LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
skikkethet
Kjempet for å få tilbake vitnemålet — nå har han tapt i to rettsinstanser
Studenten fikk først utstedt vitnemål og godkjent autorisasjon som bioingeniør. Så kom kontrabeskjeden.
Publisert
Sist oppdatert
Saken startet i juni 2021 da studenten fikk utstedt vitnemålet som bevis på fullført bioingeniørutdannelse. Vitnemålet ble senere samme år brukt til å skaffe autorisasjon fra Helsedirektoratet.
To måneder senere kom kontrabeskjeden. Han var funnet uskikket til yrket av høgskolens skikkethetsnemnd og utestengt i ett år. Høgskolen har tidligere forklart at utstedelsen av vitnemålet var en feil som skyldtes en automatikk i systemet som en følge av at studenten oppnådde 180 studiepoeng.
Studenten saksøkte høgskolen for å gå omgjort vedtaket, men da saken kom opp i tingretten i fjor sommer, tapte studenten.
Nå er det klart at han heller ikke i lagmannsretten har fått medhold.
Khrono har av hensyn til studenten valgt å ikke opplyse hvilken utdanningsinstitusjon vedkommende studerte ved eller hvilken rettsinstans som behandlet saken.
— Erkjenner ikke feil
Sentralt i saken er studentens diagnose, Aspergers syndrom, som han fikk underveis i studiet, og tvilsmeldinger i forbindelse med praksisopphold.
Studenten har i tvilsmeldingene blitt beskyldt for å mangle samarbeidsevner, og fagpersoner har vært usikre på om han skjønner og tar innover seg beskjeder.
Advokat Per Aleksander Tønnessen hos Regjeringsadvokaten argumenterte i retten for at studenten i liten grad erkjenner feil og har en tendens til å bagatellisere de feilene som han faktisk erkjenner.
«Staten meiner NN tvillaust utgjer ein mogleg fåre for pasienttryggleiken. Feil i laboratorium kan ha fatale konsekvensar. Dei utfordringar NN har, vert kraftig forsterka av hans manglande sjølvinnsikt», står det i dommen.
Studenten og hans advokat, Per-Erik Gåskjenn, mener at det er formildende omstendigheter. De peker på at studenten også fått gode tilbakemeldinger i sine praksisopphold, at han har hatt god fremgang etter å ha fått påvist Aspergers syndrom og at han var sterkt preget under det siste praksisoppholdet, som til slutt førte til at han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk institusjon.
De mener han burde fått forsøke seg på et nytt praksisopphold når omstendighetene var bedre.
Mer moden i dag
Lagmannsretten har i sin konklusjon kommet fram til at tvilsmeldingene fra fagpersonene skal veie tungt. Den mener at vurderingen som ble gjort og som senere også ble bekreftet gjennom vedtak i den lokale klagenemnda og i Felles klagenemnd. er riktig.
Studenten og Gåskjenn har argumentert for at det finnes mange ulike typer jobber en bioingeniør kan gjøre, men lagmannsretten har landet på at det må forventes et forsvarlig nivå av selvinnsikt, selvstendighet og kommunikasjonsevne for å kunne være bioingeniør.
I dommen poengteres det at selv om han har funnet det bevist at det var slik studenten var da vedtaket ble fattet av klagenemndene, virker studenten å være mer moden og reflektert i dag.
Til tross for at studenten tapte saken, har retten kommet fram til at han ikke skal betale saksomkostninger.
I utgangspunktet skal staten dekke sakskostnader for tingretten, men ikke for lagmannsretten. Men dommerne falt ned på at saken har hatt stor velferdsmessig betydning for studenten og at skikkhetsvedtaket kom sent i studieløpet hans, og det har gjort at han har vært i en personlig og økonomisk krevende situasjon.
