tysker-vitsen
UiB tar selvkritikk for håndtering av tyskervits-sak
Dekan Bente Wold tar nå selvkritikk for håndteringen av krenket-sak ved Universitetet i Bergen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Torsdag kunne Khrono fortelle om professor Svein Larsen ved Universitetet i Bergen som vitset med tyske turister under en forelesning. En tysk student i auditoriet varslet om at vitsen opplevdes som en krenkelse — og fikk en beklagelse fra instituttlederen.
Professor Larsen føler seg på sin side krenket over at fakultetsledelsen har beklaget på hans vegne, og over at han har fått beskjed om å frastå fra slike ytringer.
Tar selvkritikk
Universitetet i Bergen tar nå selvkritikk for håndteringen. Dekan Bente Wold ved psykologisk fakultet, der professor Svein Larsen er ansatt, sa først til Dagbladet at de burde ha håndtert oppfølgingen av den ansatte annerledes.
Hun gjentar samme formulering overfor Khrono:
— For oss er det å viktig å sørge for at studentene våre har et godt læringsmiljø. Hvis studenter sier at de føler seg krenket, er vi nødt til å ta det på alvor, skriver Wold i en e-post.
— Når det gjelder denne konkrete saken, må vi nok erkjenne at vi burde håndtert oppfølgingen av den ansatte annerledes. Ved et universitet er det full ytringsfrihet. Ulike meninger og ytringer gir oss ny innsikt og kunnskap, noe som er midt i kjernen av oppdraget vårt. Dialogen vi har med våre ansatte, tar vi direkte med dem, og ikke gjennom mediene, skriver hun.
Helomvending
Det er andre toner enn de rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ga uttrykk for i Khrono fredag.
Da sa Olsen at han ikke vil beklage håndteringen av saken. Han sa at ansatte må finne seg i reaksjoner dersom man har opptrådt utilbørlig.
— Det er forskjell på en ansattrelasjon og studenter. Dersom man har opptrådt utilbørlig på en eller annen måte må man finne seg i at det kan komme reaksjoner. Så kan man diskutere reaksjonene. Men å få en reaksjon er ikke nødvendigvis krenking av en ansatt, det må man finne seg i, sa han.
Olsen sa videre at han ikke er mot heftige faglige diskusjoner, men at de må ha et formål.
— Det jeg synes det er viktig å si, er at man på et universitet har ytringsfrihet. Men vi har mer enn det, vi har veldig stor takhøyde for meningsutveksling, fordi meningsbryting er viktig for ny innsikt og kunnskap, sier Olsen, og peker på at det kan være heftige faglige diskusjoner, med til dels steile fronter.
— Men meningsbrytingen har et formål: Å komme til ny innsikt. Konteksten her er viktig. En tyskervits er vanskelig å si at har et formål, sier Olsen.
Det har ikke lykkes Khrono å få en kommentar fra dekan Bente Wold lørdag.
(Saken er oppdatert søndag 28.6.2020 kl.15.26 med at dekan Wold gjentar formuleringene hun først ga til Dagbladet til Khrono).
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024