Stipendiat med PTSD tapte søksmål mot NTNU

«Hele søksmålet er etter rettens vurdering, svakt fundert, både faktisk og rettslig. Påstandene om «seksuell trakassering … … er åpenbart grunnløse. Til tross for det har NN avslått et, etter rettens syn, svært rimelig forlikstilbud på 200 000 kroner».

Det skriver tingrettsdommer Endre Skjelbred Refsdal i dommen som ble avsagt i Oslo tingrett onsdag, i saken hvor en stipendiat saksøkte NTNU for blant annet maktmisbruk og trakassering.

NTNU, eller Staten ved Kunnskapsdepartementet som det formelt heter, ble blankt frifunnet, og stipendiaten må betale deres sakskostnader på til sammen 186.850 kroner.

I dommen skriver retten at den ikke har forutsetninger for å overprøve psykologens vurderinger av stipendiatens psykiske helse, og at den derfor legger til grunn at stipendiaten har psykiske plager som han trenger behandling for. Men:

«For at arbeidsgiver skal dømmes til erstatning og oppreisning må det imidlertid påvises et ansvarsgrunnlag i form av erstatningsbetingende handlinger eller unnlatelser som arbeidsgiver skal svare for. Det er ikke gjort i dette tilfellet» skriver dommeren.

Stipendiaten skriver i en e-post til Khrono at han vil anke dommen.

— Jeg mener det er viktig å kjempe for rettighetene til midlertidige ansatte ved NTNU, og håper denne saken vil føre til endringer ved universitetet, skriver han.

Arbeidsmiljø

Stipendiat skal ha fått PTSD på grunn av forholdene ved NTNU. Krever 1,6 millioner

Hvem har ansvaret for merarbeidet?

Sakens kjerne er spørsmålet om hvorvidt det er NTNU som har ansvaret for at stipendiaten har pådratt seg PTSD. Stipendiaten har anført at måten pliktarbeidet er organisert på er lovstridig, og at har ført til at han har arbeidet mye mer enn han egentlig skal. 

Til det bemerker retten i sin vurdering at arbeidsavtalen sa 25 prosent pliktarbeid i løpet av fire år, noe som tilsvarer ett årsverk, 1700 timer. Dommeren påpeker at den fremlagte oversikten over pliktarbeidet viser at stipendiaten så langt har gjennomført 1361 timer av det avtalte pliktarbeidet. I tillegg vises det til en e-post hvor kontorsjefen på instituttet gir beskjed om at pliktarbeidet anses som ferdig slik at stipendiaten kunne fokusere på graden sin.

«NN (stipendiaten, journ.anm.) har altså ikke utført mer pliktarbeid enn det som framgår av arbeidsavtalen, men mindre. Likevel har han blitt fritatt for ytterligere pliktarbeid. Etter dette er det ikke sannsynlighet at NN har blitt utsatt for «uheldige psykiske belastninger» i arbeidsmiljølovens 4—1 andre ledd eller brudd på arbeidsavtalen.»

Det pekes også på at stillingen er å anse som en særlig uavhengig stilling, og at stipendiaten derfor hadde «høy grad av faglig selvstendighet, og i stor grad selv styrte arbeidsdagen.»

«Selv om retten legger til grunn at NN utførte mye pliktarbeid og følte misnøye og stress som følge av dette, er det ikke sannsynliggjort at arbeidet ble organisert på en måte som medførte større belastninger enn det som objektivt sett var påregnelig. Dette gjelder selv om arbeidet ble betydelig mer omfattende enn de han var blitt forespeilet.»

Rettssak

NTNU avviser at de påla stipendiaten som saksøker dem for mye arbeid

Grunnløse og oppkonstruerte påstander

Stipendiaten påsto også å ha blitt utsatt for trakassering og utilbørlig atferd ved at veilederen og en av de ansvarlige i et emne han var assistent i, hadde opptrådt «på en invaderende, manipulerende og trakasserende måte».

Til det skriver retten at det «uklart hva som utgjør trakassering og utilbørlig atferd» i rettslig forstand ved det som har hendt.

Hva gjelder påstanden stipendiaten fremmet om seksuell trakassering, vises det til tre saker:

1: Den kvinnelige veilederen skal ha kjørt ham hjem etter en jobbmiddag, et hendelsesforløp stipendiat og veileder langt på vei forklarte seg helt likt om. Retten bemerker at det ikke er noe ved stipendiatens beskrivelser av hendelsen «som kan knyttes til oppmerksomhet av seksuell karakter.»

«Det er vanskelig å forstå hvorfor NN ut fra en objektiv vurdering, kan mene at han har blitt utsatt for noen form for seksuell trakassering.»

2: Veilederen skal ha hilst ham velkommen til en middag på en jobbreise ved å kysse ham på begge kinn, en vanlig hilsemåte i både hennes og hans hjemland. Til det bemerker retten at det er «ingen ting som tilsier at det var noe seksuelt betont eller av seksuell karakter» i veilederens handling. Veilederen selv husket i retten ikke hendelsen, men bestred heller ikke at det hadde skjedd.

3: Etter middagen slo veilederen følge med stipendiaten hjemover. Stipendiaten mener hun fulgte etter ham tilbake til hotellet, mens veilederen forklarte at hun som ung kvinne ikke ønsket å ferdes gatelangs i en fremmed by nattetid, og derfor slo følge ettersom stipendiatens hotell var på veien til hennes hotell.

Retten skriver at det etter stipendiatens fremstilling av hendelsen er uklart på hvilen måte han mener veilederen har utsatt ham for seksuell trakassering i dette tilfellet, og peker på at stipendiaten også her, i likhet med tilfellet hvor han ble kjørt hjem, har avkreftet at veilederen forsøkte å gjøre fysiske tilnærmelser.

Retten mener derfor at påstandene om seksuell trakassering «er åpenbart grunnløse og framstår som oppkonstruerte.»

Kan gå årevis i retten

Stipendiaten ba opprinnelig om erstatning for lidt og fremtidig tap, blant annet på grunn av nedsatt arbeidsevne, samt oppreisning. Ifølge kravene og beregningene som lå til grunn før rettssaken startet utgjorde dette til sammen rundt 1,6 millioner kroner. 

Men saken er delt i to: Første runde omhandler kun spørsmålet om hvem som har ansvar, så må en eventuell utmåling av erstatningen gjøres i en ny rettsrunde.

For dette er en sak som kan ende med å gå lenge i rettsvesenet. Under forhandlingene ble det antydet at begge parter kom til å anke dommen, dersom den var i deres disfavør. Det betyr at dommen nå sannsynligvis kommer til å ende i lagmannsretten, før det blir klart om det eventuelt blir en ny rettsrunde for å utmåle erstatning.

Tingrettsdommer Refsdal påpekte flere ganger under forhandlingene at dette ville være en voldsom merbelastning, spesielt for stipendiaten som besvimte og ble hentet av ambulanse under rettssakens første dag. Refsdal anmodet partene om å gjøre et forsøk på å komme til enighet seg imellom, noe de ikke klarte.

Endringslogg: Saken er oppdatert torsdag 30. mai klokken 13.35 med kommentar fra saksøkende stipendiat.