Sverige mistet 80 prosent av studentene utenfra EU/EØS

Da Sverige innførte skolepenger for internasjonale studenter, gikk antallet nye studenter fra land utenfor EU/EØS ned med 80 prosent fra det ene studieåret til det neste.

— Etter innføringen av skolepenger i 2011 i Sverige, kom det ekstremt få fra de fattigste landene med mindre de mottok et stipend, forteller forsker André Bryntesson ved Uppsala universitet.

Deretter har tallene tatt seg opp.

— Etter det har antallet i gruppen tredjelandsstudenter kommet seg gradvis, og har nå, drøyt 10 år senere, nådd samme nivå som før avgiftene ble innført, sier Bryntesson. Han er tilknyttet The Swedish Centre for Studies of the Internationalisation of Higher Education (SIHE).

Bryntesson har studert konsekvensene av at Sverige innførte skolepenger for utenlandsstudenter i 2011.

I Norge har regjeringen foreslått å innføre skolepenger for studenter utenfra EU/EØS i statsbudsjettet for 2023. Kunnskapsdepartementet har tatt som utgangspunkt at omlag 70 prosent av studentene fra disse landene forsvinner hvis det blir innført skoleavgift. Det går fram av forslag til statsbudsjett for 2023 og et høringsnotat om skoleavgiften.

• Les også: Høringsnotat om skoleavgift

les også

Utenlandske studenter står ikke i kø for å komme til Norge

Ekstremt få

André Bryntesson har også sett på utviklingen i Danmark der de innførte skolepenger for utenlandske studenter i 2006.

— Da Danmark innførte avgiftene i 2006, hadde de til dels betydelig færre tredjelandsstudenter. De fikk en reduksjon på ca. 500 studenter fra ett studieår til det neste. De innførte også et svært omfattende stipendprogram, opplyser Bryntesson.

I Danmark falt studenttallet utenfra EU/EØS med 55 prosent i 2006 og 2007. I Finland falt søkertallet i den samme gruppen med 36 prosent i 2017 da skolepenger ble innført. Dette går fram av høringsnotatet som regjeringen har laget i forbindelse med forslaget om skolepenger.

Antall studenter tok seg imidlertid opp igjen i Danmark tre år etter at skolepengene ble innført. Dette mener forskeren i stor grad skyldtes et stort stipendprogram som danskene innførte.

Sverige har ifølge forskeren et relativt lite stipendprogram i forhold til hvor mange tredjelandsstudenter landet hadde. De mistet 6400 studenter fra det ene året til neste da skolepengene kom.

les også

Foreslår at utenlands­studenter må betale

Høyt priset

Bryntesson peker også på at Sverige satte det han mener er ekstra høye nivåer på skolepengene. Som regjeringen i Norge har foreslått, gjaldt også prinsippet om «full kostnadsdekning» i Sverige i 2011. Svenske myndigheter regnet ut prisnivået ved å ta gjennomsnittskostnaden for en studieplass som staten beregnet og deretter la de på kostnader til markedsføring og administrasjon.

— Det er svært interessant hvordan dette slo ut. Prinsippet resulterte i avgifter som er betydelig høyere enn kostnaden for en gjennomsnittlig studieplass for svenske studenter. Samtidig er skolepengene i mange tilfeller betydelig lavere enn avgiftene ved utenlandske handelshøyskoler og universiteter, opplyser Bryntesson.

På spørsmål fra Khrono svarer Kunnskapsdepartementet at de i sitt anslag for skolepenger har sett på gjennomsnittlige studieavgifter i Sverige og Danmark.

Problematisk

Bryntesson mener prisingen som Sverige gjorde, er problematisk på flere måter.

— For det første trengs klasserom, universitetsbiblioteker, laboratorier og utstyr uavhengig av om noen internasjonale studenter kommer hit eller ikke. Kostnaden ved å ta imot noen få ekstra studenter, si 5—15 prosent tredjelandsstudenter, er egentlig bare ekstra- eller merkostnaden, den såkalte marginalkostnaden, sier Bryntesson.

Han trekker frem CIMO - Centre for International Mobility i Finland - som gjorde en tilsvarende beregning i 2015, da Finland diskuterte innføring av skolepenger.

— De konkluderte med at marginalkostnaden ved å ta imot tredjelandsstudenter i Finland var 2800 euro per studieår. Det er betydelig lavere enn avgiftene på 90 000—250 000 svenske kroner som Sverige har i dag. Det betyr at gebyrene kunne vært satt vesentlig lavere uten at det har vært en belastning for svenske skattebetalere, fremholder Uppsala-forskeren.

les også

International students: We react strongly to the budget proposal

Var lønnsomt før skolepenger

André Bryntesson oppfordrer norske myndigheter til å analysere hvor stor effekt det har samfunnsøkonomisk at en andel av studentene fra utlandet blir værende og jobber i flere år etter endt utdanning.

Ifølge byrået Tillväxtanalys ble 20 prosent av tredjelandsstudentene i Sverige igjen, og jobbet minst fem år etter endt utdanning, både før og etter innføringen av skolepenger.

— Dette betyr ikke bare at det trolig allerede var lønnsomt for Sverige å tilby gratis utdanning til tredjelandsstudenter før skolepengene ble innført. Det betyr også at Sverige de siste 10 årene potensielt har gått glipp av store økonomiske gevinster, fordi antallet tredjelandsstudenter sank så kraftig etter innføringen av avgifter, noe som gjorde at et mye mindre antall ble og jobbet og betalte skatt, slår Bryntesson fast.

Oppfordrer til analyse

Han forklarer at Sverige ikke gjorde noen analyse av den samlede økonomiske effekten for skattebetalerne før skolepengereformen ble innført. Dette til tross for at den svenske riksrevisjonen etterlyste et slikt regnestykke.

— Jeg håper virkelig at Norge vurderer saken ordentlig før man tar noen beslutning. Hvor mange blir igjen etter endt utdanning, hvor mye skatt betaler de og hva er marginalkostnaden for de ekstra utdanningsplassene for tredjelandsstudenter, sier forskeren.

les også

Å avvikle gratisprinsippet vil svekke utdanningsinstitusjonane

Mister konkurransemulighet

Bryntesson har også sett på hvilke konsekvenser skolepenger for tredjelandsstudenter har for universitetene og høgskolen.

— Det vil skape en situasjon med mindre fleksibilitet for høgskoler og universiteter. Mindre regionale høgskoler i tynt befolkede områder som ikke har et sterkt internasjonalt rykte, kan ikke sette sine skolepenger så lave som de må for å tiltrekke seg studenter. De vil derfor risikere å motta få tredjelandsstudenter. Kunsthøgskolene, hvor kostnadene ofte er ekstremt høye per studieplass, har fått en mye større europeisk rekruttering fordi de rett og slett synes det er vanskelig å konkurrere om tredjelandsstudenter med så høye avgifter.

les også

Studentene: Regjeringen truer gratis­prinsippet

Leverandør og kunde

I dag er inntrykket hans at mange universiteter og høyskoler har tilpasset seg systemet og blitt mer som kommersielle aktører på en slik måte at de ansetter agenter i utlandet og investerer langt mer i markedsføring og rekruttering i enkelte land med mange potensielle studenter, som India og Kina.

— Det ser unektelig ut til at Sverige og dets universiteter har lykkes godt med å markedsføre Sverige som studiedestinasjon. Mitt inntrykk er også at forholdene for de internasjonale studentene har blitt bedre siden skolepengene ble innført. Det ser ut som om dette har trukket til seg noe mer målrettede og effektive studenter siden skolepengene ble innført, sier Bryntesson.

Han advarer likevel mot noe grunnleggende som skjer med høyere utdanning når det går fra å være en mulighet som tilbys, til å være en tjeneste det betales for.

— Fra å være en kilde til kunnskap som studentene kan ta del i hvis de vil, blir universitetene leverandører av kunnskap til student-kundene. Studentene begynner da å kreve ting som både kan gagne kvaliteten, for eksempel ved å kreve bedre undervisning, men også undergrave den, eksempelvis ved at dette fører til mindre tøffe karakterer og lavere krav, sier André Bryntesson.

Debatten roet seg

Han viser til at det i Sverige har vært rettssaker der en student krevde og fikk tilbake skolepengene fordi kvaliteten på utdanningen var altfor dårlig.

Bryntesson mener systemet unektelig legger press på universitetene for å tilby noe som føles verdt å betale for, og prøver å konkurrere med utenlandske universiteter.

— Samtidig har jeg sammen med mine lærerkolleger og venner flere ganger sett dilemmaene, når studenter hvis de mislykkes, risikerer å bli utvist fra landet, eller stryker på en utdanning som de har investert hele familiens samlede økonomiske ressurser for å betale for, eller risikerer å miste stipend de har fått. Som lærere kan det da være vanskelig å opprettholde faglig standard og ikke tilby urimelig mye støtte og hjelp eller være mindre streng med karaktersetting, sier forskeren.

— Hvordan går debatten om dette i Sverige i dag?

— Selv om det var stor motstand mot innføringen av skolepenger da de ble foreslått, spesielt fra den politiske venstresiden, De Grønne og fra studentorganisasjonene, er mitt inntrykk at debatten i stor grad har stilnet fordi systemet ble innført med støtte fra et stort flertall av Riksdagen og at de fleste nå er blitt vant til systemet, sier André Bryntesson.