rettssak
Studenten ville ha erstatning for manglende turnusplass. Tapte i retten
En forskriften sier at OsloMet er ansvarlige for å finne turnusplass til studentene som studerer for å bli ortopediingeniør. Likevel mener tingretten at universitetet ikke er erstatningspliktig etter at en student ikke fikk plass.
En mannlig student saksøkte i høst OsloMet for å få erstatning fordi han ikke fikk turnusplass som ortopediingeniør.
En forskrift fra 2000 sier nemlig at studiestedet er «ansvarlig for å skaffe kandidater plass i verksted for gjennomføring av den praktiske tjeneste».
Uten den toårige turnustjenesten ville ikke studenten bli godkjent som ortopediingeniør, som utvikler proteser og andre hjelpemidler til mennesker som mangler eller trenger støtte til en kroppsdel.
OsloMet mente på sin side at de hadde gjort alt de kunne og ikke kunne pålegge private selskaper å gi en student en turnusplass mot deres vilje.
Saken ble behandlet i Oslo tingrett i oktober, og nå er dommen klar: OsloMet kunne ikke tvinge virksomheter til å ta inn studenter og kan dermed ikke holdes erstatningspliktig.
Følte seg hengt ut
Helt fra første studiedag hevdet studenten at han ble forskjellsbehandlet. I retten ramset han opp en rekke forhold som han mener bidro til at han fikk en vanskelig studietid.
Ifølge studenten ble han hengt ut av enkelte lærere foran klassen, uriktig beskyldt for å være frekk mot en pasient, glemt til muntlig eksamen og at han hadde blitt oppfordret til å slutte på studiet.
Det ble sendt flere tvilsmeldinger om studenten som gjorde at hans skikkethet ble vurdert, men saken ble senere avsluttet.
Problemene stoppet ikke der for den mannlige studenten som da var i slutten av 40-årene. Etter endt eksamen skulle han finne seg en turnusplass. Han tok kontakt med alle aktuelle virksomheter i Osloområdet, uten at han fikk napp.
Det var da han henvendte seg til OsloMet for hjelp. Svaret fra OsloMet var at de kunne bare oppfordre, ikke pålegge, virksomhetene å ta imot turnuskandidater.
Studenten kontaktet Helsedirektoratet, som i en e-post opplyste at OsloMet var ansvarlig for å skaffe kandidater turnusplass.
Kunne ikke flytte
OsloMet sendte deretter e-post til en rekke virksomheter for å høre om det var turnusplasser tilgjengelig, uten hell.
— Jeg har snakket med de ulike private verkstedene for ortopedi. Det er ikke det at det ikke finnes plasser, men de ønsker ikke å ansette ham, sa instituttleder Mari Klokkerud i sin vitneforklaring i Oslo tingrett, ifølge Nettavisen.
En del av søksmålet studenten anla handlet også om brudd på taushetsplikten fordi studenten mente OsloMets ansatte hadde brutt skadeerstatningsloven fordi det hadde oppstått rykter om ham i virksomhetene det var aktuelt å gjennomføre turnustjenesten hos. Studenten mente at dette var grunnen til at han ikke fikk turnusplass.
Det skal ha vært første gang at det ikke lyktes for universitetet å finne en turnusplass til en av studentene.
Klokkerud sa i retten at hele forskriften burde ha vært endret, noe universitetet også skrev i et brev til Helsedirektoratet i 2022.
Etter hvert koblet Helse- og omsorgsdepartementet seg på i saken. I et brev til studenten og hans advokat stadfestet departementet at OsloMet ikke kunne pålegge private klinikker å ta imot deres studenter, og at det kunne være behov for å revidere forskriften.
OsloMet sendte etter hvert ut en henvendelse til alle landets klinikker og fikk positive svar fra klinikker i Kristiansand og Ålesund, men studenten kunne av personlige grunner ikke flytte fra Oslo.
Ingen absolutt plikt
Retten kom altså fram til at OsloMet ikke kunne klandres for at studenten ikke fikk turnusplass. I dommen skriver tingrettsdommer Mathias Røer Falch at det vil innebære et inngrep i virksomhetenes næringsfrihet å ta imot turnuskandidater mot deres vilje.
Dommeren mener poenget underbygges av at kandidatene har krav på lønn i toårsperioden de har turnustjeneste.
«Det har, etter rettens syn, formodningen klart mot seg at departementet har vedtatt en forskrift som pålegger OsloMet et ansvar som det på grunn av legalitetsprinsippet ikke kan oppfylle», skriver dommeren, og legger til at ordlyden i forskriften er uheldig.
Falch mener at OsloMet ikke har noen absolutt plikt til å skaffe turnusplass til sine studenter, men han mener OsloMet har en bistandsplikt overfor sine studenter. Det vil si at universitetet, etter beste evne, skal yte bistand til studentene som ikke klarer å finne plass på egen hånd. Den plikten mener dommeren at OsloMet har oppfylt.
Hva gjelder påstanden om brudd på taushetsplikten, skriver dommeren at det ikke er bevist at ansatte ved OsloMet har gjort noe galt. Falch begrunner det med at studenten hadde vært i praksis i tre ulike virksomheter og at de hadde mulighet til å danne sitt eget inntrykk av ham. Dessuten er ortopediingeniørmiljøet lite, og det «fremstår ikke som usannsynlig at virksomhetene har snakket sammen om NN».
Slipper å betale
Som den tapende part i saken skulle studenten ifølge loven betalt sakskostnadene til staten, som i denne saken er anslått å være 64.750 kroner.
Men dommeren mener det er gode grunner for å la ham slippe.
For det første blir det påpekt at det var god grunn til å prøve saken for retten.
«Dette skyldes at ordlyden i forskriften § 5—1 — at OsloMet er ansvarlig for å skaffe kandidater turnusplass — gir et uriktig bilde av hva som er OsloMets plikter. Som det fremgår over, tilsier denne ordlyden isolert sett at OsloMet plikter å skaffe turnusplass til NN. Når det er staten som har utformet forskriften, bør ikke NN bære statens sakskostnader», skriver Falch.
Han legger til at saken også har velferdsmessig betydning for studenten og at styrkeforholdet mellom partene er skjevt.
Derfor er konklusjonen at partene dekker sine egne sakskostnader.
Endringslogg 22.11.2024, klokken 13.32: I ingressen skrev vi opprinnelig: «Forskriften til OsloMet sier at de er ansvarlige for å finne turnusplass til studentene som studerer for å bli ortopediingeniør». Det er ikke OsloMets forskrift, men Helse- og omsorgsdepartementets forskrift.