Debatt ● Jessen og Skjulhaug

Studieavgift — en statusrapport fra feltet

Vi forstår at det kan være behov for innstramminger i verdens kanskje rauseste ordninger for studenter, men vi tror ikke regjeringen har hatt mulighet til å sette seg inn i alle konsekvensene av forslaget, skriver Jacob Jessen og Marianne Skjulhaug.

Fasaden til kunstakademiet i Trondheim.
– I kommende uker skal vi intervjue søkere fra hele verden på et grunnlag som fremstår som useriøst og lite gjennomtenkt. Hasteinnføringen gjør at vi ikke kan formidle hvordan studieavgift vil bli gjennomført. Slik beskriver de to hverdagen med studieavgiftsdiskusjoner.
Jacob Jessen
Instituttleder, Trondheim kunstakademi, NTNU Jacob Jessen
Marianne Skjulhaug
Dekan, fakultet for arkitektur og design, NTNU Marianne Skjulhaug
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter tre år med pandemi og krig i Europa ser mange viktigheten av internasjonalt samarbeid og kunst som uttrykk for felles forståelser. Vi er bekymret for at regjeringens forslag om urealistisk studieavgift for utenlandske studenter kan slå beina under både gode internasjonale samarbeid og felles forståelser.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

På Kunstakademiet ved NTNU har internasjonale studenter fra våre naboland, fra Øst-Europa og resten av verden vært en del av miljøet vårt gjennom disse årene og gitt oss forståelse og kunnskap om det globale fellesskapet. Denne åpenheten mot verden står vi i fare for å gi fra oss.

Vi som jobber med å utdanne fremtidens arbeids- og kulturliv har fått kutt ved at internasjonale studenter ikke lenger skal få studere under samme økonomiske vilkår som norske studenter. Forslaget om å kreve studieavgift fra studenter fra afrikanske land, Øst-Europa, Asia og Amerika er allerede vedtatt. Studenter som er bosatt utenfor EU/EØS må betale studieavgifter på et nivå som har vært helt ukjent ved norske universiteter. Det blir stor forskjell på studenter innenfor og utenfor EU/EØS-området.

For en utdanning som Kunstakademiet, blir forskjellsbehandlingen mellom studenter innenfor og utenfor EØS ekstrem. Vi risikerer å måtte kreve opp mot 490 000 kroner i studieavgift i året fra studenter som har vært så uheldige å bli født utenfor EØS-området. Det sier seg selv at disse studentene i praksis vil forsvinne fra Kunstakademiet og NTNU dersom dette blir gjennomført. Denne søkergruppen med høye kvalifikasjoner mister muligheten til å få en formell kompetanse om sine kunstneriske ferdigheter her i Norge. Vi som samfunn mister kreative internasjonale unge mennesker fra ulike samfunnslag som beriker Trondheim og Norge med sitt engasjement og skaper kunnskap for en bedre verden.

Vi forstår at det kan være behov for innstramminger i verdens kanskje rauseste ordninger for studenter. Men vi tror ikke regjeringen har hatt mulighet til å sette seg inn i alle konsekvensene av forslaget. For Kunstakademiet ved NTNU vil det trolig bety kroken på døra for masterprogrammet i kunst. Kreative ungdommer vil miste muligheten til å ta kunstutdanning ved NTNU. Trondheim vil miste titalls kreative unge mennesker fra hele verden. Norge vil miste kontakten med internasjonale kunststudenter og kunstmiljøer. Vi vet ikke hvilke kunstnere vi vil miste i framtida, men vi vet litt om hva vi ville ha mistet dersom dette forslaget hadde kommet tidligere.

Mange i Trondheim kjenner Samrridhi Kukreja. En indisk kunstner med utstillinger på en rekke anerkjente utstillingssteder. Flere av verkene hennes er oppkjøpt av Nasjonalmuseet. Samrridhi tok sin utdannelse ved NTNU, Kunstakademiet i Trondheim i 2021. Hun er nå bosatt i Trondheim, og bidrar til det myldrende kunstneriske mangfoldet i byen.

Økende kostnader og høy prisvekst har tvunget politikerne til å foreslå tøffe kutt i budsjettene. Universitetssektoren er ikke et unntak og et eksempel er innføringen av studieavgift på svært kort varsel. Fakultet for arkitektur og design ved NTNU står midt i opptaket av studenter til internasjonale programmer og opplever at innføringen av studieavgift har konsekvenser som er uoverskuelige.

I kommende uker skal vi intervjue søkere fra hele verden på et grunnlag som fremstår som useriøst og lite gjennomtenkt. Hasteinnføringen gjør at vi ikke kan formidle hvordan studieavgift vil bli gjennomført. Slik studieavgiften er tenkt vil den være på nivå med de mest prestisjetunge utdanningene ved amerikanske toppuniversiteter som i tillegg har lavere levekostnader og stipendordninger, noe vi ikke har.

Men den virkelig store forskjellen er: De som tar kunstutdanning ved NTNU ligger ikke an til å få høye lønninger etter endte studier. Tvert imot vil de aller fleste som blir kunstnere måtte leve med inntekter godt under gjennomsnittet. Det sier seg selv hva som kommer til å skje: De internasjonale søkerne på kunstutdanningen kommer til å trekke seg. For å illustrere betydningen utgjør 91 prosent av søkerne i årets opptak studenter som kommer utenfor EØS. Kuttforslaget fra regjeringen er altså en reell trussel mot hele studiet for utdanningen av billedkunstnere i Trondheim.

I en krevende tid er det viktig å prioritere sikkerhet og beredskap. Vi skal kjempe for frihet, rettferdighet og ytringsfrihet. Men vi skal ha noe å leve for. Vi kan kutte så hardt at vi ødelegger vår egen kulturelle framtid. Et forslag som i praksis utestenger studenter utenfor EU/EØS truer noen av verdiene vårt samfunn er bygd på. Det har vi ikke råd til. Vi ber regjeringen og Stortinget sørge for å endre kravet om brukerbetaling slik at ikke gode utdanningstilbud for både nasjonale og internasjonale studenter raseres.

Vi trenger kunst til å tenke nytt. Vi trenger impulser fra hele verden. Vi trenger unge med engasjement. Vi trenger Kunstakademiet ved NTNU. Nå må politikerne ta ansvar.

meninger debatt skolepenger for internasjonale studenter skolepenger studieavgift
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS