen. Vi skal ha en åpenhet og trygghet som gjør dette mulig - det er det jeg ønsker og håper å få til, sier hun.

Et annet punkt i evalueringen som SPS gjorde handlet om manglende pedagogisk innovasjon.

— Vi skal ta tak i det som ligger i disse rapportene, og når det gjelder undervisningsformer har HiOA mange spennende krefter som vi kan benytte oss av. Vi skal hjelpe hverandre med å få dette på plass. Vi skal sørge for at lærerteamene på hvert emne samarbeider, og at kollegene på teamet er med og ser og hører hva de andre gjør, sier hun.

Vet hva som kreves

Selv kommer Unni Hembre fra den verdenen som studentene som utdannes på hennes institutt skal ut i etter endt utdanning. Hun er sykepleier og kommer fra jobben som fagsjef for eldreomsorg i byrådsavdelingen i Oslo. Hun har tidligere blant annet vært president i European Federation of Nurses Associations og nestleder i  Norsk Sykepleierforbund fra 2004 til 2011.

— Jeg kommer fra der studentene våre skal og vet litt om hva som kreves av dem i en helsesektor som er i stadig endring. Vi må tørre å stille spørsmålet om vi utdanner de kandidatene som samfunnet har behov framover, og det skal vi gjøre nå når vi skal revidere programplanen for sykepleieutdanningen, sier hun.

Ingen doktorgrad

Hembre har en fersk mastergrad i ledelse fra Copenhagen Business School, men har ikke doktorgrad som er så etterspurt på Høgskolen i Oslo og Akershus nå når universitetssøknaden snart skal leveres. På høgskolestyremøtet mandag understreket rektor Curt Rice igjen at regelen skal være at alle som ansettes i faglige stillinger skal ha førstekompetanse, som i de fleste tilfeller vil si doktorgrad.

— Er det et problem at du ikke har den ettertraktede førstekompetansen?

— Nei, det er det ikke. Jeg skal ikke undervise her - jeg er en leder, og har både realkompetanse og formell kompetanse som leder, sier hun.

Hvordan opplever du å komme utenfra og inn i akademia?

— Jeg er blitt veldig godt mottatt og har møtt så mange engasjerte, hyggelige og kompetente folk. Det er nok noen som mener at man burde ha doktorgrad i min posisjon, men det er ikke noe tema nå, sier hun.

Hembre sier at den største endringen hun har opplevd så langt er et system som er mer rigid enn hun er vant til.

— Her er det rutiner og regler for det aller meste, og det betyr at noen prosesser tar lengre tid enn jeg er vant til. På den annen side er det spesielt viktig at prosesser er godt forankret når man har med kunnskapsarbeidere å gjøre. Her krever både ansatte og studenter medvirkning, og det er positivt. Vi skal ha gode prosesser i forkant, men jeg er samtidig en leder som forventer at når en beslutning er tatt, så er prosessen over, sier hun.

Bør være Norges beste

Unni Hembre er ansatt i en åremålsstilling på fire år.

Hva er det du ønsker å oppnå i løpet av disse fire årene?

— Jeg ønsker at suksessen med den nye bachelorutdanningen i paramedic skal fortsette. Dessuten håper jeg at arbeidslivet forstår at kandidatene vi utdanner i samfunnsernæring er bidragsytere i samfunnsplanlegging for å holde befolkningen friskere. Dette er en av de store utfordringene våre - hvordan vi skal sørge for at vi lever friskere lengre enn i dag, sier hun.

Når det gjelder den største utdanningen - sykepleie - sier Hembre at hun har som ambisjon at studentene skal oppleve stolthet ved å være utdannet på HiOA.

— Jeg håper også at vi skal få studentene til bedre å se sammenhengen mellom akademisk teori og praktiske ferdigheter. Og så mener jeg at vi må ta mål av oss, som Norges største sykepleieutdanning, også å være Norges beste og mest moderne utdanning som godt tåler å bli målt internasjonalt, sier hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS