Fikk bli med i prøve­ordning for unge forskere og ble professor etter fire år

I 2015 innførte regjeringen innstegsstillinger som en prøveordning for å rekruttere særlig talentfulle unge forskere.

Dette er åremålsstillinger for kandidater med doktorgrad, der målet er fast ansettelse som førsteamanuensis eller professor i løpet av 6—7 år.

Etter en evaluering av ordningen, utført av konsulentselskapet Oslo Economics, har regjeringen bestemt seg for å videreføre den med noen endringer. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) fikk i oppdrag å utarbeide nye regler for innstegsstillingene, og disse ble sendt på høring 13. januar i år.

Professor etter fire år

I 2023 var det 116 ansatte i slike stillinger, ifølge en kartlegging som er gjort i forbindelse med evalueringen. Konklusjonen på evalueringen var at innstegsstillingene har gitt positive resultater og at institusjonene som har tatt i bruk ordningen, i stor grad er fornøyde. Likevel viste evalueringen at det er behov for en del endringer i ordningen.

Professor Silje Haus-Reve er den første ved Universitetet i Stavanger til å oppnå et slikt kvalifikasjonsopprykk gjennom ordningen, og også en av de første i landet som er blitt professor gjennom «tenure track», som ordningen også kalles. Hun ble ansatt på innstegsvilkår i 2020, og i 2022 ble hun ansatt i en fast stilling. To år senere, sommeren 2024, ble hun professor.

— En stor fordel med ordningen er at den gir forutsigbarhet og man vet hvilke krav man må oppfylle, sier hun.

Forskerforbundet ikke like entusiastisk, men heller skeptisk og mener innstegsstillingene bidrar til mer midlertidighet. Se kommentarer fra Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther lenger nede i saken.

Kun postdoktorer

Blant endringsforslagene som er sendt på høring, er at kun postdoktorer skal få innstegsstillinger, mens i dag kan også førsteamanuenser ansettes på innstegsvilkår.

En annen endring er at taket på 300 slike stillinger fjernes, og dessuten endres reglene slik at man kan få forlenget åremålsperiode ved sykdomsfravær eller permisjoner. I dag har ikke ansatte på innstegsvilkår råd til å bli syke, slik det gikk fram av et innlegg i Khrono i desember 2023.

HK-dir foreslår også å gjøre det tydeligere at de alminnelige kvalifikasjonskravene for førsteamanuensis eller professor må innfris gjennom innstegsløpet.

Debatt ● sile haus-reve

Innstegsstillingene må ikke skrotes

Mest innen økonomifag

Kartleggingen som Oslo Economics har gjort, viste at det er mest omfattende bruk av innstegsstillinger ved handelshøgskolene.

I 2023 hadde Handelshøyskolen BI og Norges handelshøyskole (NHH) 20 ansatte hver i slike stillinger.

Ved Universitetet i Stavanger er det kun Handelshøgskolen som benytter seg av ordningen.

Silje Haus-Reve påpeker at det også ligger en forpliktelse for arbeidsgivere som benytter seg av disse stillingene til å gjøre klart i sine budsjetter for fast ansettelse for de som gjennomfører løpet. 

— Dermed er det en godt beskyttet stilling, forutsatt at institusjonene holder sin del av avtalen, sier Haus-Reve.

I en kronikk i Khrono i 2021 argumenterte hun for å bevare innstegsstillingene, som svar på et innlegg fra ansatte ved NMBU som mente at disse stillingene burde skrotes fordi de fører til forskjellsbehandling og mer midlertidighet.

— Dette er for enkelt og man risikerer å rykke tilbake til start og fortsette bruken av kortere midlertidige postdoktorstillinger. Det vil øke konkurransen om å få innpass til fast stilling ytterligere og yngre internasjonale kandidater vil se etter bedre muligheter. Flere av fordelene innstegsstillingene gir oss vil forsvinne, skrev hun.

Uheldig, mener Forskerforbundet

— Vi har lenge vært skeptiske til innstegsstillinger fordi vi mener at de bidrar til mer, heller enn mindre midlertidighet, sier Steinar A. Sæther, leder av Forskerforbundet.

Han påpeker at midlertidigheten i universitets- og høgskolesektoren fortsatt er høy, høyere enn i arbeidslivet ellers, og at det er stor enighet om at den skal ned.

— Hvis innstegsstillingene trekker i motsatt retning, mener vi det er uheldig. Når taket på 300 stillinger nå foreslås fjernes, åpner det for at det kan bli enda flere i disse stillingene, sier han.

Han understreker likevel at det er ulike meninger om innstegsordningen blant medlemmene og at saken skal diskuteres i hovedstyret i april.

Debatt ● hansen, øygard, kjøbli

Innstegstillingen må skrotes