Debatt Anita Tøien

Utenlandske studenter står ikke i kø for å komme til Norge

Innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil mest sannsynlig føre til en minimal økning i statskassa, samtidig som man dytter på en av de viktigste grunnpilarene i det norske sosialdemokratiet, skriver Anita Tøien.

Gang på gang blir skolepenger foreslått og gang på gang blir det nedstemt. Med god grunn, skriver Anita Tøien. Hun er tidligere studentombud ved HiOA.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er omtrent som med lemenår og harepest. Hvert tredje-fjerde år kommer det; forslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Stort sett kommer det fra Senterpartiet, men blir raskt slått ned igjen av de andre partiene. Argumentasjonen er alltid den samme: «Alle andre gjør det, så nå må vi også begynne å ta betalt for høyere utdanning». Gang på gang blir det foreslått og gang på gang blir det nedstemt. Med god grunn.

Nå er det her igjen, men denne gangen kommer det fra en samlet regjering. Ola Borten Moe mener at skolepenger vil gi oss «mer motiverte studenter» og sørge for mer penger i kassa for å øke kvaliteten for de norske studentene. Problemet er bare at ingen av disse argumentene har rot i virkeligheten. «Høgare utdanning skal framleis vere gratis for norske studentar og andre EØS-borgarar. Det er eit prinsipp som ligg fast og som det ikkje er aktuelt å rokke ved» sier Borten-Moe, og så gjør han akkurat det.

I Storbritannia åpnet skolepenger for internasjonale studenter for sakte men sikker innføring for flere og flere grupper, noe som har gjort britisk utdanning til en av de dyreste i verden. Finland og Sverige har også forsøkt seg på å innføre skolepenger for studenter som ikke er EØS-borgere. Det førte til et kraftig dropp i antallet søkere og et økt behov for markedsføring for å rekruttere gode studenter. Vinninga gikk altså mer eller mindre opp i spinninga. Uten EØS, Sveits og kvote-studentene står man faktisk ikke igjen med fryktelig mange som har råd og lyst til å søke seg til Norge.

Til tross for at norske utdanningsinstitusjoner holder internasjonalt høy kvalitet og er gratis er det – tro det eller ei - faktisk ikke slik at amerikanske, koreanske og kinesiske studenter står i kø for å komme hit. Det er kaldt, dyrt og på et språk de aldri kommer til å få bruk for igjen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Dessuten sørger norske innvandringsregler for at de allerede må være rimelig motivert og privilegert for å få oppholdstillatelse i det hele tatt, med mindre det er tenkt at alle studenter som ikke er EØS borgere skal betale. Men det vil vel ikke akkurat være spesielt god integreringspolitikk.

En innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil mest sannsynlig føre til en minimal økning i statskassa, samtidig som man dytter på en av de viktigste grunnpilarene i det norske sosialdemokratiet og påfører utdanningssektoren en hel rekke nye arbeidsoppgaver som vil koste penger å gjennomføre. Hvis målet er å få ned antallet internasjonale studenter vil man antakelig lykkes, men da må vi få en ordentlig debatt på det.

Internasjonalisering av utdanning og forskning har vært tungt politisk støttet og oppmuntret i mange år. Innveksling er en viktig mulighet for norske studenter til å få internasjonal erfaring og nettverk uten å flytte seg en tomme. Dessuten har norsk næringsliv et kompetansegap som kun mer internasjonalisering vil fylle. Det er rimelig bakvendt å legge lista enda høyere for de som faktisk ønsker å bidra til akkurat det.

Powered by Labrador CMS