Internasjonale studenter

Total forvirring om hva som skjer med skolepenger

Ledere i universitets- og høgskolesektoren kaller situasjonen for uklar og beklagelig. Universitetet i Oslo vurderer å droppe høstens opptak.

En sektor i villrede: Viserektor Bjørn Stensaker sier UiO teller på knappene om de ikke skal ta imot internasjonale studenter i høst.
En sektor i villrede: Viserektor Bjørn Stensaker sier UiO teller på knappene om de ikke skal ta imot internasjonale studenter i høst.
Publisert

— Siden det er så mange uklarheter, vil vi i løpet av svært kort tid vurdere om vi skal kjøre et opptak i år eller ikke. Vi tenker også på de studentene som skal komme. Vi har lite informasjon å tilby dem. Det beste ville ha vært å utsette iverksetting av dette vedtaket, sier viserektor Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo (UiO).

Fakta

Skoleavgift

Regjeringen har vedtatt at det skal innføres skoleavgift ved norske universiteter og høgskoler for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits.

  • Fra høsten må denne kategorien internasjonale studenter betale for å studere i Norge.
  • Kunnskapsdepartementet har tatt utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av de som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
  • Totalt vil det frigjøre 2600 studieplasser til studenter fra Norge og EØS/EU-land.
  • Departementet tar utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner i skoleavgift, og de har fått tilsvarende kutt i sine budsjetter.
  • Solbergregjeringen prøvde det samme i 2014, men måtte trekke forslaget.
  • Forslaget krever lovendring, og dette er sendt på høring.

Fristen for internasjonale studenter til å søke seg til de ulike studieprogrammene gikk ut før statsbudsjettet ble vedtatt i Stortinget 14. desember. Da ble også innføring av skolepenger vedtatt. Noen uker før, 29. november, ble forliket mellom SV og regjeringspartiene klart.

Flere universitetsledere sier det er svært uklart hva internasjonale studenter må betale, hvilken informasjon de skal få og hvordan pengene skal kreves inn.

UiO: — Vanskelig

Bjørn Stensaker karakteriserer situasjonen slik:

— Den er vanskelig. Det er det ingen tvil om. Utfordringa er ikke så mye knyttet til å sette prislappen. Mer utfordrende er det å få etablert infrastrukturen rundt en slik innføring. Vi har ingen betalingsmekanismer på plass, og det er uklarheter om hvem som omfattes av skolepengevedtaket.

Internasjonale studenter virker så langt lite påvirket av at utdanning i Norge ikke lenger er gratis.

Khrono har innhentet tall fra NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NMBU og Universitetet i Stavanger. Søkertallene gir uttrykk for det samme, med ett unntak: Det er ingen nedgang i antallet søkere til høstsemesteret selv om skolepenger er innført.

— Vet ikke om vedtaket

Universitetet i Oslo (UiO) oppgir at det var 3758 søkere til fjorårets opptak og 4159 for 2023. Viserektor Bjørn Stensaker antar at mange søkere ikke har fått med seg at de må betale skolepenger. Viserektoren sier at universitetet kun hadde lagt ut informasjon om at skolepenger kunne bli innført, men at mer presis informasjon ikke fantes. Her var søknadsfristen 15. november, to uker før forliket mellom regjeringspartiene og SV.

— Mange søkere er nok ikke så opptatt av politiske prosesser. De er interessert i studieprogram og universiteter og henvender seg direkte til nettsidene, konstaterer Stensaker.

Utdanningsinstitusjonene vi har vært i kontakt med, oppgir samme forklaring: Internasjonale studenter søkte uten at det var klart for dem at det blir skolepenger.

HVL: — Ras av frafall

— Informasjonen om skolepenger har ikke nådd ut til søkerne ennå. Søkerne vet rett og slett ikke at denne avgiften er innført. Vi tror vi får et ras av frafall når de oppdager hva studiene vil koste, sier Anne-Grethe Naustdal, prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Anne-Grethe Naustdal er prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet.
Anne-Grethe Naustdal er prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet.

Ved HVL er det i praksis snakk om en økning av søkere. Her er det 1105 søkere til tre studieprogram. I fjor var det 1171 søkere, men da til fire studieprogram.

Naustdal har et ønske om nasjonale retningslinjer for fastsetting av pris. Det er konkurranse om søkerne. Hvis en institusjon setter en lavere avgift enn de andre, vil søkerne komme dit. De vurdere også om de greier å få alt på plass og om de greier å foreta opptaket.

— Vi vil gjøre alt for å få dette på plass, men det er krevende. Får vi hjelp nasjonalt og deler løsninger, så kan vi klare det, sier Naustdal.

NTNU: — Sterkt beklagelig

Flere universiteter og høgskoler prøvde å informere studentene på sine nettsider om hva som kunne komme til å skje. Ved NTNU, for eksempel, ble de internasjonale studentene informert om at det forelå et forslag om å innføre skolepenger fra høstsemesteret 2023. Og at en endelig beslutning var nær forestående.

Budskapet var: «Applicants from countries outside the EU/EEA/EFTA applying for a degree at NTNU starting in 2023 must be prepared to pay tuition fees.»

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU.
Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU.

Ved NTNU var det om lag 9245 søkere til studieplasser i fjor høst. I år er antallet redusert til 7315, men antallet er fortsatt høyt og høyere enn normalåret 2019. Søknadsfristen var 1. desember.

NTNU forventer ikke at antallet internasjonale studenter som faktisk takker ja til en studieplass, vil ligge på samme nivå som i fjor. Prorektor for utdanning Marit Reitan peker på tall fra Sverige og Danmark som tilsier at de må regne med en nedgang på minst 70 prosent fra tidligere år.

— Men dette må vi bare se an når den tid kommer.

Reitan sier de sitter med mange uavklarte spørsmål, både med tanke på prissetting og hvordan de skal kreve inn penger.

— Jeg synes også det sterkt beklagelig at våre studiesøkere må sitte i uvisse lenge etter at søknadsfristen har gått ut.

UiB: Ser hva som skjer

Heller ikke Universitetet i Bergen (UiB) har noen store svingninger i søkertall ennå. Etter søknadsfristen 1. desember kom det inn 3428. Året før var søkertallet 3519. Tallene inkluderer ikke kunst, musikk og design som har opptak 1. februar.

Prorektor Pinar Heggernes tror ikke den store søkermassen har fått med seg at det kommer en studieavgift og hvor stor den blir.

Pinar Heggernes er prorektor for utdanning ved Universitetet i Bergen.
Pinar Heggernes er prorektor for utdanning ved Universitetet i Bergen.

— Vi regner med at vi får et frafall på 80-90 prosent sammenliknet med det antallet vi vanligvis tar opp som er rundt 100. De fleste vil sannsynligvis ikke takke ja til studieplass når de blir klar over hva studiene vil koste.

Slår UiBs spådommer til, blir det et sted mellom 10 og 20 internasjonale studenter som til høsten dukker opp for å studere ved universitetet.

— De studentene som eventuelt får tilbud, får vite veldig seint hva det faktisk vil koste å studere her. Hadde de i utgangspunktet tenkt at det var gratis når de søkte, regner vi med at de fleste vil miste interessen. Vi tror at de færreste av nåværende søkere forstår at skolepengene kan bli et betydelig beløp.

Heggernes sier UiB i utgangspunktet er innstilt på å fortsette med opptak. Nå har folk allerede søkt og da kan det være mindre hensiktsmessig å stoppe dette løpet.

— Vi avventer hva avgiften blir og informerer søkerne da, og ser hva som skjer.

Vurderer satser

De fire BOTT-universitetene (UiB, UiO, NTNU og Universitetet i Tromsø) har nedsatt et utvalg for å finne ut hvordan studieavgiften skal beregnes. Det er ventet at de kommer med et forslag i månedsskiftet.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) opplyser til Khrono at de også jobber med problemene knyttet til innføring av skolepenger. Sist uke ble det arrangert et møte med rektorene fra medlemsinstitusjonene til UHR der temaet ble diskutert. UHR arbeider også med et notat som skal sendes til Kunnskapsdepartementet og Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

NMBU: Også økning i år

NMBU har ingen egen statistikk på om søkerne kommer fra EU eller utenfor. De opplyser at søkertallene har gått jevnt oppover de siste årene, og også for i år.

— Den informasjonen vi har gitt på søknadstidspunktet er at utdanning i Norge er gratis, men at det vil kunne bli en endring på det fra høsten 2023. Søkerne vil få mer informasjon om hva dette innebærer innen tilbud om studieplass sendes ut, og da vil vi også få et klarere bilde av hvordan skolepengene vil slå ut for søkere utenfor EU/EØS, skriver studiedirektør Ole Jørgen Torp i en e-post til Khrono.

UiS: — Mye er uklart

Universitetet i Stavanger (UiS) har 650 færre søkere sammenliknet med foregående år. De har fått inn 4385 søkere som vil studere til høsten, mens det var 5035 søkere året før. Fallet tror de skyldes at det var åpent for å søke i kun to uker. Før har studentene hatt en måned på seg.

Bjarte Hoem er seksjonssjef på Internasjonal seksjon ved Universitetet i Stavanger.
Bjarte Hoem er seksjonssjef på Internasjonal seksjon ved Universitetet i Stavanger.

— Ingen av tallene er påvirket av at skolepenger blir innført, sier seksjonssjef Bjarte Hoem.

Rett etter at søknadsfristen gikk ut, la de ut informasjon om at regjeringa har kommet med et forslag og at mer informasjon kommer i januar.

Hoem peker på at Stortinget har vedtatt budsjettet. UiS har fått et kutt som regjeringa mener tilsvarer det beløpet de skal tjene på skolepenger. Kuttet er på 7,5 millioner i ett semester i 2023 og totalt 30 millioner fra og med 2025. Mye er så uklart at Kunnskapsdepartementet må foreslå overgangsordninger, foreslår han.

— Hele sektoren venter

I likhet med UiOs viserektor ønsker Hoem at innføring av skolepenger blir utsatt ett år for å få tid til å lage nødvendig infrastruktur og ordninger. Hoem sier sektoren ikke kan kreve studieavgift før det faktisk er gjort en lovendring.

Det viktigste nå, ifølge Hoem, er å få en avklaring raskt fra Kunnskapsdepartementet om det blir eventuelle overgangsordninger eller ikke.

— Den må komme nå. Kan det bli ett år til med ordinært opptak? Trykker vi på knappen nå og gir søkerne beskjed om hva studiene vil koste dem, får vi antakelig en avskalling på over 90 prosent. Da har vi mistet alle studenten. Derfor sitter hele sektoren og venter på departementet før de går ut med beskjed til studentene.

Ris bak speilet fra statsråden

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe var derimot klinkende klar under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse nylig da Norsk studentorganisasjon tok opp spørsmålet om skolepenger.

— Her er et vedtak fattet, regjeringen, SV og FrP er for dette, dette blir gjennomført. Det er ikke fruktbart å ta opp denne debatten. Men hvis sektoren selv ikke klarer å finne ut av hvordan de skal sette pris, så kan jeg og departementet gjøre den jobben for dem i første omgang, var Ola Borten Moes svar.

Prorektor Marit Reitan ved NTNU sier politikerne må gjøre sine vurderinger, og de skal selvsagt rette seg etter de påleggene de får.

— Men det er klart at det er svært krevende å skulle innføre dette så raskt. Ikke minst er det uheldig at dette kommer på plass først etter at søknadsfristen har gått ut.

Prorektor Anne Grethe Naustdal ved Høgskulen på Vestlandet er enig.

— Det er tidkrevende å behandle alle søknadene og få silt ut de reelle. Dette er ganske håpløst og vi synes virkelig dette skulle ha blitt utsatt til 2024 slik at det hadde blitt gjort skikkelig. Det er synd at det ble innført så brått.

Powered by Labrador CMS