Derfor er mange på sykepleie så misfornøyde

Lars Mørch Aaen har en bachelor i journalistikk og har jobbet flere år i både NRK og TV2. Men for to år siden la han livet som journalist bak seg for å bli sykepleier, og som studiested valgte han studietilbudet i Pilestredet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Jeg ville arbeide i et yrke med et sikrere jobbmarked, og jeg ville arbeide med å hjelpe andre, sier Aaen.

Aaen forteller at han ble advart av tidligere studenter mot å begynne på HiOA.

— Halvveis ut i studieløpet skjønner jeg hva de mener, sier Aaen.

Trekker fram programplan som hovedproblem

Studiebarometeret 2015 viser at sykepleierstudentene ved Pilestredet generelt er mer misfornøyde, både sammenlignet med studentene på Kjeller, men også med landsgjennomsnittet for sykepleiestudenter.

Undervisning og oppfølging/veiledning er områder der studenter flest, uansett fag, uttrykker misnøye, og dette gjelder i særlig grad studentene på sykepleie i Pilestredet.

Ifølge Studiebarometeret får Pilestredet på dette feltet karakteren 3,3, på en skala som går fra 1-5, der 5 er best. På Kjeller er studentenes dom 4,1. Snittet ligger på 3,4 på landsbasis. Når det gjelder medvirkning, det vil si studentenes mulighet for å påvirke måten utdanningen drives, får Pilestredet karakteren 2,6, Kjeller 3,7, og landsgjennomsnittet er 2,9.

Aaen har sterke meninger om årsakene og trekker fram hvordan programplanen er lagt opp, som et hovedproblem.

For mye vekt på oppgaveskriving

— Det teoretiske på studiet dreier seg voldsomt mye om etikk og hvordan skrive oppgaver, men vi lærer lite om hva som venter oss i den virkelige verden, sier Aaen, og fortsetter:

— Jeg savner å gå i dybden, lære om sykdommer, medikamenter og behandling. Nå føles det ut som vi gaper over alt for mye pensum, men bare på overflaten. Vi lærer lite om alt.

Undersøkelser fra tidligere år har vist at det har vært misnøye blant studentene ved Pilestredet i flere år. Tallene i årets studiebarometer viser at trivselen har bedret seg noe i år, men det er fremdeles et gap mellom sykepleierstudentene ved Pilestredet sammenlignet med Kjeller og snittet i hele landet.

— Vi er også så utrolig mange, studiet føles upersonlig, sier Aaen.

Når folk blir umotiverte oppstår det problemer.

— Hvis du først begynner her, og ikke blir motivert av studiet, er det lett å droppe ut. Det virker ikke som høgskolen gjør noe for å motivere studentene sine til å bli værende, og jeg synes det er merkelig med tanke på at de vi stadig hører om at vi trenger flere sykepleiere i samfunnet, sier Aaen.

Ikke lærernes feil

Sykepleierstudentene ved Pilestredet skårer generelt lavt i alle kategorier på årets Studiebarometer, både når det gjelder innsats, karakterer og trivsel. Aaen mener likevel at dette ikke er lærerens feil, og at problemet ikke først og fremst er hvordan de lærer, men hva de lærer.

— Etter halvveis fullført studieløp har jeg lært mer om hvordan skrive artikler i APAS-format enn hvordan gjennomføre en injeksjon, sier Aaen.

Videre understreker han at studiet ikke forbereder studentene nok på hva som venter på dem i arbeidslivet, og at det oppstår et gap mellom hva de lærer og hva som forventes at de kan når de kommer ut i praksis og etterhvert arbeidslivet.

Sykepleierstudiet på Pilestredet er et av studiene som har mest praksis av alle studiene på HiOA, men selv dette blir forstyrret av unødvendig teori, mener Aaen.

— Praksisen hjelper på å forberede oss på arbeidslivet, og det er kanskje her vi lærer mest, men vi må allikevel bruke mye av tiden på å skrive logger og oppgaver. Dette er noe faktiske sykepleiere ikke må, og det tar fokus vekk fra den virkelige praksisen. Jeg er overrasket over at de ønsker å utdanne så teoretiske sykepleiere, sier han.

Stort forbedringspotensiale

Aaen mener at det eneste som kan hjelpe studiet inn på rett spor, er å ta en totalevaluering av studieprogrammet, og se på hva høgskolen faktisk lærer sykepleierne for å gjøre dem klare til arbeid.

— Sykepleiere er utrolig viktige, men høgskolen gjør dem viktige av feil grunner. De gjør sykepleierne til teoretikere som kan mye om etikk og oppgaveskriving, men lite om pasientpleie, sier han, og legger til:

— Studiet blir en omvendt pyramide der hovedfokuset er på forskning og teori, mens det å tenke og arbeide som en sykepleier forsvinner.

Ifølge Aaen ligger noe av problemet i hvordan høgskolen behandler sine studenter.

— Vi blir kjørt gjennom et system der alt blir upersonlig, der kommunikasjon skal skje på Fronter, og vi mister det medmenneskelig ved å være sykepleier.

Allikevel mener han det er ting som kan gjøres for å bedre problemene.

— Jeg føler det er viktig å utfordre administrasjonen til å se gjennom hva de lærer oss, og få dem til å forholde seg til disse problemstillingene. De må se over alle fagene og gjøre en vurdering på om de faktisk gjør oss til ekte sykepleiere, avslutter han.