rettssak

Student felt for fusk på grunn av lik struktur med en annen oppgave

Tingrettsdommeren fant det ikke bevist at en student hadde fått tak i en oppgave han ble beskyldt for å ha plagiert. Dommeren mente likevel at studenten hadde fusket.

Ringerike, Asker og Bærum tingrett mener det er sannsynlig at studenten fikk tak i oppgaven selv om det ikke kan bevises.

Våren 2023 leverte en student ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) inn en oppgave han hadde jobbet med i tre uker. Oppgaven var en del av arbeidskravet på studiet som mannen begynte på høsten 2022. 

Da oppgaven rutinemessig ble kjørt gjennom et plagiatkontroll­verktøy, viste rapporten en tekstlikhet på 85 prosent med en annen oppgave levert i samme emne året før. 

Den mannlige studenten hevdet hardnakket at han ikke hadde fusket, men han ble verken trodd av den lokale klagenemnda ved universitetet eller Felles klagenemnd. 

Denne høsten tok han derfor saken til Ringerike, Asker og Bærum tingrett, men heller ikke her har han fått medhold for sitt syn på saken. Det kommer fram i en fersk dom, som stadfester utestengelsen på ett semester. 

Kjente ikke hverandre

I oppgaven skulle studenten programmere en applikasjon som skulle kjøres mot en database. Tanken var at applikasjonen skulle brukes til å planlegge eksamener og ajourføre eksamensresultater. 

Da universitetslektoren, som er ansvarlig for emnet, vitnet i retten fortalte han at arbeidskravet hadde hatt identisk ordlyd siden 2020, fordi oppgaveteksten ga mange muligheter for studentene som skulle løse oppgaven. 

I retten forklarte studenten at han hadde tatt utgangspunkt i et eksempel som ble gjennomgått i en forelesning da han skulle løse oppgaven. I oppgaven hadde han byttet ut de elementene som var relevant for oppgaven, og skrevet sin egen kode. Studenten var tydelig på at han verken kjente studenten han var anklaget for å ha plagiert eller hadde brukt oppgaven som mal. 

Også mannen som studenten skal ha kopiert av, vitnet i retten. Han bekreftet at de to ikke kjente hverandre og forklarte at han ikke hadde delt oppgaven med noen andre. 

«NN stilte seg uforstående til hvordan saksøker eventuelt kunne ha kommet i besittelse av oppgaven», står det i dommen.   

Påfallende store likheter

Tingrettsdommer Audun Rydmark slår fast at det er ingen grunn til å tvile på at denne forklaringen er riktig og at det ikke er lagt fram «objektive holdepunkter» for at studenten hadde tilgang til oppgaven han skal ha plagiert av. Han påpeker også at programmeringskodene ikke er identiske og derfor ikke kan sies å være klipt og limt fra en oppgave til en annen.

Likevel var det påfallende store likheter mellom oppgavene, skriver dommeren. 

Rydmark festet lit til forklaringen som emneansvarlig ga i retten. Her forklarte universitetslektoren at de to oppgavene hadde en lik struktur og samme rekkefølge på kodene. Begge oppgavene manglet også tekstkommentarer mellom kodene. Dette beskrev universitetslektoren som uvanlig. 

Han forklarte at det leveres mellom 60 og 90 oppgaver i emnet hvert år, og på grunn av oppgavetekstens generelle utforming har det ikke tidligere blitt registrert at to studenter på tvers av årskullene har brukt en så lik strategi for å løse oppgaven. 

Rydmark konkluderte med at det er «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for at studenten skal ha hatt medstudentens oppgave tilgjengelig og dermed har fusket. Han skriver i dommen at det er usannsynlig at likhetene kan ha skjedd helt uavhengig av hverandre.

Ny lov

I forrige uke omtalte Khrono et brev Kunnskapsdepartementet nylig har sendt ut til alle landets universiteter og høgskoler i kjølvannet av dommen fra Høyesterett i selvplagiatsaken. 

Departementets konklusjon er at det ber institusjonene om å vurdere om det er fattet vedtak etter at den nye universitets- og høgskoleloven trådte i kraft 1. august i år, som bør omgjøres til studentenes gunst i lys av dommen i Høyesterett.

I brevet skriver departementet at de ikke kan se at dommen gir grunn til å gå gjennom saker som var endelig avgjort før lovens ikrafttredelse. 

Også i denne dommen har tingrettsdommer Rydmark gått gjennom saken for å se om den nye loven og den ferske dommen fra Høyesterett spiller inn. Det kan Rydmark ikke se at den gjør. 

Han viser blant annet til at Høyesteretts uttalelser og den nye loven ikke har endret seg i de paragrafene som er aktuelle i denne saken. Dette var begge partene i saken enige i. 

Powered by Labrador CMS