Sliter med å løse skole­pengefloke: — Et uhåndterlig problem

— Den eneste løsninger er å utsette. Dette illustrerer hvor kaotisk det er, og det koster enormt med penger i en tid der vi bør ha et helt annet fokus. Det er enda verre enn jeg trodde.

Utspillet kommer fra rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Svein Stølen i mandagens styremøte i Universitet- og høgskolerådet (UHR).

Saken han kommenterer handler om innføringen av den omdiskuterte studieavgiften.

Stortinget vedtok 14. desember at studenter fra land utenfor EU/EØS skal betale skolepenger fra høsten 2023. Lovendringen som må til for å realisere dette blir behandlet i Stortinget før sommeren.

Men vil universitetene og høgskolene få det til?

Medlemmene av UHR-styret er skeptiske — særlig etter at seniorrådgiver i UHR og tidligere daglig leder i Samordna opptak, Bente Ringlund Bunæs, hadde holdt sitt innlegg.

Mangler informasjon

— Mitt forslag er at vi utsetter hele greia. Det går ikke an å finne alle som skal betale.

Utfordringen som Bunæs skisserte handler om manglende systemer for å kvalitetssikre hvem som skal betale studieavgift. For institusjonene vil ha behov for informasjon om søkere som de tidligere ikke har forholdt seg til.

Som statsborgerskap. Det har blitt regnet som en ikke-relevant opplysning for studiesituasjonen, og på grunn av ny lovgivning har innsamlingen av personopplysninger blitt begrenset til kun nødvendige opplysninger.

Av den grunn sluttet Samordna opptak (SO) å samle inn informasjon om statsborgerskap i 2021.

Men fra høsten 2023 vil statsborgerskap være en nødvendig opplysning for å finne dem som skal betale studieavgift.

«Samordna opptak har ikke hatt mulighet til å endre sine systemer slik at denne opplysningen blir samlet inn. Institusjonene får dermed ingen informasjon om statsborgerskap fra søkere via SO, og denne informasjonen må innhentes og kvalitetssikres i etterkant». skriver UHR i et notat.

erasmus

Skolepenger skaper trøbbel for Erasmus-prosjekter

En rekke punkter

— Det handler ikke kun om å finne statsborgerskapet til dem som skal betale, men det gjelder informasjon om statsborgerskapet til alle søkerne. Hvis du skal plukke ut dem som skal betale, må du også vite noe om alle de som ikke skal betale. Opplysningene må vi få inn selv fra søkerne, fordi vi har ikke elektroniske løsninger for å få informasjon inn om statsborgerskap, sa Bunæs.

I fjor sendte institusjonene samlet ut 267.000 tilbud om studieplass, mens UDI innvilget studietillatelse til rundt 4000 søkere.

— I min mening får vi ikke det til. Det går ikke an å vite hvilket statsborgerskap søkere har.

I notatet UHR har utarbeidet har de listet opp en rekke punkter som må være på plass for at institusjonene skal kunne fakturere studenter som skal betale studieavgift:

• Det må utvikles en teknisk løsning for informasjonsinnhenting fra Folkeregisteret for søkere som har norsk personnummer.
• Det må innføres rutiner for å innhente, kvalitetssikre og registrere dokumentasjon på statsborgerskap for søkere via Samordna opptak som ikke har norsk personnummer.
• Dokumentasjon på statsborgerskap må innhentes, kvalitetssikres og registreres for søkere i lokale opptak som ikke har norsk personnummer.
• Noen må ta stilling til hva som skal gjøres med søkere hvor det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å registrere statsborgerskap.

«Uforsvarlig»

Konklusjonen: «UHR mener det er uforsvarlig å innføre studieavgift før nødvendige systemer er på plass for å kunne identifisere hvem som skal betale».

Dette mener UHR må på plass:

• Institusjonene er avhengig av å ha kvalitetssikrede data om statsborgerskap som utgangspunkt for innkreving av studieavgift. Pr. i dag har de ikke slike data.
• Utvikling av Felles studentsystem for de som har norsk personnummer, og manuell registrering for alle som ikke har norsk personnummer er nødvendig for å få et kvalitetssikret utgangspunkt.
• En lovhjemmel for innhenting av data om oppholdsstatus, sivilstatus og barn er nødvendig for å kunne hente disse dataene elektronisk.
• Samordna opptak må utvikle informasjons- og saksbehandlingsrutiner knyttet til statsborgerskap og oppholdsstatus.
  

Styreleder i UHR, Sunniva Whittaker, informerte i møtet at UHR-ledelsen har bedt om et møte med departementet senere denne uka for å diskutere problemstillingene som ble tatt opp på mandagens styremøte.

Skolepenger

Her vil det koste 150 000 for de dyre utdanningene

Vil begrense avgiften

Leder av Norsk studentorganisasjon, Maika Godal Dam, sitter også i UHR-styret. Hun vil aller helst at forslaget blir stoppet, men poengterer at det er et bredt forlik på Stortinget som har stemt gjennom forslaget.

— Men jeg tenker det er to ting vi kan gjøre med det. Det ene er å begrense antallet studenter dette gjelder gjennom lovprosesser, og jobbe for å få på plass flest mulige unntak. For eksempel Students at Risk-ordning. Det er fortsatt usikkert hvordan denne gruppa påvirkes.

Det andre poenget hun dro fram var at UHR bør fortsette å jobbe for å utsette innføringen av ordning.

Prorektor ved MF vitenskapelige høyskole, Kjetil Fretheim, sa seg enig i synspunktene som kom fram.

— Vi oppdager flere og flere sider av dette. Allerede nå har vi kostnader og utfordringer knyttet til dette. Derfor bør vi komme med en akutt melding til departementet om at vi strever med dette allerede nå.

Internasjonale studenter

Total forvirring om hva som skjer med skolepenger

Usikker på utsettelse

Rektor ved Norges Handelshøyskole, Øystein Thøgersen, var klar på at utdanningsinstitusjonene trenger ett år til skal de klare å implementere studieavgiften.

— Et poeng der er at alle andre land som har innført studieavgift har trengt den tiden, for eksempel Sverige og andre nærliggende land.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, var heller ikke positivt innstilt.

— Det er ulykksalig situasjon, rett og slett. Forslaget er dårlig gjennomtenkt og dårlig utredet. Spørsmålet er hvor mye prestisje som har det gått i denne saken fra Borten Moe og Kunnskapsdepartementet sin side. Jeg er litt skeptisk til om departementet kommer til å utsette dette, sa Mohn.

Rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Anne Borg, fortalt at hun fikk en realitetsorientering i møtet.

— Jeg innser at jeg har hatt et forenklet bilde av konsekvensene, og at det er at det har handlet mest om de internasjonale programmene. Men Bunæs sier egentlig at vi må se gjennom alt, fra årsstudium til bachelorprogrammer, for folk som burde betale. Det er klart at det er et uhåndterlig problem.

Endringslogg 21.02.23: Det sto opprinnelig at UHR-ledelsen skal i møte med Kunnskapsdepartementet senere denne uka. Det er nå endret til at UHR-ledelsen har bedt om et møte med departementet denne uka.