Ny svensk realfagsstrategi

Sverige vil fostre gode realfags­forskere. De begynner i barnehagen

Den svenske regjeringen vil at flere velger å studere realfag og har lansert en ny strategi som går fra barnehagen til forskerkarriere. Fagforeninger krever at strategien følges opp med økte budsjetter. 

et barnehagebarn sitter på en fargerik sklie i fargerik dress
Den svenske regjeringen vil sørge for at barnehagebarna blir mer interessert i realfag for å skape fremtidens forskere.
Publisert

Brussel (Khrono): Svenske barns matteresultater har dalt siden 2018 og stadig færre svenske barn tar realfag på videregående. Dette lover dårlig for Sveriges muligheter til å bli en ledende nasjon innen realfagsforskning, konstaterer den den svenske regjeringen.

Tirsdag 25. februar lanserte de en ny realfagsstrategi (STEM-strategi) som blant annet har som mål at minst 15 prosent av de svenske elevene skal være blant de høystpresterende i matematikk i Pisa-undersøkelsen innen 2033. Dette målet skal blant annet nås med økt innsats fra barnehagealder.

Vil at én av fire skal velge realfagslinje

Johan Pehrson står foran EU-flagg og svensk flagg på pressekonferansen
Sveriges utdanningsminister Johan Pehrson viser til at svenske barn gjør det stadig dårligere i matte og at dette må endres for å skape flere fremtidige realfagsforskere.

Strategien har også som mål at 25 prosent av elevene velger realfagslinjer på videregående. Antallet realfagsstudenter innen høyere utdanning skal økes fra dagens 80.000 til 90.000 studenter. Begge disse målene skal nås innen 2035.

— Interessen for naturvitenskap, teknologi, matematikk og ingeniørvitenskap må vekkes tidlig, sa Johan Pehrson på pressekonferansen

Det er lagt spesielt vekt på å øke andelen jenter og kvinner som velger realfag.

Bedre utdannede barnehagelærere og lærere

For å nå målene skal barnas kunnskaper innen lesing og realfag styrkes fra barnehagealder, står det i strategien.

«Alle barn og elever skal møte utdannede og kompetente lærere og barnehagelærere som har gode forutsetninger, dype emnekunnskaper og kunnskaper om læring, praktisk metode og praktisk undervisning. (...) Skoleverket har fått i oppdrag å tilby etterutdanning for barnehagelærere i barnehagen, slik at de kan styrke sin kompetanse og undervisning, blant annet innen språkutvikling, matematikk, naturvitenskap og teknologi.»

Den svenske regjeringen lanserte også en egen realfagsdelegasjon, som skal bidra til å styrke samhandlingen mellom offentlige aktører og næringslivet for å nå målene. 

Delegasjonen består blant annet av en universitetsrektor, professor, lærere, en astronaut, og ledes av Pia Sandvik, som er administrerende direktør for Teknikföretagen og som har bakgrunn som teknologiforsker.

Etterlyser økonomiske midler

Satsingen ønskes velkommen, men det etterlyses at det følger med budsjetter for å nå målsettingene.

— Det er positivt at regjeringen setter konkrete mål, men uten økonomiske midler kommer ikke målene til å kunne oppfylles, sier leder for fagforeningen for Sveriges ingeniører, Ulrika Lindstrand, i en uttalelse.

— Vi trenger å styrke ingeniørutdannelsenes kvalitet, å tilby teknologiprogrammer på videregående for flere og starte et løft for lærere innen naturvitenskap, teknologi og matematikk, sier hun.

Øker forskningsbudsjettene

Sveriges forskningssatsing det siste året vekker oppsikt. Regjeringen har som mål at deres forskere skal konkurrere blant de beste i verden. 

Det er vedtatt å øke forskningsbudsjettet med 6,5 milliarder svenske kroner, med hovedvekt på fremragende forskning og innovasjon og med mål om å styrke Sverige som kunnskapsnasjon. 

— Sverige er et av de landene som satser mest på forskning og utvikling. Samtidig ser vi at konkurransen tilspisser seg. Sverige vil derfor måtte både satse og prioritere for å styrke sin posisjon som ledende forskningsnasjon. Det kreves spisskompetanse for å sikre Sveriges fremtid, har Johan Pehrson sagt i et intervju med Khrono.

Powered by Labrador CMS